Barnevakt

Mor89

Betatt av forumet
Marsboerne 20 18
må nesten bare spørre, litt langt innlegg

Når dere andre mammaer skal ha barnevakt (deres egen foreldre er utelukket/vil ikke passe), bruker dere da venner som tilbyr seg?
Jeg har masse tilbud av folk rundt meg, men har aldri benyttet meg av det.
Jeg har en tanke om at dersom venner skal passe, så må de både forstå hva barnet sier og barnet skal være så trygt at det ønsker å bli plukket opp/bært av den vennen. Per nå er nok ikke barnet mitt så tygg på mine venninner. De kan leke sammen osv, men plukker de henne opp er det straks protester. I mitt hodet mener jeg at hun ikke er trygg nok til overnatting/legges av andre.
Vi skulle virkelig ønske vi kunne ha tatt oss en middag/kino ute. Hun er snart to og vi har hatt svært lite pass. Besteforeldre har passet en time her og der ved krise.

Er jeg bare veldig sær? Hørte her om dagen Noen som leverte barnet sitt hos noen barnet aldri hadde vært hiemme hos før og de ble forsinket fordi de måtte bruke tid til tilvenning før de dro fra barnet. Sånt skulle jeg aldri funnet på, men kanskje det er sånn de fleste mennesker løser det. Jeg aner ikke. Innimellom lurer jeg på om jeg fører til at barnet ikke stoler på andre fordi jeg nekte det å få muligheten til å være med andre alene. Hun går i barnehagen, brukte god tid til tilvenning og hun stooortrivdes/var trygg raskt :-)

Jeg ser at når vi vente nummer to kanskje det kanskje være mulig at vi vil ha behov for barnevakt.
Tenker stadig vekk på dette og lurer da fælt på hva andre gjør. Føler "alle" har barnevakt og når mannen min var på fest en dag flirte folk over at vi fortsatt delte oss ved selskaper vi er invitert i
 
Du gjør helt riktig! :) jeg har ikke noe imot å la min venninne passe vesla mi en stund på dagen. Men hun er trygg på henne! Hadde hun ikke vært det hadde det jo ikke kommet på tale at hun ble brukt som barnetvakt (har generelt et veldig trygt barn som er fortrolig med de fleste). Syns folk er så opptatt av å ha fri fra barna sine. Har de ikke fått barn for å være sammen med de da? [emoji14]
Hvis du ønsker å ha en kveld på date med kjæresten din så velg en venn som har lyst, bruk tid på å bli kjent sammen. Hun blir fortere fortrolig med en annen person ved at du er til stede og viser jenta di at dette er en trygg person enn at de skal være så mye alene ;-) så kan de kanskje ha en time eller 2 sammen alene en gang på dagtid hvor hun er opplagt, før dere skal på date? :-)
 
må nesten bare spørre, litt langt innlegg

Når dere andre mammaer skal ha barnevakt (deres egen foreldre er utelukket/vil ikke passe), bruker dere da venner som tilbyr seg?
Jeg har masse tilbud av folk rundt meg, men har aldri benyttet meg av det.
Jeg har en tanke om at dersom venner skal passe, så må de både forstå hva barnet sier og barnet skal være så trygt at det ønsker å bli plukket opp/bært av den vennen. Per nå er nok ikke barnet mitt så tygg på mine venninner. De kan leke sammen osv, men plukker de henne opp er det straks protester. I mitt hodet mener jeg at hun ikke er trygg nok til overnatting/legges av andre.
Vi skulle virkelig ønske vi kunne ha tatt oss en middag/kino ute. Hun er snart to og vi har hatt svært lite pass. Besteforeldre har passet en time her og der ved krise.

Er jeg bare veldig sær? Hørte her om dagen Noen som leverte barnet sitt hos noen barnet aldri hadde vært hiemme hos før og de ble forsinket fordi de måtte bruke tid til tilvenning før de dro fra barnet. Sånt skulle jeg aldri funnet på, men kanskje det er sånn de fleste mennesker løser det. Jeg aner ikke. Innimellom lurer jeg på om jeg fører til at barnet ikke stoler på andre fordi jeg nekte det å få muligheten til å være med andre alene. Hun går i barnehagen, brukte god tid til tilvenning og hun stooortrivdes/var trygg raskt :-)

Jeg ser at når vi vente nummer to kanskje det kanskje være mulig at vi vil ha behov for barnevakt.
Tenker stadig vekk på dette og lurer da fælt på hva andre gjør. Føler "alle" har barnevakt og når mannen min var på fest en dag flirte folk over at vi fortsatt delte oss ved selskaper vi er invitert i

Skjønner deg veldig godt og tenker helt likt som deg. Jeg hadde aldri overlatt barnet mitt til noen som barnet ikke var helt komfortabel med. Vi er heldige og har besteforeldre og tanter og onkler som stiller opp, men vi ventet lenge med det også fordi jeg ikke var komfortabel og sikker på at småen følte seg trygg.

Det kan være lurt å tenke langsiktig, og la barnet få bli godt kjent med potensielle barnevakter sånn at det på sikt blir trygt. Dere trenger muligheten til å være kjærester og gå ut i ny og ne, så man kan begynne i det små. Kanskje passe i én time mens dere er tilgjengelige hvis det ikke skulle gå? Et barn vil også oppføre seg litt annerledes når foreldrene ikke er til stede, så det kan godt hende at det hadde gått veldig mye bedre enn dere er redd for :) Det kan være sunt å utfordre både dere selv og barnet litt, men så klart i små porsjoner av gangen :)
 
Vi har lite besteforeldre tilgjengelig, så har sjelden barnevakt. Brukte ei venninne en gang, da som overnattingspass. Det gikk helt fint, for jenta mi kjenner henne godt fra før av og elsker å besøke henne :-) hvis ikke hadde vi aldri levert henne ifra oss :-)
 
Jeg bruker kun barnevakter som barna er trygg på. Før hadde jeg flere barnevakter og det var lett og få barnefri. Nå har de fleste av de faste barnevaktene fått barn selv eller er opptatt med egene liv så det er veldig vanskelig å få barnevakt. Jeg har prøvd en gang å ha en nevø til å passe dem noen timer hjemme mens barna sov. Minste våkent og fikk panikk for han kjente ikke barnevakten godt nokk. Den tabben gjør jeg aldri igjen.
Min annbefaling er å bruke noen som barnet er trygg på. Men hvis du forklarer situasjonen for besteforeldrene så er jeg sikker på at de er veldig villig til å passe gullet. kjærestetid er kjempeviktig. Man må ikke glemme å være kjærester. Det er ikke bra for verken dere eller barna. Og jeg tenker ikke på bare kjærester i hjemmet. Men det å kan gå ut på en date og slappe av uten å ringe hjem hvert 5 minutt for å sjekke
 
Jeg er helt enig i denne fremgangsmåten. Det er bare besteforeldre som får passe mitt barn, de stiller heldigvis opp når som helst, vi er veldig heldige. Jeg er en smule hysterisk, men har sett så mye rart m tanke på barn som blir plassert hos alle mulige så at det er helt utelukket for oss. Men, når det er sagt så er det jo opp til barnet tenker jeg, hvem barnet er trygt nok på, vil akseptere å få trøst av om det våkner opp og er redd osv... Og noen barn har mange de er trygg på, andre barn er mer skeptiske.
 
Tusen takk for alle svar
Jeg tror nok kanskje jeg skal forsøke tipset om å finne en eller to som er potensielle og bruke god tid på at barn og venn skal bli godt kjent før vi overlater alene.
Etter at barnet kom til verden går tiden stort sett til familien, møter jeg venner er det en gang i blant alene, uten barn, når pappaen er hjemme.
Godt å vite at det ikke bare er meg det er noe galt med. Føler meg sykelig opptatt av hennes trygghet. Jeg får stadig bemerkninger "stoler du ikke på meg" fra venner men jeg må bare stole på mammahjertet.
Takk igjen for svar. Nå skal jeg få alliert meg med noen Hadde vært godt nå som vi venter en til og ha muligheten til avlastning en gang i fremtiden ✨
 
Her er det kun besteforeldre som får passe toåringen. Hadde aldri overlatt henne til noen hun ikke er 100% trygg på, så jeg syntes du ikke er sær i det hele tatt. Toåringen min har heller aldri sovet en natt borte fra meg, så jeg tenker det er noe vi må begynne å trene litt på nå som nummer to er på vei. Da er det kun mine foreldre jeg føler meg komertabel nok med å la henne være alene om natten da vi har sovet mye der og ikke hos svigers :) så stå på ditt, og ikke gjør noe du eller barnet ditt ikke er klar for;)
 
Back
Topp