må nesten bare spørre, litt langt innlegg
Når dere andre mammaer skal ha barnevakt (deres egen foreldre er utelukket/vil ikke passe), bruker dere da venner som tilbyr seg?
Jeg har masse tilbud av folk rundt meg, men har aldri benyttet meg av det.
Jeg har en tanke om at dersom venner skal passe, så må de både forstå hva barnet sier og barnet skal være så trygt at det ønsker å bli plukket opp/bært av den vennen. Per nå er nok ikke barnet mitt så tygg på mine venninner. De kan leke sammen osv, men plukker de henne opp er det straks protester. I mitt hodet mener jeg at hun ikke er trygg nok til overnatting/legges av andre.
Vi skulle virkelig ønske vi kunne ha tatt oss en middag/kino ute. Hun er snart to og vi har hatt svært lite pass. Besteforeldre har passet en time her og der ved krise.
Er jeg bare veldig sær? Hørte her om dagen Noen som leverte barnet sitt hos noen barnet aldri hadde vært hiemme hos før og de ble forsinket fordi de måtte bruke tid til tilvenning før de dro fra barnet. Sånt skulle jeg aldri funnet på, men kanskje det er sånn de fleste mennesker løser det. Jeg aner ikke. Innimellom lurer jeg på om jeg fører til at barnet ikke stoler på andre fordi jeg nekte det å få muligheten til å være med andre alene. Hun går i barnehagen, brukte god tid til tilvenning og hun stooortrivdes/var trygg raskt
Jeg ser at når vi vente nummer to kanskje det kanskje være mulig at vi vil ha behov for barnevakt.
Tenker stadig vekk på dette og lurer da fælt på hva andre gjør. Føler "alle" har barnevakt og når mannen min var på fest en dag flirte folk over at vi fortsatt delte oss ved selskaper vi er invitert i
Når dere andre mammaer skal ha barnevakt (deres egen foreldre er utelukket/vil ikke passe), bruker dere da venner som tilbyr seg?
Jeg har masse tilbud av folk rundt meg, men har aldri benyttet meg av det.
Jeg har en tanke om at dersom venner skal passe, så må de både forstå hva barnet sier og barnet skal være så trygt at det ønsker å bli plukket opp/bært av den vennen. Per nå er nok ikke barnet mitt så tygg på mine venninner. De kan leke sammen osv, men plukker de henne opp er det straks protester. I mitt hodet mener jeg at hun ikke er trygg nok til overnatting/legges av andre.
Vi skulle virkelig ønske vi kunne ha tatt oss en middag/kino ute. Hun er snart to og vi har hatt svært lite pass. Besteforeldre har passet en time her og der ved krise.
Er jeg bare veldig sær? Hørte her om dagen Noen som leverte barnet sitt hos noen barnet aldri hadde vært hiemme hos før og de ble forsinket fordi de måtte bruke tid til tilvenning før de dro fra barnet. Sånt skulle jeg aldri funnet på, men kanskje det er sånn de fleste mennesker løser det. Jeg aner ikke. Innimellom lurer jeg på om jeg fører til at barnet ikke stoler på andre fordi jeg nekte det å få muligheten til å være med andre alene. Hun går i barnehagen, brukte god tid til tilvenning og hun stooortrivdes/var trygg raskt
Jeg ser at når vi vente nummer to kanskje det kanskje være mulig at vi vil ha behov for barnevakt.
Tenker stadig vekk på dette og lurer da fælt på hva andre gjør. Føler "alle" har barnevakt og når mannen min var på fest en dag flirte folk over at vi fortsatt delte oss ved selskaper vi er invitert i