barnets soveplass - alene el sammen med oss?

NinaBeate88

NinaBeate88

*jente nov-12* *venter en liten i des-14*
hei.. jeg har tenkt litt på hvor barnet skal sove når det kommer til verden :) veit det er mange som har sengen inne på foreldrenes soverom.. men de kan vel sove alene også? var min veninne som fikk meg til å tenke på dette, ho lar bebyen sove på eget rom :)

jeg skal amme (om jeg får det til da) og ut fra en annen venninnes erfaring, ble babyen veldig urolig og ville ha mat hele tiden når han låg på foreldrenes soverom. hadde vist noe med at babyen kan lukte mat? dette stoppa opp og babyen sov som han skulle da de flyttet han inn på annet rom..

så hva tenker dere å gjøre? :)
 
Skal nok ha babyen inne hos oss i starten og så flytte babyen inn på eget rom etterhvert . Gjorde den med datteren og det fungerte veldig bra for oss , så slipper babyen og vekke store søster mitt på natten vis den er sulten eller trenger nærhet for rommene er rett ved siden av hverandre pluss at da slipper jeg og stå opp og kle på meg for hver gang det er noe da er det bare å sitte på senge kanten og så er jeg hos babyen , jeg synes det er det enkleste for meg men du får bestemme hva som passer for dere .
 
Som sist skal jeg ha babyen inne i egen seng på vårt soverom. Jeg har ikke tenkt å tussle leiligheten igjennom hver gang jeg skal amme på natten, da er det lettere å bare løfte babyen over i sengen-amme og ligge han tilbake i egen seng uten å gå en meter. Spare tid og krefter der man kan ;-)

For oss er det tryggest å ha babyen på vårt soverom, både for oss og babyen tenker jeg :-) Det er også veldig kjekt å ha babyen i nærheten, og så tenker jeg at det må være en trygghet for den lille å høre vår pust og merke nærheten til foreldrene sine. Og så er det vel anbefalt å ha babyen på samme soverom som foreldrene det første leveåret med tanke på krybbedød mener jeg å ha lest ett sted.

Folk gjør så mye forskjellig og man må finne ut hva som passer hver familie best :-)

 
Vi hadde snuppa på eget rom fra første natten av. Men hun ville jo ikke sove i sengen sin da, så jeg sov inne sammen med henne de 5 første ukene. Etter det var det ikke noe problem. Da sov hun nesten natten rundt (en flaske og sove videre) så det fungerte utmerket. Snuppa vil ikke sove sammen med oss nå heller :-P
 
Blir nok samsoving på oss! Gjorde det sist og det funket veldig bra.. Etterhvert ble det litt kombinasjon, at han ble lagt i sin egen seng og når han våknet for mat sov han sammen med meg resten av natten.. Han var en skikkelig kroppskontakt-baby så han sov best når han fikk sove inntil meg.. Dessuten var jeg så trøtt på natta at jeg bare sovna mens vi ammet..

Tror uansett det her er noe man må se litt ann når babyen kommer! Noen babyer syns det er streit å sove for seg selv, mens andre MÅ ha masse kroppskontakt, man finner ut hva som funker best :-)
 
Well, spørs kva "type" unge du får. Eg har to vidt forskjellige, begge begynte med å sove i seng på vårt rom. Nr 1 flytta me fint inn på eget rom etter 3 mnd, og har blitt der sidan. Nr 2 er no 3 år og søv fortsatt i senga vår. HEILT umulig og få til noko anna, med mindre tjorer ho fast i senga si.
Akk, må visst få det til før nr 3 kjem, kjenner eg.. *slitsomt*
 
Jeg regner med det blir slik det var med snuppa vår:-) hun sov i sengen sin på vårt rom til hun var 1,5år (hadde ikke ledig rom før da)
for vår del var dette helt fint, når hun var helt liten tok jeg henne opp i sengen vår og ammet og la hun på plass i sin seng igjen, hun våknet ikke for å få mat mer enn en gang pr natt og det må enn nesten regne med:-)

Når vi sluttet med natt-amming tok sambo henne opp og trøstet om natten og la henne igjen, dette tok ca 3 dager med skriking i 1-2 pr natt (på det tidspunkte hun brukte å få mat/kos) men så forstod hun at det ikke hjalp og at hun ikke fikk komme til meg og da sov hun hele natten.

etter hvert har kommet opp i sengen til oss om natten når hun har våknet, og det gjør hun enda selv om hun sover på eget rom.. dette er ikke hver natt men har ikke hjerte til å si nei når hun våkner og vil inn til oss
 
kan jo prøve ut begge deler så klart :) fungerer ikkje det eine så prøve det andre :) tenker at det er jo greit å ha det på eg eget rom, siden en skal amme. Mannen min skal jo tidlig opp, og da er det jo greit å amme på et annet rom, så en slipper så mye lyder og lys fra lampe.

jeg er ikke så fan av at ungene sover i samme seng som foreldrene, så blir isåfall egen seng på vårt rom :)
 
Skal samsove de første mnd! :) 

Etterhvert skal han over i sprinkelseng! :) 
 
mannen skal vi ikke ta hensyn til, han har sine rutiner, det har ikke babyen! Har mannen et problem med det, så får han faktisk løse det selv..
Å skru på lys er en uting iforhold til natt amminga. ungen kan innbille seg at det er dag i stede for å legge seg å sove igjen. En baby som dier lager lite lyd. Vi må heller ikke glemme at disse søte små skapningene som vi bærer på er vandt med mange lyder rundt seg hele tiden, di er også vant med å ligge trangt, godt og varmt. å legge dem rett på eget rom kan være veldig skremmende. Har hatt alle guttene oppi foreldre sengen og ammet dem liggende, dette kan mor og baby fint og fort sovne av!
Noen mener dette øker faren for krybbe død andre mener helt motsatt.. JM sa til meg at det er fint og nært samtidig som det styrker båndene mellom foreldre og barn. Men bruk egen babydyne til barnet og flytt det litt opp mot hodegalven så det ikke legger seg godt under foreldre dynen. 
Kalt å bytte som midt på vinteren..
 
Begge ungene lå sammen med oss på foreldrerommet til de var ca 1 år gamle. Storesøster flyttet på eget rom etter det og lillebror flyttet etterhvert på rom med henne. På vårt soverom har ungene både ligget i egen kurv/ sprinkelseng til å begynne med på natta og etter første nattamming har de stort sett ligget i foreldresengen.

Det føles nok godt og trygt for de små å ha den gode kroppskontakten som samsoving gir og høre pusten fra hverandre i soverommet. Det hender ofte at de kommer til oss i senga hvis de sover urolig, våkner av mareritt el.l, og de roer seg bestandig godt i senga sammen med oss.

Minsemann som kommer, vil også få ligge sammen med oss på rommet. Mulig vi blir 5 stykker til tider i dobbeltsenga, men da får vi heller supplere med en madrass på gulvet, evt en rammemadrass. Ser det an. Ungene blir aldri nektet å få komme opp til oss i senga. Kan ikke nekte dem den gode tryggheten det er. Spesielt når de går i barnehage og får mindre og mindre tid med oss foreldre (ettermiddagene er jo så altfor korte) Da kan det være godt å ha den kontakten om natten, selv om man sover. Hvis man tenker tilbake på tidligere tider, er det jo dette som er det eneste naturlige, å ha barna sammen med seg.

En annen stor fordel med å være på samme rom når man ammer er jo å slippe å stå opp og gå til et annet rom, da våkner man som regel - hvertfall jeg. Da er det mye lettere å bare slenge ut puppen ved behov og sove videre ;) Jeg tenker at alle finner ut nor som fungerer for dem selv. Dette har ihvetfall fungert kjempefint for oss.
 

Hanne2 skrev:
mannen skal vi ikke ta hensyn til, han har sine rutiner, det har ikke babyen! Har mannen et problem med det, så får han faktisk løse det selv..
Å skru på lys er en uting iforhold til natt amminga. ungen kan innbille seg at det er dag i stede for å legge seg å sove igjen. En baby som dier lager lite lyd. Vi må heller ikke glemme at disse søte små skapningene som vi bærer på er vandt med mange lyder rundt seg hele tiden, di er også vant med å ligge trangt, godt og varmt. å legge dem rett på eget rom kan være veldig skremmende. Har hatt alle guttene oppi foreldre sengen og ammet dem liggende, dette kan mor og baby fint og fort sovne av!
Noen mener dette øker faren for krybbe død andre mener helt motsatt.. JM sa til meg at det er fint og nært samtidig som det styrker båndene mellom foreldre og barn. Men bruk egen babydyne til barnet og flytt det litt opp mot hodegalven så det ikke legger seg godt under foreldre dynen. 
Kalt å bytte som midt på vinteren..

 

Hanne2 skrev:
mannen skal vi ikke ta hensyn til, han har sine rutiner, det har ikke babyen! Har mannen et problem med det, så får han faktisk løse det selv..
Å skru på lys er en uting iforhold til natt amminga. ungen kan innbille seg at det er dag i stede for å legge seg å sove igjen. En baby som dier lager lite lyd. Vi må heller ikke glemme at disse søte små skapningene som vi bærer på er vandt med mange lyder rundt seg hele tiden, di er også vant med å ligge trangt, godt og varmt. å legge dem rett på eget rom kan være veldig skremmende.

vi må jo hansyn til hverandre mener jeg da.. det blir jo automtisk lyder når en går/ flytter på deg, bevegleser i senga o.l som kan vekke hverandre.. jeg våkner veldig lett av sånt.. så ja jeg kommer til å ta hensyn..ellers blir jo alle trøtte...

jeg ser ikke for meg å ha ho sovende i samme seng som oss uansett.. men kanskje heller om morgon som morgenkos.. skal høre litt med jordmor, men de blir jo fort vant til å ligge alene viss en gjør det fra starten av tenker jeg da.. viss jeg skal ha babyen på soverommet kommer senga til å stå ca 1 m fra min side av senga :)

venninna mi bruker babycall med kamera, så da ser ho babyen viss det skulle være noe. virker kjekk :)
 
Vi kommer til å ha babyen hos oss de første månedene.
Vet ikke hvor lenge enda, men til jeg er ferdig med natte amming
 
Jeg tror faktisk vi skal ha babyen på eget rom helt fra begynnelsen av. Grunnen er at jeg vet jeg ikke kan amme, derfor må jeg liksom opp å gå noe uansett og rommene er vegg i vegg så det er ikke lange biten! Da slipper vi også kanskje å slite med å få barnet ut av rommet igjen om 1 år eller 2... MEN vi får nå se da, når først babyen er her, om jeg klarer å ha den så langt unna ;)
 
Kommer til å ha henne på rommet vårt i vugge/vognbag i starten. Men kjenner jeg meg selv rett blir det endel samsoving <3 Men det kommer som sagt helt an på barnets behov. I hodet mitt blir jo nr to helt lik nr 1, men regner med jeg får meg en overraskelse der ;)
 
Har ikke så mye valg her, bor i en 2-roms for øyeblikket  ville nok uansett hatt han inne hos meg den første tiden da.
 
Her kommer han til å sove i vuggen sin inne hos oss.

Storebror sov inne hos oss til han var 6/7 måneder, og det passet oss veldig bra.
Kunne aldri fallt meg inn å ha han på et annet rom når ammingen er på "topp", 
det høres bare stress ut..
 
Vi samsov med første, men planen er å ha nr 2 inne på vårt rom i egen seng i starten. Jeg MÅ få til å holde meg våken ved amming :P Vil ikke ha det slik at h*n forsyner seg selv om natta når det måtte passe. Det endte i sovestyr frem til han var 1 år for vår del.. :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp