Barnerommet - hjelp!

Livmorregnskap

Livmorregnskap
Vi skal pusse opp gjesterommet og lage det til lille tassen sitt soverom. Men skulle gjerne ha satt inn en IKEA Brimnes dagseng slik at vi fremdeles kan ha gjester til overnatting (selv om den tar litt plass).
Å ha en ekstra soveplass for en voksen er jo også kjekt hvis en blir syk og man ikke ønsker å sove sammen? Vi bor på en 3-roms (70kvm) i Oslo og all plass må utnyttes!

Hadde noen av dere behov for å sove på et annet rom enn m samboer/ektefelle under den første tiden?
Hvis vi alle tre alltid sover sammen vil vi vel alle bli veldig slitne og trøtte mtp nattevåk/amming?
 
Vi har alltid sovet sammen mor, far og baby, ikke noe problem. Men vi lar ikke babyen få noe eget rom før den er et par år da (og yngste flyttet da bare inn til eldste)

Vi er i prosessen med å lage barnerom nå, men til han som blir sju. For at de skal få hvert sitt. Babyen har ikke noe med dette å gjøre, vi lager rom til ham, og deretter henne. Babyen får sove hos oss, så ser vi hva vi gjør om et par år, om den flytter inn til søsteren, eller om hun da får et større og babyen dette de to nå deler.
 
Her sov snuppa i egen seng på rommet vårt i ca 8 mnd, så flyttet hun inn på rommet sammen med storesøster (som bor hos oss 50%). Pappaen sover gjennom jordskjelv, så null problem å dele rom. Jeg har vært den som har stått opp med henne hele veien, og om det var en fryktelig dårlig natt så kunne vi alltids gå ut i stuen f.eks :-)
 
Vårt fremtidige barnerom er gjesterom nå og kommer til å være gjesterom så lenge vi bor der vi bor nå :-) jeg sover dårlig uten kjæresten men vi skal ha en større seng. Ser heller ikke for meg at babyen kommer til å flytte i eget rom før 1 1/2 -2 år.. vi har god plass på vårt soverom også. Men rommet blir nok innredet som litt lekerom og sånn før det for å avlaste stua
 
Babysengen sto på soverommet vårt til hun var nesten 1år. Da var både hun og jeg klar for at hun fikk eget rom. Det har sjelden vært bruk for at noen la seg i gjestesenga, i såfall var det i ganske "ekstreme" tilfeller der vi ville unngå smitte ved influensa, eller en dårlig natt for baby, og en pappa som må få litt søvn før han må tidlig opp på jobb.

Man kan se for seg alle slags muligheter og legge planer, men når babyen kommer er da du virkelig forstår hvordan du vil ha det ;)
 
Denne her får ikke egen seng på vårt rom nå. Vi har samsovet med de to første, og det gjør vi med denne også
 
Jeg og den lille samsov til hun begynte å rulle rundt, da måtte hun opp i vogga, da senga vår står midt i rommet:/ I denne perioden sov mannen på gjesterommet. Han sover veldig lett og beveger seg mye (har til tider en del vondt i ryggen), og da ble dette løsningen:-) Han var mer uthvilt og kunne avlaste meg mer på ettermiddags- og kveldstid:-) Hun fikk eget rom da hun var 6 1/2 mnd, da var det ikke forsvarlig å ha henne i vogga og senga var satt opp på barnerommet og måtte bli skrudd fra hverandre for å flyttes. Var veldig herlig å få rommet for seg selv da:-)
 
Her sover 2-åringen fortsatt på samme rom som oss (pga vi ikke har soverom i samme etg), men satser på at vi blir ferdig med å pusse opp rommet hans i løpet av helgen, slik at han flytter på eget rom i løpet av uken. Han har alltid sovet i egen seng. Har aldri vært noe problem i fht. nattevåk. Han er ørebarn og har vært mye våken på nettene, så etter jeg sluttet å amme har pappan vært veeeeeldig flink å ta han på natten :)
 
Vi har hatt ekstra seng på barnerommet til forrige og skal ha nå og... Alle sover bedre hvis man får litt fred av og til... gjelder og baby... Hvis en av oss er forkjøla så gær vi inn dit.. Hvis ett av barna er syke så kan en av oss sove på rommet dems .. et must Spør du meg
 
et must Spør du meg

Og komplett unødvendig for oss.

Familier er ulike.
Syke unger vi trenger å sove sammen med sover i vår seng, forkjølelde voksne sover sammen med sin friske partner, men vilje gjesterom, brukt en gang når vi hadde en baby i vår seng og en med omgangssyke som ikke trengte smitte den bittelille. (ellers brukes gjesteseng til gjester. Og å lage småsøsken når man samsover med litt store barn...)
 
Denne her får ikke egen seng på vårt rom nå. Vi har samsovet med de to første, og det gjør vi med denne også

I to år? Hvordan funket det?
 
Ikke noe problem? De bare lå midt i sengen vår?

Var ikke meningen å være kritisk, bare nysgjerrig. Jeg vet ikke hva som blir naturlig for oss, men baby skal sove i sengen vår i hvert fall den første tiden. Det viktigste er vel at foreldre og barn trives med situasjonen også tar vi det derifra. Men det må jo være en veldig trygghet for barnet å få være tett med sine foreldre :-)
 
Jeg ammer lenge, og den skvetten tidlig på morgenen, før det egentlig er dag, er gjerne den siste vi slutter med, så da er det veldig greit.

Vi trodde eldste skulle ligge i egen seng. Det ble bare ikke sånn annet enn en kort periode han sov der fra han la seg til første amming.
 
Vi skal også pusse opp gjesterommet og lage barnerom, men ikke før etter at babyen er født. Neste sommer kanskje:-)
 
Angående Samsoving så Bør en huske på at det er visse ting å passe på... når de er så små så Bør de ligge i baby nest ell lignende. ..sånn at man ikke ruller over osv.. Og ha egen dyne sånn at de ikke "drukner" i dyna vår... min kollega var alene med første barnet og samsov... hu våkna midt på natta og fant ingen inntulla nederst nedi senga.. med feber kramper og hele pakka... han var vel syk i tilegg.. men synes sånt er skummelt... også tror jeg det er lettere med overgang til egen seng og eget rom hvis barnet har sin egen seng eller plass også på foreldrenes soverom... ikke kritikk eller noe, men hva jeg synes og har erfart man finner alltid ut hva som er best for en selv..Alle er forskjellige
 
Egen dyne.
Friske foreldre som ikke røyker eller drikker eller tar man medisiner som sløver

Da trenger de ikke nest eller sånn om man ikke vil, msm ruller ikke over dem. Er man en slik som går "helt i koma" lam man vurdere det, men de fleste fungere nemlig ikke sånn.

Unger med feberkramper er definitivt syk, det kommer ikke av samsoving på noe vis.

Les faglig info om trygg samsoving, så går det bra
 
Gutten vår lå i egen seng fra dag 1 (eller etter 14 dager da vi kom hjem fra sykehuset☺️). På vårt rom ved siden av meg. Bygde litt tett rundt han så han lå godt, likt som babynest. Han ble født i uke 34 og var liten. Kunne ikke tenke meg og samsovet, men det er absolutt opp til hver enkelt familie.
Han sovnet kun i senga vår noen få ganger når jeg "lærte" å amme liggende etter 3-4 mnd. Han flyttet inn på eget rom, tett i tett med vårt, etter ca 7 mnd, blir gjerne det samme denne gangen. ☺️
 
Back
Topp