Barnepass og sove borte

Matja

Betatt av forumet
Er førstegangsmamma til en liten jente på 5 mnd. Ho er super herlig og har heldigvis et relativt godt sovehjerte. Men, jeg har begynt å bekymre meg litt for dette med at hun skal sove hos andre, type besteforeldrene. Når sov deres borte for første gang? Er det noe vi burde begynne å trene på allerede nå? Eller er det alt for tidlig? Ho kan brått sove natten gjennom, men om hun våkner er det pupp som gjelder enn så lenge. Trodde ikke jeg skulle syns at det var noe problem, men nå kjenner jeg at jeg får helt vondt i magen av tanken på at ho skal sove et annet sted.. Det har jo heller ikke vært noen grunn til å ha barnepass enda heller, da det ikke skjer noen verdens ting i denne pandemi tiden.
Del gjerne erfaringer om barnepass både på dagtid-, kveld og nattestid :angelic:
 
Har ei på snart 8 mnd., har enda ikke vurdert barnevakt, og ikke overnatting enda. Jeg vil vente til hun er litt mindre avhengig av meg, og har sagt til besteforeldre at de ikke kan se frem til overnatting før hun er fylt to. Men alle er forskjellig. Jeg tenker du gjør det du føler, og hvis du har behov for å ha ungen på overnatting så prøver du det da den tid kommer:) men jeg personlig ville ikke hatt min baby på overnatting kun for å ha hun på overnatting.
erfaringsmessig vender de seg til det ganske raskt uansett alder :)
 
Her sov han hos besteforeldrene første gang når han sve 6,5 mnd. Han sov natta igjennom omtrent fra fødsel, så ingenting vi var urolige for hos oss.
La ho sove borte først når du er klar for det, det finnes det ingen fasit på.
 
Er førstegangsmamma til en liten jente på 5 mnd. Ho er super herlig og har heldigvis et relativt godt sovehjerte. Men, jeg har begynt å bekymre meg litt for dette med at hun skal sove hos andre, type besteforeldrene. Når sov deres borte for første gang? Er det noe vi burde begynne å trene på allerede nå? Eller er det alt for tidlig? Ho kan brått sove natten gjennom, men om hun våkner er det pupp som gjelder enn så lenge. Trodde ikke jeg skulle syns at det var noe problem, men nå kjenner jeg at jeg får helt vondt i magen av tanken på at ho skal sove et annet sted.. Det har jo heller ikke vært noen grunn til å ha barnepass enda heller, da det ikke skjer noen verdens ting i denne pandemi tiden.
Del gjerne erfaringer om barnepass både på dagtid-, kveld og nattestid :angelic:

Min sov borte første gang ved 18 mnd. Sov bare et par netter borte for han var 2 år.
Når du har sånne tanker om det så er det for tidlig for dere :)
Finnes vel ingen fasit her tenker jeg, annet enn at jeg ikke synes det er rart at du synes det er for tidlig nå.
 
Er førstegangsmamma til en liten jente på 5 mnd. Ho er super herlig og har heldigvis et relativt godt sovehjerte. Men, jeg har begynt å bekymre meg litt for dette med at hun skal sove hos andre, type besteforeldrene. Når sov deres borte for første gang? Er det noe vi burde begynne å trene på allerede nå? Eller er det alt for tidlig? Ho kan brått sove natten gjennom, men om hun våkner er det pupp som gjelder enn så lenge. Trodde ikke jeg skulle syns at det var noe problem, men nå kjenner jeg at jeg får helt vondt i magen av tanken på at ho skal sove et annet sted.. Det har jo heller ikke vært noen grunn til å ha barnepass enda heller, da det ikke skjer noen verdens ting i denne pandemi tiden.
Del gjerne erfaringer om barnepass både på dagtid-, kveld og nattestid :angelic:
Jeg synes dere må styre dette slik dere føler. Min eldste er tre år, og har kun vært passet av min søster da lillesøster kom. Utelukker ikke at noen kan passe dem hjemme hos oss, men hadde ikke sendt noen av dem alene på overnatting. Jeg mener det ikke er nødvendig for dem nå, og ville ikke følt meg komfortabel med å sende særlig minste vekk. Minste er nå 1,5 år. Jeg tenker at det kommer naturlig når behovet oppstår og ikke noe du trenger trene på på en så liten baby. Send babyen på overnatting hvis du/dere er komfortable med det, men ikke la besteforeldre mase seg til noe dere ikke vil.
 
Mine 2 eldste har sovet hos bestemoren sin fra de var 6mnd. De elsker det den dag i dag. Spør hver uke om å få sove der :hilarious: eldste er 4år. Svigermor er nermeste nabo, så de går fritt mellom husene omtrent. Veldig tett bånd
 
Du må gjøre det som føles rett for deg. Min er snart 19 mnd, og har enda ikke vært borte fra en av mammaene sine lenger enn 1 time :) Vi har ikke behov for det, og han har ikke behov for det. Når vi er på besøk hos besteforeldre eller nære venner tar det ikke lang tid før han vil hjem. Det er mange som maser om å passe han og ha han på overnatting, men vi ser ingen grunn til å ha barnevakt enda. Vi trives så godt med å være oss tre sammen, overnatte kan han gjøre når han blir større og har lyst selv :)
 
Eldstemann sov hos morfaren sin fra før han var året. Mellomste sov vel ikke helt borte før hun var over to, men da hadde vi ingen å spørre :) Hun kunne sove hos svigers hvis vi også var der - og sov uten oss halve natta hvis vi feks var på fest. Men fra hun var to, to og et halvt så har hun sovet der og hos andre så mye hun kan :)
Minstemann er bare fem mnd og puppegal, så det tar vel litt tid før han får ut på tur :D
Men sånn på siden så vil jeg si at for de fleste besteforeldre så er det veldig hyggelig å ha besøk av barnebarn uten foreldre - uten å være barnevakt :) Og av og til innebærer det overnatting.
 
Eldste sov borte første gang da han var 17
-17,5 mnd tror jeg, og så igjen da han var nesten 19 mnd pga fødselen til lillebroren. Yngste er 15 mnd og har ikke sovet borte. Drømmer om at begge skal sove over hos besteforeldre snart. :hilarious:
 
Minstemann var rett over ett år når han sov borte hos besteforeldre. Han hadde det kjempe fint, sov godt. Nr 2 var litt eldre også det gikk bra. Minstemann har ikke sovet borte ennå, men det er mest pga smittevern. Alle mine er tett knyttet til besteforeldre og veldig trygge på de. De vil ikke hjem derfra! Før korona kom var de innom 2 ganger i uka eller vi var hos de. Før de sov borte så passer besteforeldre de alene uten problem.

Tenker at hvis du ikke har noe behov for det så er det ikke noe grunn til å gjøre det. Her måtte vi det tidlig pga fødsel med nr 2. Var ikke noe problem for han, men mamma hjerte hadde det ikke noe godt. Men etter å ha sett hvor godt han trivdes med det så har han fått lov så ofte han og besteforeldre vil. Tenker at så lenge de er trygge så har de bare godt av å være knyttet til noen andre enn bare mamma og pappa.
 
Last edited:
Datteren min på 11 år overnattet mye hos sine besteforeldre da hun var liten, begynte vel med det da hun var 7-8 mnd tror jeg. Før det var vi litt på overnatting sammen, på hytta til besteforeldrene osv. Jeg var alenemor og student med pendlevei ca 1,5 time hver vei og måtte ofte tidlig opp og dra av sted og det ble rett og slett bedre for henne å slippe å stå opp så innmari tidlig. Hun har et kjempetett forhold til besteforeldrene og er fortsatt mye sammen med dem.

Lille som nå er 4,5 mnd kommer også til å ha et tett forhold til besteforeldrene på begge sidene. Men siden vi rett og slett ikke har noe særlig behov for barnepass enda, så har vi ikke engang tenkt tanken på overnatting. Kjenner at jeg ikke har noe lyst til å sende han på overnatting i det heletatt:hilarious: Klart besteforeldrene skal få lov til å låne han etterhvert, men tror nok det blir en god stund til. Jeg er hvertfall ikke klar og da tenker jeg det er like greit å vente:)
 
Har ei på snart 8 mnd., har enda ikke vurdert barnevakt, og ikke overnatting enda. Jeg vil vente til hun er litt mindre avhengig av meg, og har sagt til besteforeldre at de ikke kan se frem til overnatting før hun er fylt to. Men alle er forskjellig. Jeg tenker du gjør det du føler, og hvis du har behov for å ha ungen på overnatting så prøver du det da den tid kommer:) men jeg personlig ville ikke hatt min baby på overnatting kun for å ha hun på overnatting.
erfaringsmessig vender de seg til det ganske raskt uansett alder :)
Takk for gode råd :) syns det er så fort gjort å bli stemplet som «overbeskyttende» og «hysterisk» mamma så fort babyen ikke er allemannseie. Jeg vil jo være raus og la folk holde, kose og passe. Men når babyen ikke er keen på det, så må jeg jo beskytte henne fra det. Tror jeg må bare stå litt stødigere i det og gjøre hva som er best for barnet. Det som er best for henne er best for meg og visa versa:)
 
Jeg synes dere må styre dette slik dere føler. Min eldste er tre år, og har kun vært passet av min søster da lillesøster kom. Utelukker ikke at noen kan passe dem hjemme hos oss, men hadde ikke sendt noen av dem alene på overnatting. Jeg mener det ikke er nødvendig for dem nå, og ville ikke følt meg komfortabel med å sende særlig minste vekk. Minste er nå 1,5 år. Jeg tenker at det kommer naturlig når behovet oppstår og ikke noe du trenger trene på på en så liten baby. Send babyen på overnatting hvis du/dere er komfortable med det, men ikke la besteforeldre mase seg til noe dere ikke vil.
Takk for gode råd:happy: Føler mest på presset fra andre, men må bare stå stødig i det og gjøre hva som er best for oss!
 
Du må gjøre det som føles rett for deg. Min er snart 19 mnd, og har enda ikke vært borte fra en av mammaene sine lenger enn 1 time :) Vi har ikke behov for det, og han har ikke behov for det. Når vi er på besøk hos besteforeldre eller nære venner tar det ikke lang tid før han vil hjem. Det er mange som maser om å passe han og ha han på overnatting, men vi ser ingen grunn til å ha barnevakt enda. Vi trives så godt med å være oss tre sammen, overnatte kan han gjøre når han blir større og har lyst selv :)
Så godt å høre! Jeg og tenker det blir mye lettere når de er større og kan prate og komme med egne ønsker. Vi er bedt i bryllup i august, langhelg ca 2 timer fra der vi bor. Så det uroer meg litt.. men kanskje blir hele bryllupet avlyst pga koronaen. Forhåpentligvis :yuck::yuck:
 
Mine minste er snart 6 og 3 år, og har aldri sovet borte.
 
Her var storebror 17mnd første og eneste gang han hqr sovet uten meg. Da overnattet han hos mormor og morfar i to dager menst jeg var på sykehuset og fødte lillebror. Det gikk over alle forventning! Men vi hadde sovet der og øvet os sammen i forkant :)
 
Så godt å høre! Jeg og tenker det blir mye lettere når de er større og kan prate og komme med egne ønsker. Vi er bedt i bryllup i august, langhelg ca 2 timer fra der vi bor. Så det uroer meg litt.. men kanskje blir hele bryllupet avlyst pga koronaen. Forhåpentligvis :yuck::yuck:

Føles det ikke rett så skal man ikke gjøre det heller tenker jeg :) Det er jo også mulig å være med på bare deler av bryllupet slik at det ikke blir overnatting om det føles bedre!

Vi har fått mye kritikk for å ikke sende han på overnatting. Folk mener at vi må da ha lyst på "barnefri" slik at vi kan være uten barn og få tid til hverandre. Men vi klarer fint å ta vare på forholdet vårt, barnet vårt er ikke noe som kommer i veien for oss eller noe vi trenger fri fra. Det river langt inni hjertet å tenke på at vi skal være uten han, det føles skikkelig unaturlig.
 
Er førstegangsmamma til en liten jente på 5 mnd. Ho er super herlig og har heldigvis et relativt godt sovehjerte. Men, jeg har begynt å bekymre meg litt for dette med at hun skal sove hos andre, type besteforeldrene. Når sov deres borte for første gang? Er det noe vi burde begynne å trene på allerede nå? Eller er det alt for tidlig? Ho kan brått sove natten gjennom, men om hun våkner er det pupp som gjelder enn så lenge. Trodde ikke jeg skulle syns at det var noe problem, men nå kjenner jeg at jeg får helt vondt i magen av tanken på at ho skal sove et annet sted.. Det har jo heller ikke vært noen grunn til å ha barnepass enda heller, da det ikke skjer noen verdens ting i denne pandemi tiden.
Del gjerne erfaringer om barnepass både på dagtid-, kveld og nattestid :angelic:

Eldste var 4 år, minstemann 5 før vi var borte fra dem over natten begge to.
Pass ventet vi med til de ikke ville ha pupp lenger. Husker ikke hvor gamle de var da.

Men jeg mener at det absolutt ikke er noe man behøver å "øve på". La barna styre, da blir det sjeldent feil. :)
 
Føles det ikke rett så skal man ikke gjøre det heller tenker jeg :) Det er jo også mulig å være med på bare deler av bryllupet slik at det ikke blir overnatting om det føles bedre!

Vi har fått mye kritikk for å ikke sende han på overnatting. Folk mener at vi må da ha lyst på "barnefri" slik at vi kan være uten barn og få tid til hverandre. Men vi klarer fint å ta vare på forholdet vårt, barnet vårt er ikke noe som kommer i veien for oss eller noe vi trenger fri fra. Det river langt inni hjertet å tenke på at vi skal være uten han, det føles skikkelig unaturlig.
Det er sant! Eneste er at jeg er forlover, så har jo en ganske vesentlig rolle.. Mtp et eventuelt utdrikningslag er jeg ikke bekymret for å være borte så lenge hun er hjemme med pappaen. Men det er jo lenge til august, så mye kan jo skje før den tid. Litt deilig å dele bekymringene og vite at man ikke er alene! Syns det er så unødvendig av andre å ha meninger om hva man bør og ikke bør gjøre. Vi også får plenty med kjærestetid når barnet har lagt seg. Hun trenger ikke sove borte for at vi skal kunne pleie forholdet.
 
Back
Topp