Jeg renger litt tips til hva jeg kan gjøre for snipp som har fått barnehagevegring. Siden han ble 2 år i november har han hatt 50% plass i barnehagen. Pga covid har han ikke fått vært i barnehagen all denne tiden, da vi holdt han hjemme mye rundt og rett etter jul. Men tror han var nesten alle ukene etter påske frem til skoleslutt. Da hadde han siste dagen.
Jeg husker ikke hvordan vegringen startet, eller hvor og når. Det første jeg la skikkelig merke til var at snipp ikke ville jeg skulle gå fra han i barnehagen. Hele siste uka i barnehagen gråt han noe fryktelig. Det hadde gått over ganske greit å det er jo slik man vet at det ofte er. Men virket som han ofte var alene og veldig glad for at vi hentet han. Vi antok at den gutten han leker mest med drar fra barnehagen tidligere enn min sønn, og at det er grunnen for at han blir veldig ensom. OG tenkte dette derfor bare var en periode som alle andre også har.
Nå har vi hatt ferie i ca 6 uker er det vell. Og jeg nevnte at pappa var dratt på jobb og at snipp skulle starte i barnehagen om noen uker han også. Da ble han helt knust. Det var greit at pappa var på jobb, men han vil ikke i barnehagen. Med andre ord så har det slett ikke gitt seg selv om h an har hatt lang ferie. Nevnte de som jeg vet han leker med der og at han skal starte sammen med de store barna, men ingenting hjelper. Han vil ikke i barnehagen og ikke engang snakke om den.
Han har ikke språk ennå. Og vi venter på å få sjekket ørene hans for vann. Han sikler også mye ennå, og derfor lurer jeg på om det kan ha en sammenheng med språket. Men vi har ikke funnet årsaken til språkvanskene hans. Men virker som han ikke får ut alle lyder og at de hører litt vanskelig ut de han lager. Men jeg vet ikke hva annet jeg kan få sjekket ut. De skal starte å trene litt med han i barnehagen nå, for å se om det kan hjelpe noe. Men da må jeg jo få han i barnehagen.
Han har også startet å trekke seg bort fra andre barn også. Og jeg tenker det har nok mye med at det er vanskelig å kommunisere med de andre barna.
Det jeg selv tenker jeg skal gjøre er å dra med han i en åpen barnehage noen ganger de neste ukene. Og se om det er tryggere å være der å leke når jeg er med, da jeg skjønner hva han sier og kan hjelpe han både inn i lek og når han har behov for ting. Har også lyst å spørre om han kan få en ny tilvenning i barnehagen, hvor jeg kan være med å se om han faktisk får være med i lek, eller om han blir gående alene hele dagen, for da skjønner jeg jo om det blir litt trasi for han å være i barnehagen. Vet heller ikke hvordan man kan gå frem i forhold til støttepedagog og om det er noe jeg kan søke om? Tror ikke de har en egen stilling for støttepedagog i barnehagen å hva gjør man da? Vet jo at da jeg jobbet i barnehage i Tromsø så hadde vi en støttepedagog på huset som hadde ungene utfra hvor mange prosenter hvert barn hadde, men dette er en relativt liten barnehage hvor det kanskje er lite behov for en støttepedagog. Jeg har iallefall ikke sett at de har noen som er ansatt. Vet også at en annen mamma har fortalt at hennes sønn blir fulgt opp av personalet bare og så kommer ppt og følger opp en å annen gang. Dermed er jeg jo litt redd for at slike ting gjør at det blir mindre ansatte på avdelingen, noe jeg tror er uheldig, da jeg føler min sønn trenger en voksen til å hjelpe seg i forhold til å bli forstått. I tillegg er det mange barn som ikke blir 2 år før til neste sommer som allerede starter på storbarn i år, så de blir mange som trenger oppfølging.
Noen som har tips til hvordan jeg kan få barnet mitt til å glede seg over barnehagen igjen? Før elsket han å leke sammen med andre barn. Og i denne barnehagen blir han å følge de samme barna helt ut 10 klasse, så vil j o helst at han allerede skal få mulighet å lage seg langvarige vennskap slik at han har venner når de starter på skolen.
Jeg husker ikke hvordan vegringen startet, eller hvor og når. Det første jeg la skikkelig merke til var at snipp ikke ville jeg skulle gå fra han i barnehagen. Hele siste uka i barnehagen gråt han noe fryktelig. Det hadde gått over ganske greit å det er jo slik man vet at det ofte er. Men virket som han ofte var alene og veldig glad for at vi hentet han. Vi antok at den gutten han leker mest med drar fra barnehagen tidligere enn min sønn, og at det er grunnen for at han blir veldig ensom. OG tenkte dette derfor bare var en periode som alle andre også har.
Nå har vi hatt ferie i ca 6 uker er det vell. Og jeg nevnte at pappa var dratt på jobb og at snipp skulle starte i barnehagen om noen uker han også. Da ble han helt knust. Det var greit at pappa var på jobb, men han vil ikke i barnehagen. Med andre ord så har det slett ikke gitt seg selv om h an har hatt lang ferie. Nevnte de som jeg vet han leker med der og at han skal starte sammen med de store barna, men ingenting hjelper. Han vil ikke i barnehagen og ikke engang snakke om den.
Han har ikke språk ennå. Og vi venter på å få sjekket ørene hans for vann. Han sikler også mye ennå, og derfor lurer jeg på om det kan ha en sammenheng med språket. Men vi har ikke funnet årsaken til språkvanskene hans. Men virker som han ikke får ut alle lyder og at de hører litt vanskelig ut de han lager. Men jeg vet ikke hva annet jeg kan få sjekket ut. De skal starte å trene litt med han i barnehagen nå, for å se om det kan hjelpe noe. Men da må jeg jo få han i barnehagen.
Han har også startet å trekke seg bort fra andre barn også. Og jeg tenker det har nok mye med at det er vanskelig å kommunisere med de andre barna.
Det jeg selv tenker jeg skal gjøre er å dra med han i en åpen barnehage noen ganger de neste ukene. Og se om det er tryggere å være der å leke når jeg er med, da jeg skjønner hva han sier og kan hjelpe han både inn i lek og når han har behov for ting. Har også lyst å spørre om han kan få en ny tilvenning i barnehagen, hvor jeg kan være med å se om han faktisk får være med i lek, eller om han blir gående alene hele dagen, for da skjønner jeg jo om det blir litt trasi for han å være i barnehagen. Vet heller ikke hvordan man kan gå frem i forhold til støttepedagog og om det er noe jeg kan søke om? Tror ikke de har en egen stilling for støttepedagog i barnehagen å hva gjør man da? Vet jo at da jeg jobbet i barnehage i Tromsø så hadde vi en støttepedagog på huset som hadde ungene utfra hvor mange prosenter hvert barn hadde, men dette er en relativt liten barnehage hvor det kanskje er lite behov for en støttepedagog. Jeg har iallefall ikke sett at de har noen som er ansatt. Vet også at en annen mamma har fortalt at hennes sønn blir fulgt opp av personalet bare og så kommer ppt og følger opp en å annen gang. Dermed er jeg jo litt redd for at slike ting gjør at det blir mindre ansatte på avdelingen, noe jeg tror er uheldig, da jeg føler min sønn trenger en voksen til å hjelpe seg i forhold til å bli forstått. I tillegg er det mange barn som ikke blir 2 år før til neste sommer som allerede starter på storbarn i år, så de blir mange som trenger oppfølging.
Noen som har tips til hvordan jeg kan få barnet mitt til å glede seg over barnehagen igjen? Før elsket han å leke sammen med andre barn. Og i denne barnehagen blir han å følge de samme barna helt ut 10 klasse, så vil j o helst at han allerede skal få mulighet å lage seg langvarige vennskap slik at han har venner når de starter på skolen.
be om en samtale med pedleder på avdelingen hans. Barnehagen kan si noe om hva de tenker angående språkutvikling og de kan henvise til ppt eller lignede. Du kan også be om et møte med helsestasjonen dersom du vil. Helt vanlig at noen barn kan trenge en ny tilvenningsperiode og innkjøring etter ferie, og det er sikkert fint for han hvis du kan være der litt eller ha veldig korte dager i starten
Du skal ikke være redd for å føle deg kravstor. Det kommer helt an på hvordan man formidler ønskene sine og tanker rundt situajsonen og jeg synes ikke du fremstår som en kravstor person. De som jobber der er også på jobb for å hjelpe akkurat ditt barn, og de vil helt sikkert ha dialog med deg. Jeg har grått i samtale med de ansatte, heh. Litt flaut men sånt skjer. Vi er jo bare mennesker vi også