Barnehagevegring

[Marrylou]

Hva gjør dere andre foreldre i de periodene som barna deres har vanskelig for avskjed i barnehagen?

Mini på 2 år vil aller helst være hjemme og ikke i barnehagen! Han hylgråter ved levering, men roer seg ned etter en stund og kommer inn i leken. Har dere andre gjort noe spesielt som gjør at d går over?

 

[Tiaso]

For oss hjelper det veldig at barnet blir møtt av en voksen hun kjenner og at de går å vinker til meg i vinduet. Hadde ikke trodd det å vinket ville funke så bra, men er helt magisk. Ellers blir jeg gjerne noen minutter ekstra og sier flere ganger at jeg må jobbe og det hjelper også at hun vet hva jeg skal.

 

[Miss_30]

Min første skreik til siste han begynte siste året i bhg Min yngste på snart 2 år driv med det samme nå. Det er så vondt å bare gå, men jeg må på jobb.

 

[Apekatter]

Lager rutiner. Med minste kler han av seg først (evt med hjelp av meg), så legger vi bamse på plassen og finner frem inneskoene. Deretter rydder han matboks og drikkeflaske på riktig sted. Lillemann liker rutiner, så den biten gikk raskt fint. Nå vet han at han skal leveres etterpå, så da er det kos og inn til en av de voksne i barnehagen, også går jeg med en gang.

For min egen del hjelper det at vi har en avtale på at hvis han syns det er veldig leit utover dagen så ringer de det siste halvåret har gått veldig fint

 

[Veslejenta88]

Her var pedagogen problemet. Jeg lot han ofte være hjemme men aldri når han nektet på den måten, jeg sa heller dagen før at han kunne være hjemme. Men som sagt så var det pedagogen. Etter mye tull og knekt kragebein på sønnen min så ble den pedagogen borte i en periode. Da ble alt mye bedre. Når den pedagogen kom tilbake så måtte jeg hente min mann på jobb for at han skulle levere sønnen vår, denne pedagogen virkelig hater meg. Nå er sønnen vår på storebarn og er kjempe fornøyd. Han liker ikke at noen sier at han går i bhg fordi det forbinder han med den gamle avdelingen og pedagogen, man må si navnet på den nye avdelingen. Kanskje bytte på hvem som leverer hvis mulig? Ha en dialog med bhg ang dette er også veldig viktig, uten det så hadde ikke vi funnet ut at det var en pedagog som gjorde at han ikke ville dit.

 

[Regnbuebarn 2015]

Hva gjør dere andre foreldre i de periodene som barna deres har vanskelig for avskjed i barnehagen?

Mini på 2 år vil aller helst være hjemme og ikke i barnehagen! Han hylgråter ved levering, men roer seg ned etter en stund og kommer inn i leken. Har dere andre gjort noe spesielt som gjør at d går over?

Vært der sammen med barnet såfremt det er mulig.

 

[Marrylou]

For oss hjelper det veldig at barnet blir møtt av en voksen hun kjenner og at de går å vinker til meg i vinduet. Hadde ikke trodd det å vinket ville funke så bra, men er helt magisk. Ellers blir jeg gjerne noen minutter ekstra og sier flere ganger at jeg må jobbe og det hjelper også at hun vet hva jeg skal.

Vi er nødt til å forsøke d fremover de dagene vi forsøkte denne uka, så ble det ikke bedre dessverre, men vi får fortsette

Vi har veldig gode rutiner egne for levering, så er vel forhåpentligvis bare en fase håper det går over, for det er helt horribelt å se han slik!
Men vi får løse det med å tilrettelegge for korte dager, ta han ut når vi kan og ellers snakke godt med personalet

Talk for gode råd alle dere her inne!!

 

[Arca]

Her hjalp det hvis jeg var der til ho hadde en å leke med. Det var ikke en voksen ho ville ha, men det å komme inn i leken og vite at noen ville leke med ho.
Ei annen jente på avdelinga slo seg helt vrang en periode, og de fant ut at det kom av at ho syns det var vanskelig å finne seg "en plass" i rommet, ho var usikker på hvor ho skulle gjøre av seg rett og slett. Da hjalp det at mora sendte med en yoghurt hver dag så ho alltid skulle sette seg ved bordet og spise den med en gang ho kom, selv om det ikke var spisetid.
Snakk med de ansatte om det, og ikke minst stol på magefølelsen din!

 

[lykke_liten]

Lillegutt har blitt sånn. Gikk greit de første ukene han var der, men nå tviholder han på meg og skriker med en gang vi går inn døra.
Vi har en fast dame som møter oss i døra, som han kjenner, så gir jeg lillegutt til hun så hun bærer han helt inn, koser og snakker. Også går de å leker. Men lillegutt gir seg med en gang jeg er ute av synet. Blir jeg der lenger for å roe han ned så gjør jeg vondt verre

 

[Bustefrøken]

Vi har en toåring som til tider har vært veldig lei seg ved levering. Det har vært sånn i perioder. Vi prøver å anerkjenne de «dumme» følelsene, og minne henne på det hun liker ved barnehagen. Dette har vi gjerne gjort hjemme, når barnet er mottagelig for fornuft. Hvis det er vanskelig flere dager på rad, så snakker vi gjerne om det før legging eller et annet tidspunkt som passer barnet. Da kan vi si noe sånt som: «I morgen når du våkner, så skal du i barnehagen. Da skal mamma levere deg. Jeg vet at du av og til synes det er veldig dumt at mamma må gå fra deg. Jeg synes også at det er leit å gå. Men så er det veldig koselig når mamma/pappa henter deg, for da får vi en god kos av deg, og ser at du har hatt det fint.» Kanskje spør jeg om hun har lyst til å huske el. i barnehagen i morgen.

På vei til barnehagen snakker jeg ganske detaljert om hva vi gjør når vi kommer frem. Om barnet skal gå selv, eller om jeg skal bære henne inn. Hvem av oss som tar av jakke, sko osv. Også sier jeg at vi skal ha en god hadet-kos, og at jeg må gå på jobb etter det. På den måten så er hun forberedt i detalj på hva som skal skje. På vei dit prøver jeg å ikke stresse, for hvis jeg er stresset (barnet opplever meg som urolig/ukjent), så blir hun vanskeligere å ha med å gjøre. Det er bedre å bruke ett minutt på å stoppe opp for å se på en marihøne (roer ned både liten og stor) enn å stresse til barnehagen og bruke fem minutter ekstra på avkledning fordi barnet er urolig og prøver alt det kan å utsette at mamma/pappa skal gå.

Og når vi er i barnehagen, så snakker vi gjerne med den som møter oss om noe som opptar barnet, f.eks. at vi så en katt på veien, eller at barnet har lært seg å ta av seg jakken selv. Og hvis barnet selv viser det, eller kan fortelle (ved å svare på spørsmål fra mamma/pappa), så opplever jeg at det går lettere da barnet føler mestring. Både vi voksne og barna takler vanskelige situasjoner lettere når vi er «ovenpå».

 

[Eliz92]

Det er ofte litt vanskelig etter man har hatt sommerferie.. men ofte hjelper det på at man er tydelig og har en rask levering. Om du drar ut leveringen med et barn som ikke vil være der så blir barnet mer usikkert. Så går det seg til etter noen dager..

 

[Marrylou]

Det er ofte litt vanskelig etter man har hatt sommerferie.. men ofte hjelper det på at man er tydelig og har en rask levering. Om du drar ut leveringen med et barn som ikke vil være der så blir barnet mer usikkert. Så går det seg til etter noen dager..

Selvfølgelig er det vanskelig etter sommerferien
Men nå, 3 uker etterpå, så er det null bedring. Jeg er med inn, sier hei til alle, lar han få sitte litt med meg på huk og observere de andre, og så kommer en voksen og tar over. Vi vinker hadet i vinduet når jeg går, og han roer seg helt fint etter noe tid. Han kommer dog ikke inn i leken før frokost, han sitter som regel ved matbordet og venter til frokosten blir servert, så er han med i leken etterpå.
Vi gir han litt lett mat før vi drar så han ikke skal være helt tom på energi når han starter dagen. Men med ny avdeling, litt større og mer bråkete gutter, så tar det tid før den rolige gutten min finner plassen sin. Jeg synes det er oppriktig horribelt å dra fra han når ingen av vennene hans er der, for jeg ser hvor mye mer usikker han er når han ikke kjenner noen!
Jeg håper det smart blir endring og en bedre opplevelse for han, og at han får mer tillit til de voksne! Enn så lenge er d kun to voksne av fem han opplever som trygge, og det føles ugreit at de ikke har like mye tid på stor avdeling som på liten.... men det blir sikkert bedre!

 

[Eliz92]

Selvfølgelig er det vanskelig etter sommerferien
Men nå, 3 uker etterpå, så er det null bedring. Jeg er med inn, sier hei til alle, lar han få sitte litt med meg på huk og observere de andre, og så kommer en voksen og tar over. Vi vinker hadet i vinduet når jeg går, og han roer seg helt fint etter noe tid. Han kommer dog ikke inn i leken før frokost, han sitter som regel ved matbordet og venter til frokosten blir servert, så er han med i leken etterpå.
Vi gir han litt lett mat før vi drar så han ikke skal være helt tom på energi når han starter dagen. Men med ny avdeling, litt større og mer bråkete gutter, så tar det tid før den rolige gutten min finner plassen sin. Jeg synes det er oppriktig horribelt å dra fra han når ingen av vennene hans er der, for jeg ser hvor mye mer usikker han er når han ikke kjenner noen!
Jeg håper det smart blir endring og en bedre opplevelse for han, og at han får mer tillit til de voksne! Enn så lenge er d kun to voksne av fem han opplever som trygge, og det føles ugreit at de ikke har like mye tid på stor avdeling som på liten.... men det blir sikkert bedre!

Huff høres ut som dere har det forferdelig.. Det blir nok bedre etterhvert.. Hold ut.

Så det er ingen han har gått med før på avdelingen hans?

 

[Marrylou]

Huff høres ut som dere har det forferdelig.. Det blir nok bedre etterhvert.. Hold ut.

Så det er ingen han har gått med før på avdelingen hans?

Ble litt knotete skrevet. Jo, han har noen kjente med fra den forrige avdelingen, men når de ikke er kommet på morgenen enda, da er det enda verre med leveringen for han. I dag klamret han seg fast i hånda til ei jente som kommer fra samme avdeling, han nektet og slippe henne og meg, tydelig at han var utrygg.... han forsøkte å komme inn i lek, men turte ikke å oppsøke noen av de «nye» barna. Det er jaggu godt d er helg så han kan få hvile litt!

 

[Bustefrøken]

Selvfølgelig er det vanskelig etter sommerferien
Men nå, 3 uker etterpå, så er det null bedring. Jeg er med inn, sier hei til alle, lar han få sitte litt med meg på huk og observere de andre, og så kommer en voksen og tar over. Vi vinker hadet i vinduet når jeg går, og han roer seg helt fint etter noe tid. Han kommer dog ikke inn i leken før frokost, han sitter som regel ved matbordet og venter til frokosten blir servert, så er han med i leken etterpå.
Vi gir han litt lett mat før vi drar så han ikke skal være helt tom på energi når han starter dagen. Men med ny avdeling, litt større og mer bråkete gutter, så tar det tid før den rolige gutten min finner plassen sin. Jeg synes det er oppriktig horribelt å dra fra han når ingen av vennene hans er der, for jeg ser hvor mye mer usikker han er når han ikke kjenner noen!
Jeg håper det smart blir endring og en bedre opplevelse for han, og at han får mer tillit til de voksne! Enn så lenge er d kun to voksne av fem han opplever som trygge, og det føles ugreit at de ikke har like mye tid på stor avdeling som på liten.... men det blir sikkert bedre!

Har han flyttet fra småbarnsavdeling over på storbarnsavdeling?

 

[Marrylou]

Har han flyttet fra småbarnsavdeling over på storbarnsavdeling?

Ja

 

[Bustefrøken]

Ja

Barnehagen får vel uansett mer i tilskudd for en toåring enn en treåring, og da burde det tilskuddet følge barna slik at det blir økte ressurser der barnet er. Sånn sett burde han ha krav på like mye voksenoppmerksomhet som på småbarnsavdelingen. Følges bemanningsnormen?

Var denne flyttingen en vurdering barnehagen gjorde sammen med dere?

Føler med dere. Det høres ikke ut som en grei situasjon.

 

[Marrylou]

Barnehagen får vel uansett mer i tilskudd for en toåring enn en treåring, og da burde det tilskuddet følge barna slik at det blir økte ressurser der barnet er. Sånn sett burde han ha krav på like mye voksenoppmerksomhet som på småbarnsavdelingen. Følges bemanningsnormen?

Var denne flyttingen en vurdering barnehagen gjorde sammen med dere?

Føler med dere. Det høres ikke ut som en grei situasjon.

De har bedre bemanning enn hva som kreves nå i innkjøringen, så kan ikke utsette noe på hva barnehagen følger av regler heller. Jeg elsker barnehagen, de er helt fantastiske de som jobber der, men det driter mini i....

Ja, det hadde vært tragisk om han skulle vært igjen på småbarn et år til, så flyttingen er på lang sikt til det beste for han

Men nei, d er ingen grei situasjon! Jeg håper det går over! Heldigvis er vi ikke alene om å ha det vanskelig ved levering, flere på avdelingen synes det er vanskelig.

 

[Eliz92]

Ble litt knotete skrevet. Jo, han har noen kjente med fra den forrige avdelingen, men når de ikke er kommet på morgenen enda, da er det enda verre med leveringen for han. I dag klamret han seg fast i hånda til ei jente som kommer fra samme avdeling, han nektet og slippe henne og meg, tydelig at han var utrygg.... han forsøkte å komme inn i lek, men turte ikke å oppsøke noen av de «nye» barna. Det er jaggu godt d er helg så han kan få hvile litt!

Huff.. god helg

 

[Marrylou]

Huff.. god helg

Takk d samme