Hvordan går det med deres tilvenning dere som er i gang med det nå? Jeg lurer på om det er andre som sliter like mye som vi gjør.. i dag sa den ene ansatte i barnehagen til oss at de aldri hadde vært ute for en så vanskelig tilvenning før og jeg kjenner at jeg blir veldig lei meg. Vi er bare på uke 2! Men det går liksom så greit med alle jeg snakker med. Vi har blitt tilkalt tre av fire ganger når vi har gått fra jenta vår om å komme tilbake fordi hun bare gråter og skriker og er helt utrøstelig. Det skal sies at hun har et veldig temperament og har hatt mye separasjonsangst, kan ikke passes av besteforeldre for eksempel. Hun er 14 måneder.
Barnehagetilvenning
- Trådstarter Mammamia20
- Opprettet
Det syntes jeg var stygt sagt jeg..... De skal jo være klare til å møte alle slags barn i forskjellige situasjoner og som har forskjellige utgangspunkt. Jeg har også merket det er/var én slik person i lille barnehage som alltid hadde noe "dramatisk" å fortelle. Enten det var 'Hun er så nervøs av seg. Jeg har aldri vært borti et så stivt og usosialt barn. Osv osv osv'
Vi brukte noen gode måneder i fjor. Hadde ganske likt utgangspunkt her også. Har fremdeles ikke blitt passet av noen andre (nå barnehagen selvfølgelig) I en alder av snart 3år. Jeg ble oppringt nesten hver dag de første to månedene. Hun var bare i barnehagen i ca 2-3 timer.
Det går seg faktisk til, selv om jeg virkelig ikke trodde på det når jeg ble fortalt det selv!
Men! Da må de voksne i barnehagen ære gode og trygge med henne. Om du føler dere ikke er på samme side av tilvenningen kan du be om et møte og forklare/fortelle hva som kan lette tilvenningen for datteren din.Jeg ble beroliget av fantastiske damer på avdelingen til lille som sa at noen bruker et par dager, andre et halvt år. Det er like normalt begge deler. Det hjalp utrolig mye at det var så gode med en ganske nervøs jente, og ikke minst en like nervøs ny barnehage mamma.
Selv etter de er godt tilvendt og egentlig stortrives i barnehagen kan perioder der de er like lei seg og hysteriske når foreldrene skal gå skje.
Lille er i en skikkelig periode nå hvor hun absolutt ikke vil i barnehagen om morgenen, men koser seg sånn og derfor vil ikke hjem fra barnehagen på ettermiddagen...
Det går seg til. Ta det som det er, i deres eget tempo
Last edited:
Det syntes jeg var stygt sagt jeg..... De skal jo være klare til å møte alle slags barn i forskjellige situasjoner og som har forskjellige utgangspunkt. Jeg har også merket det er/var én slik person i lille barnehage som alltid hadde noe "dramatisk" å fortelle. Enten det var 'Hun er så nervøs av seg. Jeg har aldri vært borti et så stivt og usosialt barn. Osv osv osv'
Vi brukte noen gode måneder i fjor. Hadde ganske likt utgangspunkt her også. Har fremdeles ikke blitt passet av noen andre (nå barnehagen selvfølgelig) I en alder av snart 3år. Jeg ble oppringt nesten hver dag de første to månedene. Hun var bare i barnehagen i ca 2-3 timer.
Det går seg faktisk til, selv om jeg virkelig ikke trodde på det når jeg ble fortalt det selv!
Jeg ble beroliget av fantastiske damer på avdelingen til lille som sa at noen bruker et par dager, andre et halvt år. Det er like normalt begge deler. Det hjalp utrolig mye at det var så gode med en ganske nervøs jente, og ikke minst en like nervøs ny barnehage mamma.
Selv etter de er godt tilvendt og egentlig stortrives i barnehagen kan perioder der de er like lei seg og hysteriske når foreldrene skal gå skje.
Lille er i en skikkelig periode nå hvor hun absolutt ikke vil i barnehagen om morgenen, men koser seg sånn og derfor vil ikke hjem fra barnehagen på ettermiddagen...
Det går seg til. Ta det som det er, i deres eget tempo
Hvis de ringer dere hver gang hun gråter så er det ikke rart at hun ikke venner seg til å være der. Er det sånn at hun har grått fra start til slutt hver dag i flere dager uten at det hjelper så skjønner jeg jo, men barnet må jo få mulighet til å bli kjent med de voksne og forstå at det er her de skal være, så det nytter jo ikke å ringe deg hver gang.
Vi har ei på 14 mnd som startet i barnehagen i dag. Så langt har det gått veldig fint. Hun brydde seg ikke om oss før hun ble trøtt og kom bort for en kos. Hun har heller aldri blitt passet på mye og har alltid vært med meg og pappaen. Hun har møtt mange mennesker gjennom oppveksten da fordi vi har gått til fysioterapi og vært på masse kontroller på grunn av at hun var prematur, så kanskje det har hjulpet litt. Ellers tror jeg enormt mye av dette har med personlighet å gjøre. Noen er veldig frempå og modige, mens andre er veldig tilbakeholdne og forsiktige. Det er ingenting feil med noen av delene og det er veldig lite man kan gjøre med det.
Jeg tenker at barnehagen må vise litt mer tålmodighet, det går seg nok til etterhvert.
Vi har ei på 14 mnd som startet i barnehagen i dag. Så langt har det gått veldig fint. Hun brydde seg ikke om oss før hun ble trøtt og kom bort for en kos. Hun har heller aldri blitt passet på mye og har alltid vært med meg og pappaen. Hun har møtt mange mennesker gjennom oppveksten da fordi vi har gått til fysioterapi og vært på masse kontroller på grunn av at hun var prematur, så kanskje det har hjulpet litt. Ellers tror jeg enormt mye av dette har med personlighet å gjøre. Noen er veldig frempå og modige, mens andre er veldig tilbakeholdne og forsiktige. Det er ingenting feil med noen av delene og det er veldig lite man kan gjøre med det.
Jeg tenker at barnehagen må vise litt mer tålmodighet, det går seg nok til etterhvert.
enig med det der. Hvis barnet lærer at bare jeg hyler så kommer mamma vil det aldri knytte seg til personalet. Dette bør personalet vite. Som flere her skriver er barn ulike. Brukte kort tid på tilvenning med nr 1 og 2 , mens nr 3 trengte lengre tid. Brukte vel 2 uker på å venne henne til å være der, men det tok nok nærmere 1 1/2 mnd før hun sluttet å hylskrike når jeg leverte. Ennå hun har vært med daglig å levert og hentet storesøsken.
Det syntes jeg var stygt sagt jeg..... De skal jo være klare til å møte alle slags barn i forskjellige situasjoner og som har forskjellige utgangspunkt. Jeg har også merket det er/var én slik person i lille barnehage som alltid hadde noe "dramatisk" å fortelle. Enten det var 'Hun er så nervøs av seg. Jeg har aldri vært borti et så stivt og usosialt barn. Osv osv osv'
Vi brukte noen gode måneder i fjor. Hadde ganske likt utgangspunkt her også. Har fremdeles ikke blitt passet av noen andre (nå barnehagen selvfølgelig) I en alder av snart 3år. Jeg ble oppringt nesten hver dag de første to månedene. Hun var bare i barnehagen i ca 2-3 timer.
Det går seg faktisk til, selv om jeg virkelig ikke trodde på det når jeg ble fortalt det selv!
Jeg ble beroliget av fantastiske damer på avdelingen til lille som sa at noen bruker et par dager, andre et halvt år. Det er like normalt begge deler. Det hjalp utrolig mye at det var så gode med en ganske nervøs jente, og ikke minst en like nervøs ny barnehage mamma.
Selv etter de er godt tilvendt og egentlig stortrives i barnehagen kan perioder der de er like lei seg og hysteriske når foreldrene skal gå skje.
Lille er i en skikkelig periode nå hvor hun absolutt ikke vil i barnehagen om morgenen, men koser seg sånn og derfor vil ikke hjem fra barnehagen på ettermiddagen...
Det går seg til. Ta det som det er, i deres eget tempo
Tusen takk for at du deler din erfaring! Bra å høre fra noen som har hatt det tøft i oppstarten at det kan bli veldig bra etterhvert. Blir jo veldig bekymret over hva det er man egentlig utsetter barnet sitt for.. og vi har til nå ikke opplevd at barnehagen trygger oss - tvert i mot når de virker helt oppgitte og uttrykker at dette har de aldri sett makan til før. Det er fryktelig vondt å gå fra henne når det er sånn.
Da blir det spennende hvordan det går med dere utover uka, håper det går relativt smertefritt for dere. Ja, vi har diskutert med de om de skal vente litt med å ringe oss. Men vi snakker altså om hysterisk gråt i ett i opptil 1 1/2 time, og de har prøvd alt de kan for å roe henne uten hell. Det er det som er med jenta vår, hun er ikke nervøs og tilbaketrukket. Hun er veldig frempå, sosial og blir fort trygg nye steder (så lenge vi er i nærheten). Akkurat derfor kom det veldig overraskende på barnehagen at det kom en slik reaksjon. Men ja, tid og tålmodighet er nok det som skal til.
Huff, det er bare hjerteskjærende altså Men man har jo ikke så mye annet valg, man er jo nødt til å jobbe.. Godt å høre at han trives nå, det gir oss også litt håp
Apekatter
Elsker forumet
Nå løper han dit hver dag og er med venner hjem og sånt
Ja ikke sant, de er jo rett og slett bare forskjellige. Man må gi de den tiden de trenger. Ja, vi har diskutert dette med de ansatte. Men de virker rett og slett usikre på hva som er best å gjøre i denne situasjonen. Blir jo nødvendigvis nødt til å gradvist forsøke å ha henne der lengre dager etterhvert. Så krysser fingrene for at det går seg til
Det har vært alt mellom 15 minutter og 1 1/2 time. Det er nesten konstant sier de, så det er nok veldig utfordrende for de også.
Hun våknet med feber og snørr i dag, så det ble en veldig brå slutt på den tilvenningen
Kanskje det hadde hjulpet for barnehagen å ha et bilde av deg som de kunne ha sett på sammen med datteren din? Jeg leste et sted at så små barn ikke alltid skjønner at man kommer tilbake, at de tror du ikke finnes lenger når de ikke ser deg og at man derfor burde prate til barnet om man går ut av rommet slik at de hører at du fremdeles er der selv om de ikke ser deg. Kanskje det kan være noe sånt? Håper virkelig det ordner seg for henne! Det er så hjerteskjærende når de små er lei seg
Det skjønner jeg så godt!
Så vondt å lese at du ikke føler de trygger deg/dere i det heletatt. Anbefaler dere å be om et møte for det er jo ikke sånn det skal være. Barnet ditt skal jo være der store deler av dagen mesteparten av uken vil jeg tro og dere alle skal kjenne dere godt ivaretatt. Kanskje det rett og slett ikke er barnehagen for dere? For meg høres det ikke ut som de er vant til barnehagetilvenning og hvor store forskjeller det er på barn. I slike stillinger må man bruke mange forskjellige sider av seg selv, ikke bare traske i samme sporet og tro at alle vil følge i samme.
Vi er på uke 2 med vår på 20 måneder. Og vi har bare gått fra henne noen timer 3 dager. Hun gråter ikke konstant, men er veldig, veldig lei seg når vi er borte. Reaksjonene har heller kommet på ettermiddagen når vi har kommet hjem og på morgenen når vi skal dra. I dag gråt hun fra vi dro hjemmefra og ble så hysterisk og utrøstelig da vi kom til barnehagen at vi ikke kom oss inn døra.
Personalet er veldig tålmodige og flinke, men vi vet rett og slett ikke om det er rett å tvinge henne til dette.
Personalet er veldig tålmodige og flinke, men vi vet rett og slett ikke om det er rett å tvinge henne til dette.
kirwilhe
Første møte med forumet
Hei. Jeg bare lurte på hvordan det gikk med dere og barnehagen? Vi sliter med oppstarten. Jenta vår har aldri ville være alene med noen andre enn oss. Hun gråter utrøstelig når vi går fra henne i barnehagen. Jeg har vært der med henne veldig mange dager siden oppstarten i september, har forsøkt å gå noen ganger, men hun gråter helt til vi kommer tilbake og blir mye vanskeligere å få med i barnehagen dagene etterpå. Føler ikke hun har funnet en person hun kan knytte seg til, heller ikke at de ansatte har tid til det ekstra arbeidet hun medfører. Det har også vært mye sykemeldinger og vikarer, det hjelper ikke på. Når jeg kommer tilbake etter å ha gått fra henne kan hun ofte sitte alene, enten å gråte eller bare være helt passiv. Er redd for at dette ikke er bra for henne og har mest lyst å gi opp og utsette det et år.
Det høres jo ikke så veldig bra ut, at hun sitter alene når du henter, de minste som er i innkjøring bør absolutt prioriteres for ekstra omsorg. Tenker gråt ved levering er ganske normalt, men de i bhg har sagt her at hvis det er ved levering og henting betyr det ofte at dagen har vært ganske tøff.
Hvor gammel er hun? Mine har grått veldig heftig i oppstarten, men innen 3 uker har det bedret seg og de har vist mer glede enn motvilje ved oppstart, samt knyttet seg til de ansatte.. Nå sist fikk vi tatt korte dager (9:15-11:15) i 2 uker og der tror jeg var avgjørende, for hun ble raskere trygg enn broren. Mine har vært 18-19mnd ved oppstart, de har vært født i januar og mars, så de har ikke fått barnehageplass ved 1 år likevel. Rundt 12 mnd har begge vært i en veldig heftig tilknytningsfase så vi har feks ikke hatt noe særlig barnevakt til dem rundt da. Fra 16 mnd har jeg sett stor endring hos dem begge, de har vært mye mer selvstendige og interessert i å knytte seg til andre enn oss
Hei kjære deg! Dette hørtes veldig likt ut som vår situasjon. Det er helt forferdelig vondt og dra fra de når det er sånn. For oss var det skikkelig ille i 6 uker. De neste 6 ukene ble det litt bedre og hun myknet gradvis litt mer opp. Men hun ville sitte veldig mye i vogna si, det var liksom hennes «safe spot». Det var fortsatt gråting ved levering hver morgen. Men etter jul (hun startet i august) var det sånn at vi så at hun direkte koste seg i barnehagen og vi kunne levere mange ganger uten gråt. I retrospektiv var det noen veldig tøffe måneder, men vi syns hun vokste veldig på det og lærte mye. Og fikk etterhvert mange små venner. Nå elsker hun å være der. Er sikker på det ordner seg for dere også. Sender mange varme tanker til dere