Barnehagestart

[abrakad]

Hei!
Vi begynte med tilvenning for lille på mandag. Han er 14 mnd. Imorgen skal jeg liksom levere å dra hjem og det nekter jeg å tro skal gå bra.
Han er en rolig gutt, vant med at livet generelt er rolig og stille, vant med mamma og pappa hjemme osv. Til å gå rett inn i et stort bygg der det er bråk, leven og skriking dagen lang var tøft for lille. Han er veldig utilpass og klenger på meg nesten hele tiden.
De ansatte er flinke til å prøve å få han med på ting, finne frem leker osv. Ingenting har sluppet han løs og han skvetter til når noen roper/ gråter.

Noen som hadde det lignende i starten også gikk det seg til? Hvor lenge tok det? Liker hn barnehagen nå?

 

[Veivalsa]

Det gikk seg til etter noen uker for oss. Men jeg gjørt det ikke igjen. Føler ikke at standar kort tilvenning så raskt egentlig var det beste for oss eller barnet vårt. Flere dager hvor en ansatt måtte rive et gråtende barn ut av armene mine, de mente selv at det var normalt og at det gikk fint etterpå. Men det kjentes ikke bra for meg. Den verste gråten ved levering var over etter 14 dager, og han trivdes ganske godt så lenge dagene ikke ble for lange.
Til nestemann har vi satt en hel måned til innkjøring. Det har du kanskje ikke mulighet til akkurat nå da. Men sikker på at det kommer til å ordne seg likevel for dere

 

[Annemor93]

Hei!
Vi begynte med tilvenning for lille på mandag. Han er 14 mnd. Imorgen skal jeg liksom levere å dra hjem og det nekter jeg å tro skal gå bra.
Han er en rolig gutt, vant med at livet generelt er rolig og stille, vant med mamma og pappa hjemme osv. Til å gå rett inn i et stort bygg der det er bråk, leven og skriking dagen lang var tøft for lille. Han er veldig utilpass og klenger på meg nesten hele tiden.
De ansatte er flinke til å prøve å få han med på ting, finne frem leker osv. Ingenting har sluppet han løs og han skvetter til når noen roper/ gråter.

Noen som hadde det lignende i starten også gikk det seg til? Hvor lenge tok det? Liker hn barnehagen nå?

Høres veldig likt ut som her. Min lille var veldig usikker i barnehagen i over ett halvt års tid men det gikk seg til selv om hun kun hadde vært med meg og pappaen.
Men standard 3 dagers tilvenning er så individuelt, det er lov å snakke med barnehagen om det og si at det ikke vil passe deg og barnet ditt. Du vet faktisk best!

I etterkant ser jeg at min lille kanskje var litt "for liten" (1,5 år) for hun skjønte liksom ikke hva det gikk i og helt hvorfor men det ordnet seg helt fint. Jeg valgte å bare ha henne i barnehagen en times tid eller to de første månedene da jeg hadde mulighet til det på den tiden. Etterhvert økte jeg til at hun var der på formiddagen og hentet før hun skulle sove på dagen og etter de var hun lenger og lenger. Hun hadde ikke full dag før hun hadde gått ett års tid i barnehagen, ikke fordi hun ikke likte seg men det var ikke nødvendig i mitt tilfelle tidligere
Nå er hun 3år og vil ofte ikke være med hjem, hun storkoser seg i barnehagen og kjeder seg enormt hjemme helger
Jeg tror det er en kjempe overgang for både barn og foreldre, det er noe helt nytt men barnehagene har møtt alle slags barn opp igjennom og barna er trygge selv om det virkelig river i hjertet når de helst vil være med deg(Jeg husker jeg gråt sikker like mye som lille den perioden.)

Masse lykke til! Jeg sender deg masse klemmer igjennom skjermen

 

[Tigerlilje]

Min var ett år eldre enn din, men starten var tøff. Det hører til historien at vi også hadde kort tilvenning og i etterkant ser jeg at vi burde gjort det annerledes. Som litt usikker førstegangsmamma hadde jeg litt for mye tiltro til personalets idéer om hvordan tilvenningen burde være. Den første tiden var litt så som så, men etter typ to uker var det ikke lenger gråt ved levering og barnet viste at hen trivdes i barnehagen. Er fortsatt veldig glad i barnehagen og gleder seg til å gå der

 

[abrakad]

Høres veldig likt ut som her. Min lille var veldig usikker i barnehagen i over ett halvt års tid men det gikk seg til
Men standard 3 dagers tilvenning er så individuelt, det er lov å snakke med barnehagen om det og si at det ikke vil passe deg og barnet ditt.

I etterkant ser jeg at min lille kanskje var litt "for liten" for hun skjønte liksom ikke hva det gikk i og helt hvorfor men det ordnet seg helt fint. Jeg valgte å bare ha henne i barnehagen en times tid eller to de første månedene da jeg hadde mulighet til det på den tiden. Etterhvert økte jeg til at hun var der på formiddagen og hentet før hun skulle sove på dagen og etter de var hun lenger og lenger. Hun hadde ikke full dag før hun hadde gått ett års tid i barnehagen, ikke fordi hun ikke likte seg men det var ikke nødvendig i mitt tilfelle tidligere
Nå er hun 3år og vil ofte ikke være med hjem, hun storkoser seg i barnehagen og kjeder seg enormt hjemme helger
Jeg tror det er en kjempe overgang for både barn og foreldre, det er noe helt nytt men barnehagene har møtt alle slags barn opp igjennom og barna er trygge selv om det virkelig river i hjertet når de helst vil være med deg(Jeg husker jeg gråt sikker like mye som lille den perioden.)

Masse lykke til! Jeg sender deg masse klemmer igjennom skjermen

Jeg er så "heldig" i dette tilfellet at jeg er sykemeldt så jeg har muligheten til å være der sammen med han og hente tidlig - inntil videre. Men jeg får så vondt i meg av lille som sitter på fanget mitt og ikke vil leke
Jeg håper vi får samme erfaring som dere at han ikke vil hjem og at han kjeder seg i helgene. Barnehagen her er vanvittig flink og har få barn med mange voksne så de har så god tid til hvert barn og mine ønsker og våre rutiner skulle de gjennomføre så jeg er veldig glad for det! Håper det går seg til men jeg ser sååå mørkt på det akkurat nå og vil bare si opp jobben og ha han hjemme til han begynner på skolen men det blir nokk enda værre og det stikker nokk mest i meg som synes "synd" i han på et vis, men han tar det jo bare i sitt tempo og er veldig!!!! Mammadalt håper det blir bedre, korte dager skal han i allfall få i starten

 

[Stolt mamma]

Barn er forskjellige. Mine 3 har vært 15 mnd når de har startet. Trengte vi bare 3 dager med nr 1. Nr 2 var vandt til å hente og levere nr 1 og trengte egentlig ikke noe tilvenning. Nr 3 derimot trengte lenger tid. Handlet nok mye om at vi nesten ikke hadde truffet folk pga korona. Var der sammen med henne hver dag i 1 uke. Var der til og med lunsj og dro hjem igjen. Uken etter begynte jeg gradvis å trekke meg mer og mer ut. Begynte med at jeg satt lenger og lenger unna henne på avd, deretter i gangen når de spiste lunsj. Midt i uke 2 begynte vi med å sove i barnehagen. Jeg la i 2 dager og barnehagen på dag 3 (barnehagen ringte meg når hun våknet og kom da med en gang å hentet). Fra uke 3 begynte jeg å levere og gå igjen. Hadde korte dager. Hun protesterte høylytt når jeg dro, men roet seg fort. Hadde avtale med barnehagen om at de skulle sende med en mld etter 15-30 min og si ifra hvordan det gikk og at jeg skulle komme tilbake ved behov. Trengte aldri å komme tilbake. Hun trengte den tiden for å bli trygg. Vært veldig glad i barnehagen siden. Var aldri noe press fra personalet om kun 3 dagers tilvenning. Grunnen til at barnehager ofte bruker 3 dager som standard er at de flere arbeidsgivere ikke dekker mer enn 2-3 dagers fravær grunnet barnehage oppstart.

 

[Apekatter]

Min elste klarte seg helt fint etter tre dagers tilvenning, til tross for litt gråt da vi gikk de første ukene. Vi kunne vente 1-2 min i garderoben og høre ham roe seg med en gang vi lukket døren bak oss. Yngste slet med oppstarten, og var urolig lenge. Hvis du har mulighet til lenger tilvenning, ville jeg gått for det. Begge trivdes veldig godt i Bhg etter hvert, men det tok lenger tid for yngste.

 

[Miss_30]

Ville gått for lenger tilvenning og kortere dager hvis du har mulighet. Begge mine begynte for tidlig i bhg og jeg fulgte de tre dagene som bhg «bestemte». Begge mine har vært hysteriske ved levering i alle år dessverre. Har vært grusomt å gå fra de.

 

[Aaavinter]

Vi kjørte lang tilvenning og korte dager de første mnd.
Hun startet ved 11 mnd, veldig følsom og litt vanskelig for å slippe til andre enn mamma, vi kjørte 1 hel uke hvor jeg var tilgjengelig hele tiden.

to dager hvor jeg var inne på avdelingen sammen med henne og lekte sammen med henne og de andre barna (det va dog før covid) hun ble litt tryggere da virket det som men var fremdeles veldig til å passe på meg og var for å være der alene, dag 3 prøvde vi at jeg gikk ut n liten stund og fikk sitte på pauserommet deres å drikke en kaffe mens de forsøkte å legge henne, det var mye gråt og det hørte jeg, var vanskelig for meg p sitte å høre på men hun sovnet overraskende fort og sov det en time. Når hun voknet var hun der en liten stund men de ringte meg etterhvert når hun gikk over til å gråte mye.

dag 4 prøvde vi at jeg var der med henne noen min for så å si hadet og dra hjem en tur, de oppdaterte meg på telefon at hun hadde grått en stund men funnet roen og startet å knytte seg litt til noen av de ansatte.

dag 5 kjørte vi at jeg leverte henne, sa hadet og derretter reiste. I starten var hun der ikke lenge bare noen få timer.

ukene etterpå tok pappaen litt av permisjonen sinn samtidig slik at hun fikk ha veldig korte dager å var der bare noen få timer før hun ble hentet så trappet vi det opp til å være lenger dager når det nærmet seg at pappaen skulle begynne å jobbe igjen.

Det gikk veldig bra, men det var utrolig vanskelig for oss foreldre å se henne gråte sånn, samtidig opplevde både vi og de ansatte at hun ikke knyttet noen bånd til de ansatte der så lenge vi var tilstede for da oppsøkte hun kun oss. Hun elsker barnehagen i dag og synes ofte ferier og helger er for lange for hun vil tilbake til bhg

 

[abrakad]

Vi kjørte lang tilvenning og korte dager de første mnd.
Hun startet ved 11 mnd, veldig følsom og litt vanskelig for å slippe til andre enn mamma, vi kjørte 1 hel uke hvor jeg var tilgjengelig hele tiden.

to dager hvor jeg var inne på avdelingen sammen med henne og lekte sammen med henne og de andre barna (det va dog før covid) hun ble litt tryggere da virket det som men var fremdeles veldig til å passe på meg og var for å være der alene, dag 3 prøvde vi at jeg gikk ut n liten stund og fikk sitte på pauserommet deres å drikke en kaffe mens de forsøkte å legge henne, det var mye gråt og det hørte jeg, var vanskelig for meg p sitte å høre på men hun sovnet overraskende fort og sov det en time. Når hun voknet var hun der en liten stund men de ringte meg etterhvert når hun gikk over til å gråte mye.

dag 4 prøvde vi at jeg var der med henne noen min for så å si hadet og dra hjem en tur, de oppdaterte meg på telefon at hun hadde grått en stund men funnet roen og startet å knytte seg litt til noen av de ansatte.

dag 5 kjørte vi at jeg leverte henne, sa hadet og derretter reiste. I starten var hun der ikke lenge bare noen få timer.

ukene etterpå tok pappaen litt av permisjonen sinn samtidig slik at hun fikk ha veldig korte dager å var der bare noen få timer før hun ble hentet så trappet vi det opp til å være lenger dager når det nærmet seg at pappaen skulle begynne å jobbe igjen.

Det gikk veldig bra, men det var utrolig vanskelig for oss foreldre å se henne gråte sånn, samtidig opplevde både vi og de ansatte at hun ikke knyttet noen bånd til de ansatte der så lenge vi var tilstede for da oppsøkte hun kun oss. Hun elsker barnehagen i dag og synes ofte ferier og helger er for lange for hun vil tilbake til bhg

Så bra det gikk fint! Jeg ser mange skriver at barna gleder seg til barnehagen igjen når det er helg og ferier. Jeg håper at vi kommer oss dit. Fredag, mandag og idag er han alene fra ca 08.30 - 13.00. Det går helt ok. Han er ikke glad i mye lyd, når barn roper eller gråter.. Da blir han helt satt ut, utilpass og begynner å gråte selv håper det går seg til!! Ingen god følelse å vite at han ikke har det så bra, eller, altså han har det jo bra i barnehagen fysisk, men psykisk er enda en tid til, tror jeg