Nå er det bare få uker igjen til vår lille gutt begynner i barnehagen. Jeg gruer meg fælt :/ Tanken på at noen andre skal passe han, stelle med han og være med han store deler av dagen er helt fjern for meg. Samtidig vet jeg hvor viktig det er å gå i bhg, god sosial trening og sikkert kjempegøy for han å leke dagen lang.
Skikkelig blanda følelser med andre ord. Han blir veldig lei seg nå når man sier nei til han, tanken på at jeg ikke er der for å trøste han og vise han At det er greit å ikke få lov til alt tærer litt. Men han lærer vel også etterhvert at han ikke trenger å bli så innmari lei seg for et nei.
Hva føler dere andre ang bhg-start?
Skikkelig blanda følelser med andre ord. Han blir veldig lei seg nå når man sier nei til han, tanken på at jeg ikke er der for å trøste han og vise han At det er greit å ikke få lov til alt tærer litt. Men han lærer vel også etterhvert at han ikke trenger å bli så innmari lei seg for et nei.
Hva føler dere andre ang bhg-start?