Barnehage mas.

Jeg går opprinnelig hjemme til hun er over 2 år (studerer), men vi valgte søke plass fra desember når hun er 19 mnd. Da kan jeg gi henne lang tilvenning og korte dager frem til sommeren mot kort tilvenning og rett på fulle dager fra neste høst. Kommer nok sjeldent til å ha henne der mer enn kjernetiden (4-5 timer maks) og gir henne fri ved behov. For oss føles det rett, så får vi se hvorvidt det var rett avgjørelse eller ei.

Men kjenner meg igjen i maset om barnehage. Sluppet unna mye mas ved å dra prematur-kortet (f uke 27), men likevel en del mas. Både jeg og samboer har nærmest vært hjemme siden fødsel (han er student og jobbet deltid + vært sykemeldt etter en operasjon nå i høst) og det er også blitt kommentert på. Tenker det for mange er ren sjalusi eller samfunnets tanker om at man på død og liv må tilbake i arbeid, helst før barnet er klart.
 
Jeg går opprinnelig hjemme til hun er over 2 år (studerer), men vi valgte søke plass fra desember når hun er 19 mnd. Da kan jeg gi henne lang tilvenning og korte dager frem til sommeren mot kort tilvenning og rett på fulle dager fra neste høst. Kommer nok sjeldent til å ha henne der mer enn kjernetiden (4-5 timer maks) og gir henne fri ved behov. For oss føles det rett, så får vi se hvorvidt det var rett avgjørelse eller ei.

Men kjenner meg igjen i maset om barnehage. Sluppet unna mye mas ved å dra prematur-kortet (f uke 27), men likevel en del mas. Både jeg og samboer har nærmest vært hjemme siden fødsel (han er student og jobbet deltid + vært sykemeldt etter en operasjon nå i høst) og det er også blitt kommentert på. Tenker det for mange er ren sjalusi eller samfunnets tanker om at man på død og liv må tilbake i arbeid, helst før barnet er klart.
Jeg kjenner også ei som fødte veldig tidlig og hun fikk faktisk anbefalt å være hjemme med barnet til det var 2år, hvis de hadde mulighet til det. Så jeg håper jo at det var nok å si i fra om det til de som har hatt andre meninger enn slik dere ønsker å løse det.
 
Jeg kjenner også ei som fødte veldig tidlig og hun fikk faktisk anbefalt å være hjemme med barnet til det var 2år, hvis de hadde mulighet til det. Så jeg håper jo at det var nok å si i fra om det til de som har hatt andre meninger enn slik dere ønsker å løse det.

De pleier holde kjeft når jeg nevner det ja :)
 
Har også følt på det presset ja. Det er veldig tungt å få det tredd nedover hodet at man nærmest er en dårlig forelder fordi man ikke sender barnet i barnehage ved første anledning. Alle er ulike og det må vi få være. Skulle jeg liksom sende barnet mitt i barnehage før hun sov gjennom natten og spiste fast føde bare fordi hun var ett år? Nei, barn er forskjellige!

Med første så ga jeg etter for presset, og han begynte ved 15 mnd. Snakket som en foss, gikk og fungerte veldig godt da han begynte, men opplevde at utviklingen stagnerte mer etter at han begynte i barnehage. Han ble mer engstelig og gråt ved levering de første årene. Jeg var ung, og siden samfunnet er lagt opp til at "alle" begynner rundt ett år, trodde jeg nærmest det var noe som var skrevet i stein. I ettertid har jeg angret veldig på at jeg ikke hadde han hjemme lenger.
Med nummer to er det det samme maset, men denne gangen er jeg trygg på meg selv som mor og vet at barnet mitt har det best der hun er. Jeg tror hun hadde likt barnehage godt, men akkurat nå er hun liten og da pauser vi tiden litt. Hun blir alltids selvstendig selv om vi ikke har begynt å øve på å smøre brødskiva selv enda. Så langt har jeg valgt å følge hennes behov, og hun viser tegn til å ville klare mer selv uten at jeg prøver å påvirke noe. Faktisk er hun langt mer selvstendig og trygg enn han som hadde gått i bhg i 7 mnd ved samme alder.

Synes folk kan la være å gi hverandre dårlig samvittighet altså.
 
Back
Topp