Barnefars rolle under fødsel

[Syn=)]

Mange har jo født allerede, flere med tidligere fødsler bak seg og andre venter.
Uansett...

Hvordan ønsker du han skal være/var under fødsel?
Holde deg i hånden?
Gjemme seg bak se&hør?
Snakke deg hull i hode?
Snakke og svare på spm når du ber han om det?
At han holder helt kjeft, men bare er i rommet?
At han venter utenfor?
Klippet/klipper navlestrengen?
Osv osv osv...

Hva er dine tanker omkring dette?

 

[bama]

Jeg har ikke gjort meg opp noen spesielle tanker utover at han bare være tilstede under fødselen, hjelpe og støtte der det trengs. Tror snakkingen og det kommer naturlig etter hvor tett riene er osv.

Sist fikk han oppgave av jordmor å få i meg væske (siden det var en lang fødsel og jeg ikke ville ha noe som helst). Han fikk heller ikke røre meg, han ønsket å stryke og massere meg, men jeg måtte konsentrere meg hardt hele veien og fikk mer vondt om noen tok i meg. Så antar det kan bli likt nå, bare satser på kortere fødsel

Klippe navlestrengen skal han, slik som sist

 

[Freja78]

Jeg måtte ha han med for støtte, og der var han super. Så fort jeg sa navnet hans, så kom han med hånda si og lot meg klemme til gjennom pressriene. Han fikk ikke klippet navlestrengen siden lillemann var hvit og kom med navlestrengen rundt halsen, men hadde alt gått som planlagt, skulle han fått den æren.

 

[Ajja]

Etter to heeeilt ulike fødsla har eg i allefall oppdaga en ting, mannen ville jeg ikke vært foruten
Han var en kjempe støtte og alt gikk naturlig, vi hadde ikke snakket om rollen hans før fødsel, men han var å masserte ryggen om jeg trengte det, la kald kult i panna om jeg trengte det, kom med en hand om det var behovet
Satt bak meg på ballen +++++
Vi var stille om vi følte for det og tullet å flirte når vi ønsket det

Tror det meste går veldig naturlig når man er et par for som regel så kjenner man jo hverandre godt

Satt å spiste seg en brødskive mens jordmor undersøkte meg nede.... Da var det mye latter i rommet kan dere tro
Han var rett og slett fantastisk så håper han blir det nå og

Han klippet navlestrengen på nr 1, husker ikkje hvordan det var med nr 2 siden han ble tatt med keisersnitt (må spørre mannen).....

 

[KatBra]

Under sist fødsel fikk han ikke lov til å hjelpe til stort, stakkers. Tror han følte seg litt utenfor
Jeg var helt i min egen konsentrerte boble og ville helst ikke at noen snakket til meg, rørte meg osv.
Jeg måtte være oppe og gå en del for å prøve og hjelpe snuppa lenger ned i bekkenet, og da var han helt super å lene seg på Han var ved siden min hele tiden, så om jeg trengte han var det bare å slenge ut en arm - jeg ville ikke vært han foruten. Han klippet også navlestrengen, på min oppfordring vel og merke. Tror det var viktigere for meg enn for han, men han angret nok ikke etterpå

Det viktigste for meg denne gangen er at han klarer å beholde roen når det hele setter i gang. Få kontakt med barnevakt, ordne med de siste tingene til bagen og i det hele tatt organisere avreisen. Jeg er ikke i tvil om at han kommer til å være en fantastisk støttespiller på fødestuen denne gangen også

 

[*fulliull*]

Sambo liker ikke sykehus, blod og "gørr" og vil helst slippe å være med, men han har vært med begge de andre gangene og kommer til å være med dennne gangen også. Det er ikke så viktig hva han gjør eller hvordan han gjør det. Jeg har erfart at det viktigste er at han er der.

Første fødsel gikk han skytteltrafikk for meg og bytta vann i varmeflaska og holdt lystgassen tilgjengelig. Og under pressinga satt han og holdt en hånd på meg.

Andre fødsel gikk fortere, jeg ordna meg med badekar til smertelindring og han sov/slappa av på en seng Under pressinga som varte max 10 min satt han ved siden av meg og holdt lystgassen og en hånd til å klemme i

Begge gangene har han fått ansvar av jm om å få i meg mat og drikke. Han har gjort små ting jeg har bedt han om, ikke sagt stort, men bare vært der for meg

 

[Sphynx]

Mannen var mye mer aktiv første fødsel. Men den varte i 23 timer! Da holdt han til og med spy-bekkenet når jeg spydde Han holdt meg i hånden, fikk i meg væske/mat, hjalp til med lystgass osv osv. Han og moren min byttet på å sitte ved siden av meg. Det var en TUNG fødsel.

Denne gangen satt han mest i godstolen ved vinduet og observerte. Jeg har kommentert dette i etterkant, og da sa han; Du sa jo bare "IKKE RØR MEG!" hele tiden.... Han hentet mat og drikke til meg, men ellers ikke så mye. Og det var helt greit ettersom fødselen var kort og "lett"

 

[lalita]

Jeg var jo ferdig fra start til slutt på to timer og tyve min. Fikk bare tredve min på sykehuset. Men han var så flink!
Holdt meg i hånda gjennom hele. Henta vann til meg. (Drakk over én liter mellom riene)
Fortalte meg hvor flink jeg var.
Så klipte han navlestrengen og han ville se morkaka (haha æsj!! )

Og jeg er så glad for at jeg hadde med åpen skjorte til han, for de lå hud mot hud etter fødsel, mens jeg ble sydd, de var så fine.

Ah jeg blir så stolt når jeg tenker på det

 

[FruA]

Mange har jo født allerede, flere med tidligere fødsler bak seg og andre venter.
Uansett...

Hvordan ønsker du han skal være/var under fødsel?
Holde deg i hånden?
Gjemme seg bak se&hør?
Snakke deg hull i hode?
Snakke og svare på spm når du ber han om det?
At han holder helt kjeft, men bare er i rommet?
At han venter utenfor?
Klippet/klipper navlestrengen?
Osv osv osv...

Hva er dine tanker omkring dette?

Haha, leste først "bestefars rolle under fødselen" Tenkte at han skal få lov å holde seg laaaangt unna

Men pappaen til babyen er en helt annen sak

Nå har jo jeg født to ganger før, og kan med hånden på hjerte si at å ha han der gjorde det hele 1000 ganger lettere!! Kunne ikke tenkt meg å føde uten han.

Han kan gjøre denne gangen som han har gjort, dvs først og fremst være der, psykisk støtte. Han har skrytt av meg, både under og etter fødselen, noe jeg må si jeg liker Han har holdt bøtta når jeg har spydd (1 gang per fødsel ), tørket ansiktet med en våt klut (ikke noe jeg egentlig har spurt om eller føler jeg har trengt, men tenker han har gjort det for å føle han gjør noe, og det skjønner jeg jo Det er jo snilt gjort), gitt drikke, massert osv..

Jeg hadde klikket hadde han sittet og lest blad/bok eller på annen måte vært distansert mens jeg "jobbet" (særlig under pressingen/på slutten når riene er på sitt verste), men lov å kikke på mobil el innimellom før det altså . Jeg går veldig inn i meg selv når jeg føder og har det vondt, så han er jo litt på siden (tenker jeg, men han sier han ikke har følt det sånn selv og det er jo bra ), samtidig som jeg ikke hadde klart meg uten han.. Rart det der Han har snakket med jordmødrene osv, mens jeg helst ikke vil snakke med noen Han kan gjerne snakke litt til meg, men ikke hull i hodet, for jeg svarer uansett sikkert ikke Han har klippet navlestrengen, det er etter eget ønske. Jeg synes det er fint når han vil det, men hadde aldri presset han til det. Han har også sett når babyen har komt ut, det er helt ok, men hadde ikke presset han til det heller (jeg er veeeldig glad jeg IKKE ser ).

 

[Syn=)]

Takk for erfaringer jenter<3
Jeg er jo førstegangsfødende, wæwæ

 

[_Lykkeliten_]

Jeg er mektig imponert over samboeren min nå etter fødselen. Hadde forventet at han ikke skulle takle det så bra og bli litt tilbakeholden. Vi hadde snakket om at han skulle ta ansvar for å holde meg med drikke, massasje, varmeflasker og ha ansvar for telefon og kamera. Men han overgikk det tusen ganger!

Pga igangsettelse fikk jeg en veldig intens fødsel uten pauser mellom riene i 8 timer og 45 minutter. Han var som en jordmor nr 2 og var like delaktiv som jordmoren. Hadde ikke klart å gjennomføre uten han tror jeg ikke.. pga at alt ble så intenst og gikk så fort på slutten tror jeg han så absolutt alle detaljer også men det brydde han ikke midt oppi alt.

Og han syns opplevelsen var helt fantastisk.. og sa at i det babyen kom ut var det som at hele han ble gjenfødt, og han fikk starte livet på nytt. Tror hele fødselen og babyen har ga han enda større inntrykk enn på meg <3

Sendt fra mobilen.