Barnefarens rettigheter!!

L

louisesanabere

Betatt av forumet
Ser i mange innlegg på diverse steder at mor vil nekte far og ha samvær fodi de selv ikke har et godt forhold til faren!
tenker mor på at barnet og faren kan ha et utmerket forhold selv om mor ikke liker far? at det er mor som ødelegger for far og barn hvis far er egnet til og ha barnet?
Far er ikke det spor mindre glad i barnet en mor men mor er sur så da får ikke far se barnet...
Det er ingen som har rett til og nekte hverken mor eller far og se et barn så lenge de ikke skader barnet.. en uenighet eller et uvennskap mellom mor og far er ikke god nok grunn for det er i lengden barnet som vil lide under dette..
Når skal mor skjønne at hun ikke bare straffer far ved og holde et barn tilbake??

Dette er ikke myntet på noen personlig men dette er noe jeg har lest om og opplevd selv opp igjenom årenes løp!! og noe som for meg er helt forkastelig... og egosiktisk...
 
jeg har vel nevnt det her inne... men det har noe med hvordan faren er... litt psykisk gal er han... hvis han hadde vært i stand til og ta vare på en unge hadde jeg ikke nektet han.... men har ikke lyst til og utsette babyen min for mulig vold heller....
 
Støtter deg 100% der!!! Barnet har SÅ godt av å ha kontakt med begge foreldrene sine, og der mor nekter far og barn å ha kontakt, er det mor som er poblemet. Jobber som førskolelærer, og ser alt for mange slike tilfeller. Her er det snakk om barnets beste som bør stå i fokus!
 
Kunne ikke sagt det bedre selv...

Er i den situasjonen at min samboer har to barn fra før der mora vil at faren skal se ungene, men ikke så mye som han egentlig vil...
Det skal være etter hennes premisser, og vil hun ha "barnevakt" er det greit ekstra men lite utenfor det...

Jeg er i grunn meget forbanna på de nye bidragsreglene som kom i oktober for 2 år side. Greit de skal beskytte den mor der far IKKE
stiller opp. Men hva med de fedrene som vil stille opp???
I vårt tilfelle tok mora fra oss 4 overnattinger i mnd fordi hun selv skulle få mer penger... Og "det kan du skylde den hora du er sammen
med" var grunnen. (Og jeg overdriver ikke, de ordene stod i en mld han fikk som jeg fikk lese)
Jeg vet ikke jeg... I slike tilfeller er det mora eller faren som er mest skikket til å ha barna???
 
huffda..får litt vondt eg også her..eg kan lett sette meg inn i barnas situasjon der..barn bør og skal så lenge det lar seg gjera, ha kontakt med begge foreldre!
HUSK! BARNET BLEI VALGT BÆRT FRAM AV FORELDRA ( EVT. MOR[:D] ) , BARNET VELGER IKKJE SINE FORELDRE...OG BØR DERFOR IKKJE LIDE UNDER FORELDRENE VANSKER MED Å TA ANSVAR!

eg meiner ikkje at det alltid er så lett, som viss far er psyko..men er far reelt psyko, eller er det mor som meiner det fordi att..osv osv...det må vera ein ekstremt god grunn for å holde uansett mor eller far borte frå sitt barn!

eg og mine 5 andre søsken er døme på uansvarlige og barnslige foreldre, som bruker barn for å straffe kvarandre, og det er forkastelig!
 
Det holder ikke at mor mener at far er psyco eller en idiot dette er opp til myndighetene og mor og bevise ..
en far kan komme etter mange år uten kontakt og kreve samvær med barnet.. dette er ikke riktig i mine øyne skal han være far så får han være det fra dag 1...
men ev mor ofte urettmessig mot far pga såre følser og egoisme!! er en stygg krangel mellom mor og far grunnlag for og bli klassifisert som psyco?? og hvorfor få barn med en psyco i utgangspunktet da mor vet at barnet vil lide under dette??
 
Signerer denne, jeg er helt enig med dere.

Forstår også Alenemor_19 da, hvis faren kan finne på å være voldelig mot babyen, så ville jeg aldri latt ham få ha barnet alene. Det er ikke alltid lett å vite hva en pappa kan finne på, men hvis han har vært voldelig mot mor, så er vel det grunn god nok til å være forsiktig!
 
Patella:
Det er mange som tror at barnet har det best hos mor men dette er langt fra sannheten.. men barnet trenger ikke lide hos mor fordi hun er stygg mot far men hun påfører barnet unødig følsesmessig smerte og man kan jo så tvil i hvor kompetent mor er da hun stort sett er klar over at det hun gjør går utover barnet...
en melding som det dere fikk skal far ta med og vise til megler hvis dere har noe som det og hvis ikke skaff dere en og krev 50% av omsorgen!!
 
Hvis far er voldelig mot mor så skal ikke far være alene med barna men er dette virkelig eller lyver mor for og straffe far?? har sett dette før og var en av dem som trodde mor og der tok jeg veldig feil...
men er far voldelig kan jo dette bevises og far vil kun få samvær med tilsyn...
 
for det første jeg skjønner hva dere mener... dere må få lov og mene dette!!! jeg synes også et barn skal ha kontakt med far.

men min historie er at jeg er heldig som lever. jeg hadde ikke planer om og få barn med den drittsekken der. skulle aldri rota meg borti han i det hele tatt... han slår alle han er sammen med. bestemmer alt, hørte jeg ikke ble jeg banka. har draps trusler og andre ting på mld på mobilen. han har voldtatt søstera si. eneste som har kontroll over han er moren(ikke alltid hun har det heller) han juger om alt. politiet ber han holde seg unna! jeg har sliti nok og har ikke lyst til og gå rettens vei så lenge han ikke tvinger meg. jeg føler jeg har god grunn til og holde ungen unna!
 
Alenemor 19""
Du har all grunn til og holde han unna men det som er synd er alle de som sier dette og hvor det ikke er sant.. de ødelegger for deg og de i din situasjon..
Skaff deg en resttsordre på han ellers vil han aldri la deg være ifred... og holder han seg ikke unna skal jeg sende 2 store stgge ulver hjem på døra han så kan han hyle som en stykken gris...
 
Louis: De har ikke mekler og de klarer nå å samarbeide bra!!! Men det nytter ikke å få 50%... Og det har jeg lest i norges lover... De var nemlig
ikke gift og han har dermed ingen rettigheter. Det er kun minstekravet på 1 dag i uka og annahver helg!!! Som ble skrevet i kontrakt den gang de
gikk fra hverandre. Hun var bare "snill" mot han som fikk ha de så mye som han fikk den første tida... Helt til jeg kom inn i bildet...
Jeg er enig i at selv om mor er sånn mot far så er hun ikke nøvendigvis uskikket som mor. Ikke det jeg mente, men man bynner å lure... Når hun
står på 17. mai å skjeller ut faren foran ungene og sier at hun gir f...en... Vel... I den tiden var hun noe uskikket ja for hun var så psykisk ustabil.
Men ungene har det kjempebra i dag hos henne det er bare det at det er to gutter som trenger sin far i hverdagen og de savner han... Det hender
at de ringer og spør om de kan komme, og det er jo klart at de kan, men hun gidder ikke kjøre dem. Det må vi bestandig... Og det er så teit av henne.
Nå har vi flytta og hu vet ikke en gang hvor vi bor, men det er nå en annen diskusjon det da...
 
han har faktisk holdt seg unna siden juni. utrolig nok. greit han kjører rundt og ser etter meg. men ikke værre... nå har han begynt og tvinge folk til og si hvor jeg skal flytte. har gode venner så de gjør det ikke. han har hørt på politiet. utrolig nok. men må ha med mamma i avhør. hehe... og han skal lissom være 28 år....

jeg nekter han ikke og se ungen sin... men det skal være med tillsyn, ikke bare meg, det tørr jeg ikke... men nå har jo han sagt at han ikke skal ha en dritt med ungen siden han ikke får være med på fødselen... så vi får se hva som skjer...

skjønner det du mener med at det er mange som bare sier det. og det er ikke akkurat det man skal. en unge skal ikke leve uten sin ekte far....
 
skjønner deg veldig godt alenemor_19, at du frykter hva han kan utsette barne for.....

er selv oppvokst med en slik far....og jeg og min yngre bror hadde hatt en sååå mye bedre barndom uten han.

mamma og min biologiske far, som jeg i dag ikke har kontakt med etter mitt ønske skilte seg når jeg var rundt 2 år, mamma giftet seg på nytt, og det er han som er pappan i mitt i og har hvert i alle år!

psykologer fra barnevern osv vurderte min biologiske far i mange år, da han stadig prøvde og få daglig omsorg for meg og min bror, han er utrolig mannipulerende, så ingen fagfolk som fikk tatt han på vold, drapstrusler og voldtekt og drapsforsøk på min mor......

hadde det ikke hvert for mamma og min stefar hadde jeg ikke hvert her en dag idag.....så alle barn har det faktisk ikke bra selv om barnefaren er inn bildet, uansett måte!

selvfølgelig er det tillfeller hvor mor bruker barna mot far, og det er helt feil!
men som alenemor_19 sier, hun frykter for barnet, for det at far kun skal få møte barnet under tillsyn som enkelte sier, så er det utrolig vannskelig og få igjennom....en annen ting, hva godt gjør dette for barnet??

så er helt enig med deg alenemor_19....stå på og kjemp med klør og nebb om det så er tillfelle for barnets skyld, og deg selv!
slike mennesker skulle aldrig ha hatt evnen til og få barn, kastrer dem...
 
helt enig.... ikke alle kan ha ansvar for et barn... er jo tilfeller hvor mor ikke kan ha ansvar heller... så vi kan jo ikke bare legge all skyld på far... hehe.

det værste er at han har vært erklært steril.... så skjønner ikke helt at det har gått ann...
 
Men sånn helt off topick tenkte jeg mest på de barna som har en nogenlunde normal far og mor men som blir holdt igjen av en av partene stort sett mor pga krangling partene imellom!!
 
Hei! Da jeg gikk fra min mann i mars i år hadde jeg absolutt ingen tanker om å nekte ham å se ungene. Han har dem annenhver uke ons-søn. Han elsker ungene og ungene elsker ham. Han og jeg er ikke noe spesielt på talefot men vi klarer å kommunisere greit når det gjelder ungene. Vi har advokater pga deling av gjeld og det har vært mange ganger jeg har vært skikkelig forbanna på ham, men det skal da ikke gå ut over ungene. Det er mellom meg og han. Nå sist da ungene skulle til ham hadde ikke datteren vår på 11 lyst til å reise til ham, hun kjeder seg litt der (han bor ca 15 min kjøretur fra meg) og har ikke funnet seg så mange venner der ennå. Det er ikke så lett for dem. Jeg gjorde alt for å oppmuntre henne til å dra og sa at hvis hun absolutt villle hjem igjen så var det bare til å ringe. Jeg ville at hun skulle gi det en sjanse. Og det gjorde hun. Da de kom hjem på søndagen hadde de hatt det kjempemoro. Jeg har funnet meg en ny mann og vi venter et barn sammen. Det er viktig for meg at ungene mine er en del av dette nye.. Min nye samboer er blitt veldig glad i ungene mine og de liker ham veldig godt. Heldigvis.
Han har hus i en anne skolekrets enn der ungene mine går og vi har funnet ut at vi skal prøve å få kjøpt et hus nærmere der vi bodde før slik at ikke ungene helt blir dradd opp med roten. De skal lide minst mulig, det var mitt valg å gå fra mannen min, ikke deres.

Har ei venninne som fikk barn med en som jeg vil kalle psykopat, og hun nektet ham å se barnet. Han har en sønn fra før og hun så selv at han ikke tok ansvar overfor ham og ville derfor ikke la det samme skje med sin sønn. I den sammenheng er jeg helt enig i avgjørelsen hennes. Kunne nok blandet inn det offentlige, men psykopater har ofte en tendens til å kunne snakke folk rundt lillefingeren ( believe me, I`ve seen it happen) og den sjansen tok hun ikke.

Min bror derimot har ei datter på 13 som han ikke får ha kontakt med, pga moren!!
Moren har vært skikkelig stygg mot broren min. Da datteren hans var 6 hadde han ikke sett henne på et halvt år, gikk til advokat og krevde å få ha henne annenhver helg. Det første som skjedde var at moren hadde fortalt jentungen at den skikkelige pappen hennes var død (viste henne tilogmed en gravstein), sa at den nye mannen hennes var pappen hennes nå og da broren min skulle få ha henne sa hun at han var hennes lekepappe!!! Gjett om det knuste hjertet hans. Moren gjorde alt for å ødelegge, hvis han kom et kvarter for tidlig måtte han vente ute og kom han 5 min for sent fikk han ikke ha henne likevel den helgen! Til slutt toppet det seg helt da hun begynte å lage rykter om at han drev incest mot datteren(at noen kan være så jævlige). Da fikk broren min nok. Han tok det verste valget han noen gang har tatt, han lot den nye mannen hennes adoptere henne, for datterens skyld. Han ville ikke at hun skulle vokse opp og lide av kranglene mellom dem. den dagen hun blir 18 skal vi ta kontakt med henne og da skal hun få vår del av sannheten. Min bror er ikke perfekt, men han ville aldri gjort henne noe vondt.

Ingen saker er like! Det er veldig lett å være dømmende...

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp