Barnefar synes det er skummelt og vanskelig

[Ugla95]

Jeg er etter mine beregninger 7+2 i dag med vår første, og det er halvannen uke siden jeg la frem en positiv test til typen. Der og da ble det ikke mye prat om det, vi var nok begge i sjokk. Nå er derimot casen at jeg gleder meg masse og tenker ikke på annet enn graviditet, planlegging osv osv. Barnefar derimot ser veldi negativt på dette. Han bekymrer seg over hvor vi skal ha plass til ting, hvordan han skal kunne være borte fra jobb i 15 uker (han er arbeidsnarkoman med stor A), sier ting som "det er du som får styre med ungen", og er generelt lite interessert. Han vil ikke bli med på ultralyd eller kontroller, han vil helst ikke fortelle om dette til noen, og han er rett og slett skremt av tanken på hele babyen. Jeg lurer rett og slett på om det bare er min kar som synes dette er kjempeskummelt og vanskelig, eller om noen har opplevd det samme? Og eventuelt kan betrygge meg på at det går seg til? Eller har råd for å roe ned den kommende pappaen?

 

[Herewegoagain]

Jeg tror det er veldig “vanlig”
Det er vanskelig for noen, begge foreldre. Han går sikkert igjennom scener av sitt liv i hodet og ser alt som vil forandres. Det er tøfft med småbarn og sikkert ikke lett for han å la det synke inn, hann er ikke gravid så han kjenner det ikke på kroppen på samme måte som du.

Han trenger nok bare litt tid for å tenke og føle.
Gratulerer med baby i magen

 

[Lino]

Du kan jo ikke tvinge ham til å bli med ultralyd, men jeg ville lagt ned mye innsats i å overtale. For mange menn, som ikke føler svangerskapet på kroppen, er dette en veldig abstrakt greie. Men når de får se et bankende hjerte på ultralyd blir det mer virkelig, og da kan det føles annerledes.

Jeg synes også at du bør snakke med jordmor om dette. Du risikerer jo at han fortsetter å være negativ og uinteressert, og da trenger du støtte og du trenger en plan.

 

[Sitronjenta]

Dette er jo en veldig skummel ting. Livet som vi kjenner det kommer til å bli svært forandra og det er bare å forberede seg på lite egentid, lite søvn og på å ikke ha like mye overskudd eller tid til å engasjere seg i aktiviteter utenfor hjemmet som før.

Jeg tenker det er helt naturlig at han er redd for disse store forandringene.

Hvis ikke dette var planlagt (det virker ikke helt sånn), tenker jeg at denne redselen fort blir doblet, bare fordi det ikke var gjennomtenkt på forhånd. Det skjer store endringer som han ikke har noen kontroll over.

Dere har nå visst dette en liten stund, og det begynner å bli på tide at han skjerper seg. Skal dere fortsatt være sammen, MÅ han jo på et eller annet tidspunkt engasjere seg i deres felles barn. Jeg ville nok arrestert ham på utsagn om at «du får styre med ungen» etc, for det er ikke greit å si. Det blir jo nesten som å melde seg ut av forholdet og den familien dere er i ferd med å bli. Dette ville jeg uttrykt i klartekst, samtidig som jeg tror det er lurt å lytte til det han sier om følelsene han har og vise forståelse. «Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig og nytt for deg - og det er også noe veldig stort og skummelt som skjer. Men når du sier at jeg skal styre med ungen føles det som at ...».

Helt enig med de over som sier at det kan være lurt å prøve å overtale ham til å bli med på ultralyd. Om ikke annet, kan du prøve å si at du synes det er litt skummelt, og gjerne vil ha ham der?

Det ordner seg nok, selv om det kan ta litt tid før han føler seg mer klar for barn.

 

[Moderator Kristin]

Litt panikk er nok vanlig. Men anbefaler deg å iallefall snakke med han om at han må være med på OUL. Det er jo også hans barn, og du kan si at det er litt sårt og gjøre det alene.
Også kan du hilse og si at det ordner seg

 

[Frk. Gamlemor]

Pappaen til min eldste var sånn. Graviditeten var ikke planlagt og han fikk fullstendig sjokk.. Jeg gikk på alt av kontroller alene, men han ble med på OUL etter en del overtalelse. Han ville egentlig ikke være med på fødselen heller, men ble med når det gjaldt.

Han var ganske reservert første året også, han skiftet ikke belier. Trengte laaang tid på å bli trygg med å være alene med babyen. Den gangen var pappapermen 6 uker. Så han tok den ut hver fredag i 6 mnd ca. Når barnet var fylt et år.

Det har aldri vært tvil om at han elsket barnet sitt, han bare var fryktelig redd for å skadet det. Det to har et fantastisk godt forhold i dag

Pappa til denne babyen vil nok delta mer, men han (og jeg) synes det er litt skummelt enda. Men det har med tidligere sa og endret livssituasjon å gjøre. Litt ambivalent til å bli bundet av små barn, selv om vi gjerne vil det er jo så fantastisk med en 11åring som kommer seg hit og dit og ikke trenger barnevakt til hver minste ting