• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold februar 11. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Barnedåp eller navnefest ?

MammaiMai

Flørter med forumet
Er litt spent på om noen andre har begynt å tenke tanken på hva de ønsker når barnet/a blir født. Hvor mye har dere tenkt på dette, og hvorfor velger dere som dere gjør?

Hos oss var det ingen tvil fra første stund, vi ønsker å døpe tvillingene. Mest pga dette har vært en tradisjon i begge familiene, og jeg føler at det er det rette både for vår og barna sin del. Jeg er ikke hyperkristen , men synes at kirkebesøk på julaften og lignende er stas og noe som hører til :-)

Allerede før de er født og før vi har funnet navn , så ligger faktisk dåpskjolene klare, og lokalet er bestilt og betalt. Høres kanskje ekstremt ut , men jeg har en følelse av at det blir travlere tider etter fødselen, og jeg liker å vite at alt går i orden, slik at jeg virkelig kan nyte tiden med barna etter fødselen. :-)
 
Her hadde vi en uhøytidelig navnefest i egen regi med kun de nærmeste av familie og venner og selvutnevnte "faddere" til gullgutt. Ble en veldig hyggelig markering.

Tipper det blir noe lignende denne gangen også. Det blir ikke dåp hos oss.
 
Vi skal ha dåp også. Har lyst å ha den samme presten som viet oss, for hun vet vi kan snakke godt engelsk også :)
 
Her blir det dåp, for oss har det egentlig aldri vært snakk om andre alternativer. :-)
 
her blir det kanskje navnefest. ingen av oss er kristne så vi synes det blir feil med dåp. vi er ikke gift i kirken heller.
koselig med en liten markering, men om det blir humanetisk navnefest eller noe i egen regi, det har vi ikke bestemt oss for.
 
Jeg er jo ganske for navnefest, men siden faren ønsket å ha tradisjonen på dåp så har det blitt til at vi døper barna så kan de velge selv etterpå hva de vil :):)
 
Blir verken dåp eller navnefest.
Hadde navnefest på snuppa,men syns det bare var tragisk opplegg.

Så her blir det ordna til en fest for lillegutt,kan vel kalle det navnefest men da uten dette opplegget så humanetiske forbundet har.:)

Klart vi må feire lillegutt:)
 
Her blir det dåp. Ikke grunnet at vi er spes. kristne, men da har han en mulighet til å konfirmere seg i kirka uten at han må døpe seg rett før.
Vet om noen som har døpt seg i 14-årsalderen, noe som var svært pinlig..
For min del, hadde en navnefest vært like flott som en dåp for å si det sånn:)

 
Her blir det ingen av delene. Vi er begge døpt, og det er tradisjoner for det i begges familier, men vi ønsker at barnet skal få velge selv når det blir større. Jeg skulle ønske jeg hadde valget. Det kjente jeg veldig på da jeg selv ble konfirmert. 
 
Her blir det dåp, det faller oss mest naturlig :)
Og jaaaaa..... har nok tenkt mer på den enn jeg burde ennå... har funnet ut hvilket lokale vi ønsker,meny,kjole (må ha ny) osv.... men ikke bestilt noe ennå...bare godt lagret på hukommelsen :)
 
Her blir det nok navnefest i privat regi, hadde det for nr 1 så gjør det nok likt her. bare nærmeste familie (sambo har 3 søstre da så blir en del), koldbord og kake, skikkelig pyntabord og bunadpynta folk :) Var kjempefint sist gang.
 
Jeg vil overhodet ikke døpe barnet mitt i kirken... Er ikke medlem av den norske statskirka, og jeg har aldri hatt noen planer om å hverken døpe barna mine, gifte meg osv i kirken. 
Så har vi samboer da, for han var det ikke aktuelt med noe annet. Så etter mange diskusjoner ble det jeg som måtte gi etter til slutt.. 

Siden jeg ikke har det minste lyst å døpe i kirken så har jeg egentlig ikke tenkt noe mer på det heller, men for minsten skyld må jeg jo bare ta meg sammen og sørge for at han får en fin dåp, siden det er det han skal ha.. 
 
Det blir dåp her. Jeg mener det må være enklest hvis barnet senere vil melde seg ut, i motsetning til å måtte døpe seg rett før konfirmasjonen f.eks. Jeg hadde nok synes det var pinlig i den alderen ;-) Uansett er det koselig og en fin tradisjon.
 
Litt kjedelig når en er helt uenige om hva en ønsker , men sånn som vi tenker så blir barna døpt i kirken , også får de velge selv ved konfirmasjon hva de ønsker å gjøre videre.

 
Jeg aner ikke, rett og slett. Har tenkt på det lenge før vi ble gravide, faktisk i mange år, men blir ikke enige. Jeg ønsker å gjøre det min mann vil, mens min familie er så for dåp at jeg blir mer som sett ned på. Superviktig med dåp, det skader jo ikke babyen..... Det skader jo ikke babyen å ikke døpe heller, og valgfriheten setter jeg og min mann høyt. Det blir absolutt ikke forstått, og jeg kjenner det tærer veldig på. Føler at våre meninger og verdier ikke teller for dem, de respekterer ikke vårt syn.

Det blir mest sannsynlig dåp tror jeg, men jeg hater situasjonen
 
Vi er ikke kristne og skal ha navnefest. Da poden var fire måneder hadde vi navnefest i regi av humanetisk forbund og jeg synes det var en veldig høytidelig og fin markering. Vi kommer nok til å gjøre det samme igjen.
 
Her kaller vi det navnedag, og det er en festdag med familien, men ikke noen sermoni med humanetisk. Hadde det for storebror og det ble en så fin dag :) Blir helt feil for meg med dåp, og love å oppfostre i den kristne tro er pur løgn for meg .. men vil han døpe seg som 14 åring, da blir jeg stolt over at han har tatt et skikkelig valg.. for det er mer enn mange på den alderen. Man tenker jo mest på pengene man får... Har valgt å takke nei til å være fadder også jeg, fordi det for meg blir feil å juge og si jeg skal bidra i å oppforstre barnet i den kristne tro.
 
Personlig må jeg bare si at jeg synes "det blir så mye enklere når de er 14" blir så latterlig. En evt dåp foregår på et lite rom i kirka kun med faddere om man ønsker og. Og er man kommet fram til at man ee kristen og vil døpes, så skjønner jeg ikke at det skal være så flaut. Meeeen det er bare min mening! :)
 
Vi døpte førstemann og skal døpe nestemann også. Har begynt å tenke litt på tidspunkt osv, men har ikke satt noen dato enda. Vi har en kjole vi har arvet, så den har vært i boks de siste 50 årene :)

Stas med feiring av den lille, uansett om det er navnedag eller dåp synes jeg :)
 
Vi skal også ha dåp, det er naturlig for oss begge.

Har ikke tenkt så mye på det praktisdke enda bortsett fra at det nok blir i September etter alle er ferdig med feriene sine (har stor familie). Har også et naturlig valg av kirke og lokale, og så har vi dåpskoler som har gått i arv på begge sider. Min mormor har heklet den som jeg var døpt i og min svigermor lagde dåpskjole til barna fra brudekjolen.  Så da får vi "krangle" om hvilken vi skal ha. Synes det er kjekt med tradisjoner og å feire den lille, i tilegg så er vi kristne og medlem av statskirke så ønsker at barna våres skal bli det også, så får de heller ta et bevist valg ved en evt konfirmasjon slik vi selv gjorde.
 
Back
Topp