Bkno3390992
Andre møte med forumet
Heisann.
Jeg har en datter som er blitt 9 mnd allerede. Fra starten av, spesielt når hun ble klarover at jeg som far er tilstede har hun med spesielt grining ytret sin frustrasjon når jeg går "fra" henne i stuen, kjøkken, bad, soverom osv, selv om hun er med mor. I starten var det mest når jeg kom hjem fra jobb, en overveldende glede fra henne over å se meg - noe jeg satt stor pris på og som ble et øyeblikk. Men selv da når mor tok henne begynte hun å grine og ville til meg. Der og da var det litt søtt og jeg følte meg endelig nødvendig.
Så begynte jeg i permisjon og dette har bare eskalert. Nå er det så "gale" at hun hyler hver gang jeg går vekk 1 meter. Men det som er det tøffeste i dette er at når mor kommer hjem fra jobb får hun ikke den samme velkomsten som jeg fikk. Hun er glad for å se henne men går fort over til at hun skal tilbake til meg.
Mor tar dette veldig tungt da hun etter lange dager motiverer seg med å være med vår datter når hun kommer hjem fra jobb.
Jeg tar også dette tungt da det samtidig er kjekt, litt krevende når jeg er alene og jeg ser hvordan min samboer reagerer på dette. Vi tror og håper litt at hun er inni en liten periode akkurat nå.
Er det noen som har vært i lignende situasjon?
Jeg har en datter som er blitt 9 mnd allerede. Fra starten av, spesielt når hun ble klarover at jeg som far er tilstede har hun med spesielt grining ytret sin frustrasjon når jeg går "fra" henne i stuen, kjøkken, bad, soverom osv, selv om hun er med mor. I starten var det mest når jeg kom hjem fra jobb, en overveldende glede fra henne over å se meg - noe jeg satt stor pris på og som ble et øyeblikk. Men selv da når mor tok henne begynte hun å grine og ville til meg. Der og da var det litt søtt og jeg følte meg endelig nødvendig.
Så begynte jeg i permisjon og dette har bare eskalert. Nå er det så "gale" at hun hyler hver gang jeg går vekk 1 meter. Men det som er det tøffeste i dette er at når mor kommer hjem fra jobb får hun ikke den samme velkomsten som jeg fikk. Hun er glad for å se henne men går fort over til at hun skal tilbake til meg.
Mor tar dette veldig tungt da hun etter lange dager motiverer seg med å være med vår datter når hun kommer hjem fra jobb.
Jeg tar også dette tungt da det samtidig er kjekt, litt krevende når jeg er alene og jeg ser hvordan min samboer reagerer på dette. Vi tror og håper litt at hun er inni en liten periode akkurat nå.
Er det noen som har vært i lignende situasjon?
Last edited:
