Barn ute alene

[Frk. Tvert I. Mot]

Det har jo vært mange diskusjoner her om når barna kan være ute alene, i hagen og på lekeplassen. Men når er det greit at de går til venner alene? Hvor langt får de gå? Når går de til og fra skolen alene?

Jeg er litt hønemor, så jentungen var ikke alene ute på lekeplassen før hun fylte 5 år ca. Så en del andre barn var ute fra 3 år, men hverken vi voksne eller jentungen selv var klar før rundt 5 her.

Nå har hun begynt på skolen, og jeg merker at en god del barn går ganske langt alene, langs små veier, og krysser mellomstore veier. Selv er vi ikke komfortable med det enda. Hun får fortsatt bare lov til og gå i borettslaget her, til lekeplassen i borettslaget, og halve veien til/fra skolen alene. (Hadde hun ikke måttet over en uoversiktlig vei hadde hun fått gått hele.)

Jeg vet det er andre i klassen som ikke får gå alene i det hele tatt, og som sakt enkelte som bor langt unna som kommer på døren, gjerne flere stykker som bor veldig spredt.

Tenker litt på hvordan det er når de er på besøk hos hverandre, om det da er greit at de går til andre, om man som forelder må gi beskjed om det er greit/ikke greit, om det må være greit el., i og med at man er i en fase hvor det er store forskjeller enda blir jeg ekstra usikker på dette.

Hva tenker dere? Er vi overhysterisk som ikke ønsker at vår førsteklassing skal gå rundt alene enda? Må vi finne oss i at hun går rundt hvis hun er på besøk hos andre? Hva er deres tanker og erfaringer?

 

[Lutzern]

Jeg tenker at barnet må få frihet og utfordringer ut i fra hva det klarer å takle. Det viktigste er å få god opplæring og at barnet er til å stole på og gjør som det får beskjed om.

Jeg synes mange "slipper løs" ungene sine uten at de har lært de trafikkregler ol bare fordi de er "gamle nok", mens min unge har gått ut alene i mye yngre alder men oppført seg mye bedre i trafikken. Han har fått gått til naboer og lekeplass fra han var 4, og noen mener jeg ikke er så streng pga det. Jeg mener jeg er mye strengere enn andre, fordi jeg setter større krav og forventinger til ungen. Vi har øvd og han har fått detaljert beskrivelse og forklaring og har måtte vise at han følger reglene. Går kun dit som er avtalt, helt i kanten av veien, ser seg for osv. Mens ni-tiåringer virrer rundt midt i veien og holder på å bli påkjørt.


Vet ikke helt hva du mener med å "gå rundt" på besøk. Men her er regelen at han kun skal gå til den han har sagt. Dersom vedkommende ikke er hjemme må han komme rett hjem. Vil han gå et annet sted en avtalt må han komme hjem først og si i fra. Han får kun gå til steder jeg har gått sammen med han å vist han hvor han skal se seg for og hvilken side han skal gå på osv.

 

[Frk. Tvert I. Mot]

Med og "gå¨rundt" mener jeg at til nå har det kun vært avtalte besøk med jenta vår, hvor foreldre har levert og hentet. Enten hos oss eller hun hos andre. Men når jeg nå der at mange går på dørene til andre, så lurer jeg på om vi må forvente/godta at hun og venner går på besøk til andre hvis hun er på besøk hos noen? Vet ikke om det var noe klarere jeg, vanskelig og skrive forståelig når det er litt rotete oppe i topplokket også!

 

[Peppercat]

Kan ikke se for meg at de noen gang får lov til det men det blir vel når de begynner på skolen kanskje.....

 

[gutt09jente11]

Gutten her har fått gått til kamerater i boligfeltet fra i sommer. Han ble 5 i høst.

Han skal ta bussen hjem fra skoen fra høsten nå, da må han krysse trafikkert vei (lysregulering), bor på landet. Han skal da gå på gangfelt opp til oss ganske langt opp i feltet.

Ser ingen problemer med det, mange barn som går til skolen og til kamerater her. De må jo nesten få det da

 

[CarinaF]

Har ingen barn selv, men her vi bor ser jeg mange barn ned i 1klassealder som går til skolen uten voksne. Men de har avtaler om å gå med hverandre, ser de alltid venter på hverandre når jeg går til bussen, ingen går alene. Ser veldig koselig ut

 

[>Spyro<]

Vår begynte gå på lekeplassen alene når hu var 4.5 år. Da var den lekeplassen vår nærmeste nabo da
Bår hu begynte på skolen og gikk på sfo fikk hu gå hjem alene. Jeg sto da å venta langs veien. Hu har også gått til naboer alene da.
Hu er i dag snart 9 år. Går ikke på sfo. Til og fra skolen alene. Til venner opptil gater borte. Med venninner og veska på skuldra, bort til sentrum og handler litt.
Hu har mobil og gir beskjed om det er noe. Evnt går til andre enn den hu har sagt.

 

[sapphire]

Jenta er 5 år gammel, hun får være ute i hagen og leke alene.
Hun får lov til å gå til ei venninne alene, da vi ser huset hennes fra huset vårt. Vi har en regel da om at hun må gå i veikanten, selv om det ikke er den store trafikken. Samt at moren/faren til venninnen bruker å se etter henne fra deres hus når de vet hun går alene. Hun har fått lov til dette siden hun var 4, men vi bor i ei bygd da. Stor mulighet for at hun må gå alene til og fra skolen til høsten, så man må jo starte med å trene på det.
Husker jeg gikk til og fra barnehagen alene fra jeg var ca 4 år, da vi bodde nærme

 

[TLC2016]

Min er 5 og 6.5 og går ingen steder alene. Ikke fordi vi er hysteriske eller hønemor, men fordi eldste ikke vil selv. Han følges til døra på skole/sfo og hentes hver dag (selv om det er kort og trygg vei med gangsti hele veien).

 

[|Frosken|]

Det er ikke lett det der. Jeg syns at de i den alderen skal være der det er avtalt. Om de vil leke et annet sted hadde jeg satt pris på å få beskjed enten av foreldrene til den hun er hod eller st ungene kom innom her og spurte.

Eldste her er 4,5, og begynte å være litt med ei jente lenger oppi gata nå i sommer. Hun turte ikke å gå dit alene, hun vil heller ikke gå på lekeplassen eller ut i gata alene. Hun vil helst ha meg med. Noe jeg syns er helt greit enda... Hun har syklet hjem med venninna og hennes eldre søster et par ganger, og da var hun veldig stolt. Får øve litt mer til våren