Har dere noen bok å anbefale jeg leser for hvordan takle utagering hos en 3,5 åring? Jeg har lest barnehage årene som var veldig fin, men trenger rød angående en gutt som slår. Jeg tror selv det er fordi han trenger mer oppmerksomhet og tid!
Barn som slår
- Trådstarter Googlimoogli
- Opprettet
Slår han hjemme eller i barnehagen, eller begge plasser?
Jeg tror det er en naturlig fase som alle barn går gjennom. Hos oss har vi sagt tydelig til eldste at det ikke er lov å slå. Fortsetter han å slå oss eller søster sender vi han på rommet etter en advarsel, og sier at vi gjerne vil være med han og at han får komme ut når han vil så lenge han er ferdig med å slå, sparke etc. Han har hatt tydeligere raseriutbrudd enn søstera som er yngre, og vi har måtte være tydeligere. Så går vi til han etter kort tid og sjekker om han vil snakke, ha trøst etc. Vil han ikke så venter vi til han er klar. Da er det oftest jeg som tar det, går inn til han, spør hvorfor han ble sint, sier at jeg forstår at det er vanskelig å bære så sint men at man aldri må slå noen. Har også sagt til han at alle som er voksne og store barn har vært gjennom det samme, og lært seg hvordan man kan være sint uten at man gjør noen vondt. At det er dette han lærer nå, og at vi skjønner det er vanskelig. Spør om han har forslag til noe annet man kan gjøre når man er sint, feks trampe i golvet, trekke seg litt unna og roe ned, si i fra om at man er sint og hvorfor eller lignende. Han vil ikke det da. Jeg pleier å rose han for å fortelle meg hvordan han har det og å snakke åpent om hvorfor han ble sint, og si at det er både greit og bra å kunne si at han er blitt sint når han er det. Han er snart 5, men har hatt skikkelige raserianfall med hyling, kasting av ting og slåing. Nå har han roet seg veldig, men følger samme teknikk fortsatt.
Søstera er annerledes. Hun er 3 år, og slår eller dytter oss i ansiktet feks hvis vi sier noe hun ikke liker og hun blir lei seg eller fornærmet. Da tar vi bort handa og sier at det ikke er greit å slå, dytte. Hun er da allerede ferdig de fleste ganger, så skjer ikke så mye mer enn det. Av og til snakker særlig jeg med henne om kvelden når det er bare hun og jeg ved legging. Da kan jeg ta opp at jeg ønsker at hun ikke slår etc når hun blir lei seg, men heller sier fra med ordene sine. Sier det samme til henne: det er lov å være lei seg og sint, og jeg kan forstå hvorfor. Samtidig så er det ikke lov å slå el.
Dette virker på våre. Og så tror jeg at med "å virke" må man holde tilbake på forventningene. Det finnes ingen magisk knapp som du kan trykke på, og så slår barnet aldri mer. Begge våre slår oss innimellom, men blir mindre og mindre av det. De lærer å beherske seg mer og mer, og noe er måten vi lærer dem på, men ærlig talt så er mye også at de må bli større og mer moden. Mange problemer løser seg selv med tida,selv om vi selvsagt skal gjøre så godt vi kan i den verste fasen.
Ja og for å presisere litt: vi avviser aldri et barn som utagerer, vi sier at vi ikke liker det og kan si at de ikke kan være med oss når de oppfører seg slik, men rommet er for å skjerme oss eller omgivelsene og ikke en straff. Ingen av de sitter og "soner " på rommet. De får alltid snakke med oss, komme ut så lenge de ikke slår el, får alltid en klem hvis de vil ha en.
Dersom du ser en sammenheng mellom at barnet slår og viste situasjoner kan det være lurt å tenke nytt omkring det. Er det feks ettermiddagsstid før middag er kanskje barnet sulten og sur. Hva med å gi litt vann og evt en liten eplebit. Er det i konkurranse med søsken, forsøk å styre mer slik at det blir annenhver gang el uten at alt må bli en konkurranse. Er det noen slike sammenhenger du ser selv?
Dersom du ser en sammenheng mellom at barnet slår og viste situasjoner kan det være lurt å tenke nytt omkring det. Er det feks ettermiddagsstid før middag er kanskje barnet sulten og sur. Hva med å gi litt vann og evt en liten eplebit. Er det i konkurranse med søsken, forsøk å styre mer slik at det blir annenhver gang el uten at alt må bli en konkurranse. Er det noen slike sammenhenger du ser selv?
Jeg tenkte å gjøre det samme!Vi leser en liten bokserie om følelser og snakker om de, og snakker mye om hva som er greit, hva man gjøre isteden for å slå ol, avviser aldri og blir ikke sendt på rommet , mrn der er man jo forskjellig
Hva med at prøve sette ord på ting. Ikke spør hvorfor er du sint hvorfor slår du? Men heller sette deg ned på barnet nivå og si jeg ser at du er sint og jeg ser at du slår. Så får du Kansjke barnet med og og forteller hvorfor h+n gjør det. Evt at dere er obs på når dere ser at ting begynner og skje. Hva er det som utløser det?