Hei. Sønnen min er 18 mnd og har begynt å slå. Når vi kjefter på han, ler han bare. Dette gjelder og ellers. Han forstår ikke når vi sier nei, at han ikke har lov. Noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å få han til å forstå når han gjør ting han ikke har lov til? Har prøvd å avlede han, dette funker av og til, og har også prøvd å ignorere ham når han gjør slikt. Men nå er det denne slåingen, og han slår skikkelig hardt.
Barn som slår
- Trådstarter gia27
- Opprettet
Prinsessemamma`n
Flørter med forumet
Jeg kjenner meg igjen når min datter var på samme alder.Hun også lo når jeg var streng,frustrende! Barn er veldig forskjellige, og det individuelt på hva som funker. Det er bare å prøve seg fram. Det jeg gjorde var å ta henn bort fra meg å si:mamma har ikke lyst til å være med deg når du slår, da blir jeg lei meg. Men hvis du vil leke/kose osv vil mama gjerne være med deg! Lykke til og husk det er bare en fase 
Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Litt klapsing og slåing her og. Han ler også bare om jeg blir "streng". Ignorering funker heller ikke...Om jeg holder han når han gjør det, setter jeg han ned og sier at "jeg vil ikke at du slår meg" Da blir han sint, men da har han faktisk ikke slått når jeg har tatt han opp en stund etterpå. Eller så har jeg tatt hånda hans og strøket den på kinnet mitt og sagt: "Sånn vil jeg du skal gjøre, være god mot mamma". Det funker også litt
Sent from my iPhone using Tapatalk -
Sent from my iPhone using Tapatalk -
Ja, det er viktig å huske på at de er små enda. De skjønner jo ikke helt konsekvensene av hva de gjør enda. Er nok sikkert bare en fase, så jeg stresser ikke veldig med det
Ikke alltid jeg sier noe heller, kan bli mye "hakking" i løpet av en dag da...Men sier ifra om han gjør det mange ganger etter hverandre feks..Sent from my iPhone using Tapatalk -
Her sier vi "Nei" på en fast og bestemt måte, også setter vi henne på rumpa som i en "time out". Hun hylgriner hver gang i to minutter. Så sier vi at hun må kose i stedet, og tar hånd hennes på kinnet vårt og stryker. Så sier vi at "Pappa vil ha en kos, ikke at du slår" og da får pappa en kos. Så er vi ferdige med saken! Fungerer veldig bra her i alle fall, har blitt mye mindre slåing.
Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Tassen vår forstår skjenn og ler ikke eller noe, men når han blir sint og sitter nærme oss så slår han oss i ansiktet. Ser oss stritt inn i øynene og dasker til. Vi tar hendene hans hver gang og sier strengt til han at det ikke er lov å slå. Så han vet det nå, men har allikevel fortsatt. Sist gang han gjorde det reagerte jeg litt kraftigere og tok fra han klementinene han griset med. Da ble han skikkelig lei seg og hylgrein. Et minutt etterpå spurte jeg han om mamma kunne få kos og da tenkte han litt først før han kastet seg rundt halsen min Tok det som en uforbeholden unnskyldning - og han var smørblid igjen etterpå. Etter det har han nesten ikke slått
Tok det som en uforbeholden unnskyldning - og han var smørblid igjen etterpå. Etter det har han nesten ikke slått 
Hun gjør det igjen og igjen, og rågliser!!! 
Litt vanskelig å forklare det vesla pleier å gjøre, men hun slår liksom litt sånn fisefint på armene våre og sier noe som æh hver gang. Så da tuller hun bare. 
Men hun kan også stirre deg i øya og slå til. Hender heldigvis ikke så ofte. Når hun blir sur så kan hun prøve å slå litt hardt og så slår hun hvis hun ikke får viljen sin eller hvis vi ikke tar vekk hendene våre. Er hun uenig hvis a spiser, så prøver hun å slå beinet og sier æh.
Det har blitt bedre og hun har egentlig ikke vært så ille. Vi sier nei, ikke slå osv. Tror hun forstår at hun ikke skal gjøre det for hun kan tulle med og ikke.
Men hun kan også stirre deg i øya og slå til. Hender heldigvis ikke så ofte. Når hun blir sur så kan hun prøve å slå litt hardt og så slår hun hvis hun ikke får viljen sin eller hvis vi ikke tar vekk hendene våre. Er hun uenig hvis a spiser, så prøver hun å slå beinet og sier æh.
Det har blitt bedre og hun har egentlig ikke vært så ille. Vi sier nei, ikke slå osv. Tror hun forstår at hun ikke skal gjøre det for hun kan tulle med og ikke.
vel kjenner det delvis igjen, amina både biter og slår meg men ingen andre da, biter som regel når hun er trøtt og slår når hun ikke får det hun vil ha.
har prøvd å snakke med henne litt men virker som om det ikke hjelper, så tenkte å prøve å ignorere henne når hun gjør det nå for å se om det hjelper
Sent from my LG-E610 using BV Forum mobile app
har prøvd å snakke med henne litt men virker som om det ikke hjelper, så tenkte å prøve å ignorere henne når hun gjør det nå for å se om det hjelper
Sent from my LG-E610 using BV Forum mobile app
Vesla har klapset meg i fjeset par ganger når hun er uenig. Jeg har vært rolig men bestemt sagt nei, ikke. vist et strengt fjes og satt henne fra meg. Eller flyttet på meg selv. Altså leken som er nå opphører og det likte jeg ikke.
Hun har også vært rampete og ville klipe/plage hunden. Har da også sagt -Nei, ikke, med bestemt tone og bært henne bort fra hunden.
Jeg er overbevist at hun skjønner at jeg viser at det er galt. Jeg mener også det er viktig å være rolig, ha kontroll på seg selv og være bestemt i slike situasjoner. (Har sett noen som blir litt "gal" på barna sine)
Barna kan jo ikke samfunnets regler og normer av seg selv. De er jo nødt til å lære av oss hva som er rett og galt.
Første gang hun slo meg lo jeg, fordi jeg ble så paff.. Hva lærte hun av det? Jo, helt motsatt av den reaksjon jeg burde vist..
Barna er veldig ung enda og vi kan ikke forvente at de forstår eller husker alt. Men vi må likevel gi de signal om at vi ikke liker de adferdene som er feil på en fin måte.
Hun har også vært rampete og ville klipe/plage hunden. Har da også sagt -Nei, ikke, med bestemt tone og bært henne bort fra hunden.
Jeg er overbevist at hun skjønner at jeg viser at det er galt. Jeg mener også det er viktig å være rolig, ha kontroll på seg selv og være bestemt i slike situasjoner. (Har sett noen som blir litt "gal" på barna sine)
Barna kan jo ikke samfunnets regler og normer av seg selv. De er jo nødt til å lære av oss hva som er rett og galt.
Første gang hun slo meg lo jeg, fordi jeg ble så paff.. Hva lærte hun av det? Jo, helt motsatt av den reaksjon jeg burde vist..
Barna er veldig ung enda og vi kan ikke forvente at de forstår eller husker alt. Men vi må likevel gi de signal om at vi ikke liker de adferdene som er feil på en fin måte.