Barn som slår

[Sukkertopp]

Ikke quote

Jeg har enda flere problemer jeg håper på litt hjelp med. Hvordan ville dere håndtert situasjonen dersom et annet barn gjentatte ganger var veldig aggresivt mot deres barn? Slår uprovosert, og prøver konstant å ta fra ham alle lekene når humøret er dårlig? Jeg forstår at det først og fremst er noe foreldrene til det andre barnet må jobbe med, men hva kan jeg si og gjøre når det skjer? Og viktigere, hva kan jeg si til gutten min etterpå når vi er alene?

 

[merete_80]

Utrolig vanskelig, og jeg har vel egentlig ingen gode råd. Håper det er noen andre her som har erfaring med det samme og som kan gi deg råd. Muligens kan du spørre på generelt, der er det jo mange som jobber i barnehage og som sikkert har erfaring.

Er dette noe som skjer i barnehagen? Eller når barna leker sammen hjemme hos dere? Er det hjemme hos dere så er det kanskje greit å lufte det for foreldrene, muligens at de vet hvorfor. Er jo noen barn som blir veldig utagerende hvis de ikke klarer å uttrykke seg på andre måter.

 

[Sukkertopp]

Det er hjemme og på lekeplassen. Jeg kan jo gjøre meg tanker om hvorfor barnet har det slik, og om hva jeg kanskje ville gjort annerledes. Synes likevel det er nesten umulig å snakke med andre foreldre om slikt, er redd for at det skal oppfattes som kritikk av noen som strever og gjør sitt beste. Ikke er det alt foreldre har kontroll over eller mulighet for å gjøre noe med heller. Jeg føler egentlig at jeg ikke kan gjøre annet enn å hjelpe min egen gutt, og så vet jeg ikke en gang hvordan jeg skal ta best mulig vare på ham. Det er så grusomt å se hvordan han reagerer, og så ønsker han likevel ikke å trøstes eller snakke om det.[&o]

Kanskje jeg skal spørre på generell. Du har nok rett i at det sikkert er flere med erfaring der. De som jobber i barnehage må vel ha opplevd slikt flere ganger.

 

[almara]

ORIGINAL: Sukkertopp

Det er hjemme og på lekeplassen. Jeg kan jo gjøre meg tanker om hvorfor barnet har det slik, og om hva jeg kanskje ville gjort annerledes. Synes likevel det er nesten umulig å snakke med andre foreldre om slikt, er redd for at det skal oppfattes som kritikk av noen som strever og gjør sitt beste. Ikke er det alt foreldre har kontroll over eller mulighet for å gjøre noe med heller. Jeg føler egentlig at jeg ikke kan gjøre annet enn å hjelpe min egen gutt, og så vet jeg ikke en gang hvordan jeg skal ta best mulig vare på ham. Det er så grusomt å se hvordan han reagerer, og så ønsker han likevel ikke å trøstes eller snakke om det.[/-b][&o]

Kanskje jeg skal spørre på generell. Du har nok rett i at det sikkert er flere med erfaring der. De som jobber i barnehage må vel ha opplevd slikt flere ganger.

Føler med deg, forferdelig sårbart. Jeg vet heller ikke hva jeg ville gjort, annet enn å prøve å snakke med Alma om det var henne det var snakk om. Men ekstra vanskelig ja, om han ikke ønsker å snakke om det, da vet du jo ikke hva som foregår i hodet og følelsene hans. Kanskje er dette verst for deg, rett og slett..