Barn som kan sove når det er støy

A-40673442

Flørter med forumet
Hei! Til dere som har barn fra før, og som har barn som kan sove hvor som helst (på restauranter, hos venner/familie, med støvsugeren på, etc.) – hvordan har dere trent dem opp til dette? Jeg vet at det er individuelle forskjeller, men jeg vil gjerne høre noen tips fra dere som har fått det til :)
 
Hei! Til dere som har barn fra før, og som har barn som kan sove hvor som helst (på restauranter, hos venner/familie, med støvsugeren på, etc.) – hvordan har dere trent dem opp til dette? Jeg vet at det er individuelle forskjeller, men jeg vil gjerne høre noen tips fra dere som har fått det til :)
I starten våkner de lett nesten uansett. Godt sovehjerte og døve ører kommer etter hvert. Men mitt beste tips er å ikke liste seg rundt og være musestille helt fra begynnelsen av. Hvis man alltid er redd for å lage lyd i tilfelle de våkner når de er små, så er der også vanskeligere å venne dem av det når de blir større.

Det kan selvsagt variere om de klarer det eller ikke fra dag til dag, selv om de stort sett kan, men noen ganger går det bare ikke.
 
Her i heimen va vi mye stille. Det bli jo feil. Barn elsker jo lyd. Fram med radio. Støvsuger. Sleepa app. Rolig musikk. Vi bable og preke. Ungen elsker å sove i bilen. Har med seg tutt og kosen.
 
Har aldri trent de opp , har egentlig latt de sove i sofaen , vogge i stua veldig tidlig . Fortsatt gjort husarbeid , lage mat osv aldri dagsoving og nattsoving( lyst og med lyd/ natt mørkt og stille og kjølig ) . Sovet mye i vogn ute , men om de sov inne så trekte jeg aldri for gardinene . Spilt musikk i bilen osv hvert med ut i butikker osv sove borte har gått like fint . Ungene har kunnet leke vanlig rundt baby osv nå venter vi baby igjen i januar og 5 åringen har satt duploen sin på rommet der og bygd og lekt masse . Tenker at det kan hun gjøre selv om babyen sover der . Har gjort det med de andre også .

Ikke styr så mye med overnatting , ikke smørbrødliste langt som et vondt år . Selv om babyen er vant til sin rytme er det ofte annerledes med en annen og et annet sted . Har ofte sovet i bare bleie på lammeskinn høst og vinter . Pysj blir varmt , igjen så kan de våkne mer av varme enn kulde osv

Har egentlig bare hvert lugn rundt det , men like nervepirrende hver gang en får barn . Livredd for å få en krevende unge .
 
I starten våkner de lett nesten uansett. Godt sovehjerte og døve ører kommer etter hvert. Men mitt beste tips er å ikke liste seg rundt og være musestille helt fra begynnelsen av. Hvis man alltid er redd for å lage lyd i tilfelle de våkner når de er små, så er der også vanskeligere å venne dem av det når de blir større.

Det kan selvsagt variere om de klarer det eller ikke fra dag til dag, selv om de stort sett kan, men noen ganger går det bare ikke.
Tusen takk for goda tips! Veldig godt poeng det at det kan variere fra dag til dag :)
 
Her i heimen va vi mye stille. Det bli jo feil. Barn elsker jo lyd. Fram med radio. Støvsuger. Sleepa app. Rolig musikk. Vi bable og preke. Ungen elsker å sove i bilen. Har med seg tutt og kosen.
Takk for gods tips :) Bruker dere spille alt mulig av musikk eller mer lugn musikk?
 
Har aldri trent de opp , har egentlig latt de sove i sofaen , vogge i stua veldig tidlig . Fortsatt gjort husarbeid , lage mat osv aldri dagsoving og nattsoving( lyst og med lyd/ natt mørkt og stille og kjølig ) . Sovet mye i vogn ute , men om de sov inne så trekte jeg aldri for gardinene . Spilt musikk i bilen osv hvert med ut i butikker osv sove borte har gått like fint . Ungene har kunnet leke vanlig rundt baby osv nå venter vi baby igjen i januar og 5 åringen har satt duploen sin på rommet der og bygd og lekt masse . Tenker at det kan hun gjøre selv om babyen sover der . Har gjort det med de andre også .

Ikke styr så mye med overnatting , ikke smørbrødliste langt som et vondt år . Selv om babyen er vant til sin rytme er det ofte annerledes med en annen og et annet sted . Har ofte sovet i bare bleie på lammeskinn høst og vinter . Pysj blir varmt , igjen så kan de våkne mer av varme enn kulde osv

Har egentlig bare hvert lugn rundt det , men like nervepirrende hver gang en får barn . Livredd for å få en krevende unge .
Tusen takk for så mange gode råd! Venter en vår baby, tror du lammeskinn er for varmt på vår/sommer?
 
Tusen takk for så mange gode råd! Venter en vår baby, tror du lammeskinn er for varmt på vår/sommer?
Jeg har to vår barn , mars og april og brukte kort lammeskinn helt i starten, men så klart mer til høsten igjen . For i starten så samsover jeg og baby sover mye ute i vogn eller inne og ofte i stua og lignende . Vi har av og til kald vår i Norge . Og noen ganger sommer i april , så føl litt på det selv :)
 
Jeg får litt sånn ekkel smak i munnen når jeg leser - men det er sikkert det skrevne medium da.... - at man "skal trene barna opp". Det å kunne sove med mye støy i bakgrunnen tenker jeg er like individuelt som at jeg liker grønn og at jeg er en ekstrem introvert. Da kunne mamma og pappa "trent" så mye de vil, personligheta mi er og blir det den er. Det samme tenker jeg om det å kunne sove "overalt, alltid", om å takle å være med mamma og pappa i mye støy, sterkt lys, sterke lukter, mye mennesker... Noen babyer har null problemer med det, andre sliter skikkelig med det, de tredje har kanskje til og med regulasjonsproblemer (retning autisme, at man sliter med å regulere seg selv når det blir mye input). Jeg er nylig diagnostisert med lett autisme bl.a. pga. mine livslange problemer med å klare å regulere sterk input av lyd, lys, lukt og mennesker. Tenker ofte på meg selv som misforstått baby, hvor mamma og pappa fikk slengt etter seg at de ikke hadde "trent meg nok" på å være "nok" blandt støyende barn, ikke nok på kjøpesenter osv... Egentlig var det bare hjernen min som ikke er laget for å takle det what so ever...
 
Jeg er yngstemann i en søskenflokk på 6. Når jeg vil sove, sover jeg, selv om eldstemann øver på trombone og yngstemann drar fra håret samtidig. :hilarious:
Da førstemann ble født ønsket jeg at han skulle kunne sove hvor som helst, slik som meg. Vi bodde alene og det var stille, så jeg satt på radioen og tok oppvasken konsekvent ved leggetid. Vet ikke om det var det som gjorde susen, men han har aldri hatt soveproblemer.
Med yngstemann har vi aldri tilpasset noe særlig. Storebror øver på instrumentene når han må, uansett babyen (16 mnd) sover eller ikke. Vi snakker med normal innestemme når vi legger oss i samme soverom. Babyen blir ikke vekket av det. :)
 
Jeg er yngstemann i en søskenflokk på 6. Når jeg vil sove, sover jeg, selv om eldstemann øver på trombone og yngstemann drar fra håret samtidig. :hilarious:
Da førstemann ble født ønsket jeg at han skulle kunne sove hvor som helst, slik som meg. Vi bodde alene og det var stille, så jeg satt på radioen og tok oppvasken konsekvent ved leggetid. Vet ikke om det var det som gjorde susen, men han har aldri hatt soveproblemer.
Med yngstemann har vi aldri tilpasset noe særlig. Storebror øver på instrumentene når han må, uansett babyen (16 mnd) sover eller ikke. Vi snakker med normal innestemme når vi legger oss i samme soverom. Babyen blir ikke vekket av det. :)
Tusen takk for tips :)
 
Jeg får litt sånn ekkel smak i munnen når jeg leser - men det er sikkert det skrevne medium da.... - at man "skal trene barna opp". Det å kunne sove med mye støy i bakgrunnen tenker jeg er like individuelt som at jeg liker grønn og at jeg er en ekstrem introvert. Da kunne mamma og pappa "trent" så mye de vil, personligheta mi er og blir det den er. Det samme tenker jeg om det å kunne sove "overalt, alltid", om å takle å være med mamma og pappa i mye støy, sterkt lys, sterke lukter, mye mennesker... Noen babyer har null problemer med det, andre sliter skikkelig med det, de tredje har kanskje til og med regulasjonsproblemer (retning autisme, at man sliter med å regulere seg selv når det blir mye input). Jeg er nylig diagnostisert med lett autisme bl.a. pga. mine livslange problemer med å klare å regulere sterk input av lyd, lys, lukt og mennesker. Tenker ofte på meg selv som misforstått baby, hvor mamma og pappa fikk slengt etter seg at de ikke hadde "trent meg nok" på å være "nok" blandt støyende barn, ikke nok på kjøpesenter osv... Egentlig var det bare hjernen min som ikke er laget for å takle det what so ever...
Som du ser i innlegget, skriver jeg at jeg er bevisst på at det finnes individuelle forskjeller. Det må være lov å spørre om tips og råd når man som førstegangsforelder ønsker å lære av andre, uten at man skal få kommentarer som at det «gir ekkel smak i munnen» at man spørr. Jeg opplever kommentaren din som unødvendig og nedtrykkende for meg som førstegangsforelder.
 
Som du ser i innlegget, skriver jeg at jeg er bevisst på at det finnes individuelle forskjeller. Det må være lov å spørre om tips og råd når man som førstegangsforelder ønsker å lære av andre, uten at man skal få kommentarer som at det «gir ekkel smak i munnen» at man spørr. Jeg opplever kommentaren din som unødvendig og nedtrykkende for meg som førstegangsforelder.

Nå var det vel ikke en gang deg som skrev den setninga, men om du føler at skoen passer så godt til foten selv uten at den var tiltenkt deg, så er det kanskje en grunn til ettertanke. Jeg opplevde slik tankegang som ødeleggende for mitt voksne liv, og ønsker å belyse det. Spør man på offentlig torg, vil man også kunne få svar man kanskje ikke liker. At noen har en annen mening og belyser aspekter som kan være uheldig, er ikke ment som personlig kritikk, og må ikke alltid tolkes slik. Jeg vet jeg har problemer med å lese og skrive uten å være veldig svart/hvit, det tilhører min diagnose. Her er det mulighet for ettertanke for mange. Det er forøvrig også en viktig del av å være forelder; å erkjenne at man har tenkt feil om noe, og å tørre å innrømme det. Særlig ovenfor egne barn.
 
Som du ser i innlegget, skriver jeg at jeg er bevisst på at det finnes individuelle forskjeller. Det må være lov å spørre om tips og råd når man som førstegangsforelder ønsker å lære av andre, uten at man skal få kommentarer som at det «gir ekkel smak i munnen» at man spørr. Jeg opplever kommentaren din som unødvendig og nedtrykkende for meg som førstegangsforelder.
Det er bare å vente og se hvordan det går. :) Det er ikke farlig å prøve seg frem, så lenge man "tar hintet" når noe ikke fungerer. Som flere sier, så er alle ulike, og det er ikke alltid andres tips fungerer for akkurat ditt barn. Andre ganger gjør de det. Vi kjøpte f.eks. en slyngevugge siden alle skrøt sånn av den og sa at barna aaaalltid sovnet i den. Begge våre hatet den og det var totalt unødvendig for vår del. Men vi prøvde, det gikk ikke og da solgte vi den videre. Det vil alltid være noen som mener at det og det er feil, og sånn og sånn må man ikke gjøre, men så lenge barnet er trygt og fornøyd, og familien trives med sin vri, så er det bare å kjøre på.

Foreløpig har våre unger likt å være med på alt, men vi aner jo ikke om sistemann også blir sånn.
 
Jeg får litt sånn ekkel smak i munnen når jeg leser - men det er sikkert det skrevne medium da.... - at man "skal trene barna opp". Det å kunne sove med mye støy i bakgrunnen tenker jeg er like individuelt som at jeg liker grønn og at jeg er en ekstrem introvert. Da kunne mamma og pappa "trent" så mye de vil, personligheta mi er og blir det den er. Det samme tenker jeg om det å kunne sove "overalt, alltid", om å takle å være med mamma og pappa i mye støy, sterkt lys, sterke lukter, mye mennesker... Noen babyer har null problemer med det, andre sliter skikkelig med det, de tredje har kanskje til og med regulasjonsproblemer (retning autisme, at man sliter med å regulere seg selv når det blir mye input). Jeg er nylig diagnostisert med lett autisme bl.a. pga. mine livslange problemer med å klare å regulere sterk input av lyd, lys, lukt og mennesker. Tenker ofte på meg selv som misforstått baby, hvor mamma og pappa fikk slengt etter seg at de ikke hadde "trent meg nok" på å være "nok" blandt støyende barn, ikke nok på kjøpesenter osv... Egentlig var det bare hjernen min som ikke er laget for å takle det what so ever...
Jeg tenker at å "trene barnet opp" kan heller tolkes som "venne barnet med noe". F.eks. når man ønsker å hjelpe barnet til å tilpasse seg enkelte situasjoner (sove med støy i dette tilfellet). Personligheten er ikke spikret i stein og man kan sannsynligvis til et visst punkt hjelpe barnet ved å eksponere det for det du vil at hen skal venne seg med. Jeg tror det var egentlig det som var meningen når TS spurte om tips. Selvfølgelig er alle babyer forskjellige, og det er fint at du også deler dine erfaringer og synspunkter rundt temaet.
 
Hei! Til dere som har barn fra før, og som har barn som kan sove hvor som helst (på restauranter, hos venner/familie, med støvsugeren på, etc.) – hvordan har dere trent dem opp til dette? Jeg vet at det er individuelle forskjeller, men jeg vil gjerne høre noen tips fra dere som har fått det til :)
Tror egentlig det er genetisk betinget, men beste er vel å legge dem til de lydene de kjenner. Det er derimot forskjell på lyd. Lyder som følger et mønster blir til "white noise" og fungerer godt ved søvn. Plutselige lyder, eller lyder som dukker opp og skiller seg veldig ut fra resten av støyen, kan fort vekke den som sover. Et barn kan f.eks. sovne til hverdagsstøy enten i rommet eller et annet rom, men åpner man døra og den gir fra seg knirkelyder, eller at det knekker i ditt eget kne når du er i nærheten kan lett vekke de.
 
Hei! Til dere som har barn fra før, og som har barn som kan sove hvor som helst (på restauranter, hos venner/familie, med støvsugeren på, etc.) – hvordan har dere trent dem opp til dette? Jeg vet at det er individuelle forskjeller, men jeg vil gjerne høre noen tips fra dere som har fått det til :)
Var bevisst på det at det skulle ikke være muse stille når ho skulle sove men gjorde ikke noe særlig for det heller. Men vi bodde hos min søster i 3 uker etter fødselen og mine tantunger var da 4 år og 9 mnd så ho ble fort vant med lud rundt seg no kan ho sove overalt. Bilen, kjøpesenter, med TVen eller støvsuger på. Men sovner også når det e helt stille med TVen på lavt volum.
 
Haha, ja vi skulle trene babyen til å sove med masse lyd, vi! Jeg var nesten litt dømmende ovenfor foreldre som ikke lot barnet sove hvor som helst i vogn på café, på besøk osv.

Første ukene følte vi oss veldig flink da vi hadde på musikk, hadde besøk osv mens han sov. Men så plutselig så lærte vi hvorfor så mange foreldre blir slik at de hvisker og lister seg rundt når barna sover :p Det kommer helt an på barnet! Men prøv. Så er dere kanskje heldige :) Tipper at om man helt fra starten er musestille under sovetid, så vennes babyen i hverfall ikke til å kunne sove i støy.

Det er i alle fall det venner med slike barn sier - at de har søsken som bråker, måtte dra babyen med på aktiviteter, tv sto på osv. Så hvis man ikke har noe valg, så blir vel barnet vant til slutt.
 
Back
Topp