Barn som ikke vil ut

Miss_30

Forumet er livet
Septembergull'17
Hva gjør en med et barn som nekter å bli med ut i barnehagen? Som slår seg helt vrang og som ikke de ansatte klarer å «håndtere».
 
Tenker i utgangspunktet at dette handler mer om de voksne og hvordan de håndterer situasjonen, og ikke om at du har et vanskelig barn som ikke vil ut.

Det første de må gjøre er jo å finne ut hvorfor. I min bhg har jeg opplevd flere unger som ikke vil ut. Da snakker jeg ikke om de som bare ikke vil ut i dag, men de som aldri vil og som hyler og nekter å kle på seg hver eneste dag. For noen kan det være så enkelt som at de har en kjekk lek gående inne som de ikke føler seg ferdig med. Det kan også være at barnet syns det et vanskelig og forvirrende når det oppstår overgangsituasjoner. Påkledning med mange unger involvert kan være KAOS med varme unger som venter i tjukkdress, utålmodige og stressa voksne, barn som ikke får til å kle på seg osv. Mye lyd kan være stressende. Har også opplevd barn som ikke vil ut fordi de syns det er ekkelt når buksa krøller seg i støvlene eller at genserarmen sklir opp inni dressen. Nå sist fant vi ut at gutten som ikke ville ut ikke var fortrolig med uteområdet og lekene der. Han forsto ikke hvordan han kunne bruke f.eks. buskene i leken og han likte ikke å sitte i sandkassen eller sykle. Så da måtte vi finne andre måter for han å leke på. Det kan også være at barn syns det er vanskelig å komme inn i leken og da trenger de å bli støttet inn i lek med andre barn. Eller de blir kalde uten å klare å si ifra om det.

Med andre ord er det et hav av ting det kan være, og før man får gjort noe med situasjonen må man finne ut av hva det er som gjør at barnet ikke vil ut.
 
Tenker i utgangspunktet at dette handler mer om de voksne og hvordan de håndterer situasjonen, og ikke om at du har et vanskelig barn som ikke vil ut.

Det første de må gjøre er jo å finne ut hvorfor. I min bhg har jeg opplevd flere unger som ikke vil ut. Da snakker jeg ikke om de som bare ikke vil ut i dag, men de som aldri vil og som hyler og nekter å kle på seg hver eneste dag. For noen kan det være så enkelt som at de har en kjekk lek gående inne som de ikke føler seg ferdig med. Det kan også være at barnet syns det et vanskelig og forvirrende når det oppstår overgangsituasjoner. Påkledning med mange unger involvert kan være KAOS med varme unger som venter i tjukkdress, utålmodige og stressa voksne, barn som ikke får til å kle på seg osv. Mye lyd kan være stressende. Har også opplevd barn som ikke vil ut fordi de syns det er ekkelt når buksa krøller seg i støvlene eller at genserarmen sklir opp inni dressen. Nå sist fant vi ut at gutten som ikke ville ut ikke var fortrolig med uteområdet og lekene der. Han forsto ikke hvordan han kunne bruke f.eks. buskene i leken og han likte ikke å sitte i sandkassen eller sykle. Så da måtte vi finne andre måter for han å leke på. Det kan også være at barn syns det er vanskelig å komme inn i leken og da trenger de å bli støttet inn i lek med andre barn. Eller de blir kalde uten å klare å si ifra om det.

Med andre ord er det et hav av ting det kan være, og før man får gjort noe med situasjonen må man finne ut av hva det er som gjør at barnet ikke vil ut.
Samboer mener det er personalet som er problemet. De med mest erfaring er ikke på jobb om dagen og de som er der, klarer tydeligvis ikke å håndtere barnet. Dette har visst blitt et problem og vi må inn til samtale. Jeg skjønner liksom ikke helt hva som skal komme ut av den samtalen. Vi får ikke akkurat gjort så mye da. Vi sliter med det samme hjemme, men her kan vi ta ting mer i hans tempo. Han takler ikke for mye stress og det er vanskelig å unngå i barnehagen, som i tillegg har for få folk på jobb. Ped.leder er også byttet ut med ei som vi begge trodde var assistent. Med andre ord, så virker hun ikke som en med utdanning og erfaring med barnehagebarn.
 
Samboer mener det er personalet som er problemet. De med mest erfaring er ikke på jobb om dagen og de som er der, klarer tydeligvis ikke å håndtere barnet. Dette har visst blitt et problem og vi må inn til samtale. Jeg skjønner liksom ikke helt hva som skal komme ut av den samtalen. Vi får ikke akkurat gjort så mye da. Vi sliter med det samme hjemme, men her kan vi ta ting mer i hans tempo. Han takler ikke for mye stress og det er vanskelig å unngå i barnehagen, som i tillegg har for få folk på jobb. Ped.leder er også byttet ut med ei som vi begge trodde var assistent. Med andre ord, så virker hun ikke som en med utdanning og erfaring med barnehagebarn.

Da høres det ut som om det er personalet det står på. Dårlig bemanning får store ringvirkninger for både barn og voksne. De voksne blir overarbeida og stressa, de har ikke alltid like god tid til alle barna, og er mer avhengig av at ting går på skinner for å få dagen til å flyte. Ofte ender man opp med å se seg litt blind på situasjonen også. Og om da personalet ledes av en assistent uten utdanning, kan det være mangel på kompetanse som spiller inn også. Misforstå meg rett, barnehageansatte gjør jevnt over så godt de kan med den bemanningen de har og det er ingen som vil at barn skal ha det fælt. Men her høres det ut som om de har kjørt seg litt fast.

Du skal ikke være redd for å stille spørsmål ved de ansattes praksis på møtet. Still spørsmål ved bemanningen, spør om hvordan de håndterer situasjonen, fortell om hva dere gjør hjemme og hva som kan hjelpe. De få gangene jeg har vært nødt til å kalle inn foreldre for å finne ut av hvordan vi kan hjelpe barnet, har jeg skrevet en handlingsplan sammen med foreldrene. Jeg har understreket at det er barnehagens ansvar, men jeg har tatt med foreldrenes synspunkt og tips i selve planen. Så hsr vi gjerne hatt et møte igjen etter 1-2 uker hvor vi ser på hvordan det har gått og hva som har fungert/ikke fungert. Så har vi revidert handlingsplanen etter behov og gjentatt prosessen dersom det trengs. Kanskje du kan foreslå noe slikt? :)
 
Da høres det ut som om det er personalet det står på. Dårlig bemanning får store ringvirkninger for både barn og voksne. De voksne blir overarbeida og stressa, de har ikke alltid like god tid til alle barna, og er mer avhengig av at ting går på skinner for å få dagen til å flyte. Ofte ender man opp med å se seg litt blind på situasjonen også. Og om da personalet ledes av en assistent uten utdanning, kan det være mangel på kompetanse som spiller inn også. Misforstå meg rett, barnehageansatte gjør jevnt over så godt de kan med den bemanningen de har og det er ingen som vil at barn skal ha det fælt. Men her høres det ut som om de har kjørt seg litt fast.

Du skal ikke være redd for å stille spørsmål ved de ansattes praksis på møtet. Still spørsmål ved bemanningen, spør om hvordan de håndterer situasjonen, fortell om hva dere gjør hjemme og hva som kan hjelpe. De få gangene jeg har vært nødt til å kalle inn foreldre for å finne ut av hvordan vi kan hjelpe barnet, har jeg skrevet en handlingsplan sammen med foreldrene. Jeg har understreket at det er barnehagens ansvar, men jeg har tatt med foreldrenes synspunkt og tips i selve planen. Så hsr vi gjerne hatt et møte igjen etter 1-2 uker hvor vi ser på hvordan det har gått og hva som har fungert/ikke fungert. Så har vi revidert handlingsplanen etter behov og gjentatt prosessen dersom det trengs. Kanskje du kan foreslå noe slikt? :)
Handlingsplan kan jo være en god ide. Uansett er jeg spent på dette møtet. Synes nok denne avdelingen har tapt seg siden storebroren gikk der. Han også hadde sine sider, men ped.leder da var helt super. Hun er fortsatt på avdelingen, men ser hun nesten aldri.
 
Samboer mener det er personalet som er problemet. De med mest erfaring er ikke på jobb om dagen og de som er der, klarer tydeligvis ikke å håndtere barnet. Dette har visst blitt et problem og vi må inn til samtale. Jeg skjønner liksom ikke helt hva som skal komme ut av den samtalen. Vi får ikke akkurat gjort så mye da. Vi sliter med det samme hjemme, men her kan vi ta ting mer i hans tempo. Han takler ikke for mye stress og det er vanskelig å unngå i barnehagen, som i tillegg har for få folk på jobb. Ped.leder er også byttet ut med ei som vi begge trodde var assistent. Med andre ord, så virker hun ikke som en med utdanning og erfaring med barnehagebarn.
Tipper samtalen handler om å finne løsninger sammen
 
Eldste her hadde mye problemer i Bhg da lillebror kom. Her hjalp det at han hadde en fast voksen som forberedte ham på ting og hjalp ham med følelsene. Hun hadde jobbet i Bhg lenge, og hadde mye erfaring med barn, i motsetning til de andre på avdelingen. Tenker at dette kommer til å løse seg når de klarer å kommunisere med barnet på riktig måte, eller når de har alle på plass. Syns ikke det er uvanlig at små barn slår seg helt vrange i sånne situasjoner :)
 
Eldste her hadde mye problemer i Bhg da lillebror kom. Her hjalp det at han hadde en fast voksen som forberedte ham på ting og hjalp ham med følelsene. Hun hadde jobbet i Bhg lenge, og hadde mye erfaring med barn, i motsetning til de andre på avdelingen. Tenker at dette kommer til å løse seg når de klarer å kommunisere med barnet på riktig måte, eller når de har alle på plass. Syns ikke det er uvanlig at små barn slår seg helt vrange i sånne situasjoner :)
Vi får heldigvis hjelp på nyåret. Da kommer det noen fra ppt. Jeg synes det er på tide for å si det mildt. Han har alltid vært krevende og det blir ikke bedre. Han vil ikke ut hjemme heller( eller bort), så jeg føler at vi er litt isolerte.
 
Vi får heldigvis hjelp på nyåret. Da kommer det noen fra ppt. Jeg synes det er på tide for å si det mildt. Han har alltid vært krevende og det blir ikke bedre. Han vil ikke ut hjemme heller( eller bort), så jeg føler at vi er litt isolerte.
Lurt med ppt . Da vil dere og de i bhg få litt tips råd . Her har vi en med autisme og der har de tilrettelagt når han skall gå ut, først eller sist før att underlette før alle. De bruker den tid han trenger på att kle på seg. De går helt fint nå og gutten protestere ikke før att gå ut. Han er en av de raskaste med att kle på seg nå:)
 
Lurt med ppt . Da vil dere og de i bhg få litt tips råd . Her har vi en med autisme og der har de tilrettelagt når han skall gå ut, først eller sist før att underlette før alle. De bruker den tid han trenger på att kle på seg. De går helt fint nå og gutten protestere ikke før att gå ut. Han er en av de raskaste med att kle på seg nå:)
Så bra at de har funnet noe som funker:) Vært veldig ille her etter ferien, men i løpet av neste uke begynner det å skje noe.
 
Back
Topp