Nei var ikke svar til deg
Barn som ikke liker
- Trådstarter Kengu
- Opprettet
Jeg tilbyr noe annet da, for meg er det viktig at gjester skal føle seg inkludert, så jeg lager gjerne noe annet dersom ett barn på besøk ikke liker det vi skal ha.
Jeg pleier å la barn som er på besøk bestemme middagen (har som oftest ingredienser til de mest vanlige middagene barn liker i hus)
Mine barn har ikke vondt ut av at ett annet barn får litt ekstra når det er på besøk! De lærer at gjestene får bestemme maten
Jeg er også veldig glad i å lage mat, mannen min hadde nok ikke laget noe ekstra, han vil helst ikke lage mat
Jeg pleier å la barn som er på besøk bestemme middagen (har som oftest ingredienser til de mest vanlige middagene barn liker i hus)
Mine barn har ikke vondt ut av at ett annet barn får litt ekstra når det er på besøk! De lærer at gjestene får bestemme maten
Jeg er også veldig glad i å lage mat, mannen min hadde nok ikke laget noe ekstra, han vil helst ikke lage mat
Vesten
Forumet er livet
Min eldste eter det meste.
min minste er tynn og meget kresen, brekker seg av kjøttprodukter og poteter feks.
Så han har nekta å gå på besøk leeenge til andre barn i frykt for at de voksne skal mase på han å tvinge å smake for så være på besøk der med rumlende mage. :-(
så i mitt hus får alle barn noe å ete.. et knekkebrød / skive /yogert.
min minste er tynn og meget kresen, brekker seg av kjøttprodukter og poteter feks.
Så han har nekta å gå på besøk leeenge til andre barn i frykt for at de voksne skal mase på han å tvinge å smake for så være på besøk der med rumlende mage. :-(
så i mitt hus får alle barn noe å ete.. et knekkebrød / skive /yogert.
Enig. Alle kan ikke like alt, man skal vel ikke sultes av den grunn
Seriøst?! Uhøflig fordi man har fått de smaksløkene man har fått?!?
Når jeg leser svarene her er jeg ekstremt glad for at foreldrene her i området evner å gi ut en brødskive. Hjelpes
Når du leser svarene her så er det fint om du faktisk leser alt. Jeg skriver at dersom de ikke spiser skal de få noe annet og ingen skal gå sultne.
Det er oppførselen jeg reagerer på. Helt greit å ikke like noe, men man sier ikke uhøffelig ting forde
Barnehage barn? Uhøflig? Oisann. Da er det godt at mine barn ikke skal være med hjem[emoji23][emoji23]
Pin-up
Forumet er livet
Som oftest er besøket avtalt på forhånd og da lager vi noe "safe". Skulle det være at besøket ikke liker det vi har hadde jeg nok gitt en brødskive de få gangene det eventuelt hadde vært snakk om. Når det gjelder ungene her hjemme får de ikke tilbud om noe annet dersom de ikke vil ha det vi serverer, da spiser de det de liker på fatet. Jeg synes imidlertid det er noe annet med barn som er på besøk og som sagt vil jeg tro det er en problemstilling som oppstår så sjelden at det ikke har noe å si om vi går bort i fra "reglene" en gang eller to.
Hadde det skjedd gjentatte ganger med samme barn hadde jeg heller hørt med foreldrene om hvordan det lå an hjemme og om det var noe spesielt hen likte .
Hadde det skjedd gjentatte ganger med samme barn hadde jeg heller hørt med foreldrene om hvordan det lå an hjemme og om det var noe spesielt hen likte .
Ja jøss. Jeg er helt enig.
Men en kan ikke forvente dette fra små barn. De er impulsiv. Og sier ofte de første som ramler nedi tankene[emoji23]
Men ja. Jeg gir brødskive dersom de ikke liker middagen. Noe som er helt lov! Altså å ikke like[emoji6]
I barnehagen til mine barn lærer de at det ikke er lov å si æsj ved matbodet. På samme måte som man sitter pent og takker for maten. Skal man vente med dette til de blir konfirmert eller?
Men for all del det er vanskelig å lære bortskjemte barn høffligjet og takknemlighet, norske barn er kjempeheldig som lever i overflod og foreldrene står på pinne
Det var da voldsomt. Det er ganske stor forskjell på en 5-6 åring og en 15 åring[emoji6] men JEG hadde ikke tatt det innover meg dersom et barn ikke ville ha middagen min.
Og æsj, er så klart ikke et greit ord. Men det sto heller ikke i innlegget jeg quotet.
Å likevel kan barn glemme seg å si det, helt uten å være bortskjemt og uhøflige
Er der ukjent barn spør jeg foreldre om favoritten. Ellers kjører jeg safe retter når jeg vet det skal spises av andre barn.
Noen glemmer seg. Andre har aldri lært seg det. Har du lært ungen din det?
Helt innafor å ikke like. Helt greit å si det også, både for barn og voksne.
Syns det er innmari kleint når vi har gjester som ikke liker maten og som er oppdratt til å tvinge det i seg og i tillegg si noe pent[emoji85]
Jeg kan fint si at maten ikke smakte hos andre, akkurat som jeg gjør på restaurant hvis servitøren spør om maten smaker og den ikke gjør det.
Syns det er innmari kleint når vi har gjester som ikke liker maten og som er oppdratt til å tvinge det i seg og i tillegg si noe pent[emoji85]
Jeg kan fint si at maten ikke smakte hos andre, akkurat som jeg gjør på restaurant hvis servitøren spør om maten smaker og den ikke gjør det.
Fikk vondt av sønnen din.
Kan gjerne hjelpe å ta en telefon og forklare situasjonen til noen han liker å være med, og avtale besøk derfra? Kan kanskje hjelpe på selvfølelsen også.
Skjønner hva du mener.
Man vet ikke alltid grunnen til at andres barn ikke liker, så det synes jeg man skal være forsiktig med.
Ingen skal gå sultne herifra iallefall, med mindre de ikke vil ha noe av det de får tilbud om. Og de får spise akkurat det de liker. Ingen her i hus skal presses til å spise ting de ikke liker. Det ble både jeg og samboer som små, og det har jo ført til at det er ting vi ikke makter å spise i dag.
Vi oppfordrer våre egne unger til å smake, men det gjør jeg aldri med andres barn. Det får være foreldrenes oppgave. Eldste her er veldig kresen og sær på mat selv, og det er ikke gøy å se at maten vokser i munnen på ham til han brekker seg. Det skal han slippe å oppleve hos venner.
Vi er de eneste i guttegjengen (vennene av eldste) her som passer på å fore ungene når de er her over flere timer. Vært mange ganger eldste her har kommet hjem etter 5 timer og ikke fått tilbud om mat der han har vært...
Nettopp av denne grunnen har det tatt lang tid før eldste her også ville spise borte... Men vi har snakket mye med ham om dette, at han må tørre å smake på litt nytt også. Og det har blitt bedre. Han spiser det han vet han liker. Men det er ikke alltid han spiser så mye. Men han er iallfall høflig (som det ble nevnt over her) og sier på en pen måte at han ikke er så glad i det og det.
Nå kjenner heldigvis foreldrene til kompisene til dette, og vet at han synes dette er litt vanskelig, så de gjør ikke noe nummer ut av det.
En gang var jeg på besøk hos ei venninne rett etter skolen. Ventet på rommet da det var middag. Fikk ikke tilbud om noenting å drikke/spise på sikkert 4-5 timer. Det er lenge når det sikkert var minst 3 timer siden lunsj før de timene... Hun fikk i tillegg en sjokolade siden det var besøk og nektet å dele. Og foreldrene gjorde ikke noe med det. Huff.
Og jeg var dessverre altfor "høflig" til å spørre etter noe. Har riktignok lært av dette, og har aldri vært redd for å spørre siden
Mamma har sagt mange ganger at hun fikk så forferdelig vondt av meg der jeg nærmest krøp over dørstokken hjemme med magekramper og helt hvit i fjeset. Følte meg helt syk! Torde ikke dra dit igjen, heldigvis aldri opplevd lignende...
Så takk for at dere tenker på barna
Jeg kan da virkelig ikke se for meg at andre ikke hadde tatt hensyn til det så lenge du hadde tatt en telefon i forkant av besøket. Når det er så ille at barnet faktisk ikke klarer å spise maten så er det vel neppe noen som ville tvunget i han noe?
Men her krever det jo ofte en samtale i forkant. Jeg hadde jo som skrevet i min kommentar ikke tilrettelagt noe uten at det hadde vært avtalt noe i forkant, og med en kjapp telefon er det utrolig hva man får til. Jeg kunne jo aldri gjettet meg til hvordan ditt barn er og hvordan deres forhold til mat er hjemme uten å ha snakket med deg før barnet hadde besøkt oss feks.
Det er også en av årsakene til at jeg faktisk ønsker å avtale i forkant om det skulle være noe å ta hensyn til. Her har sønnen besøk av ulike venner. Noen spiser alt, en er kjempekresen og spiser ikke flere retter enn man kan telle på to hender mens en er en luring. Der kjenner jeg mor og sønn godt, og han kan rett og slett bare si han ikke liker i håp om å få noe annet.
Vondt at sønnen din skal føle det sånn.
Samme her, flere ting jeg ikke orker for jeg ble presset til å spise