Jenta vår er 2,5 år og hermer veldig ofte etter andre barn, både i lek og i språk. Hun har et godt språk, men når hun er med andre som ikke har det kopierer hun ofte deres "babyspråk". Føler også at hun hermer etter de andre ungene ofte, og får en følelse av at hun bare gjør som de andre gjør. Er dette en positiv eller negativ ting? Tok det opp med barnehagen, og de mener det er helt naturlig at barn hermer og mente jeg ikke skulle legge så mye i det. Jeg blir jo helt paranoid og tenker fremover, tenk hvis hun blir en som bare henger seg på og gjør det andre kommanderer henne til Hun er rolig og sjenert av natur, så når denne hermingen pågår lyser hun opp, akkurat som i lek. Derfor blir jeg så usikker på om dette egentlig bare er en bra ting. Hva tenker dere? Noen som også har det slik?