Barn som hermer etter andre barn

Tinito

Andre møte med forumet
Jenta vår er 2,5 år og hermer veldig ofte etter andre barn, både i lek og i språk. Hun har et godt språk, men når hun er med andre som ikke har det kopierer hun ofte deres "babyspråk". Føler også at hun hermer etter de andre ungene ofte, og får en følelse av at hun bare gjør som de andre gjør. Er dette en positiv eller negativ ting? Tok det opp med barnehagen, og de mener det er helt naturlig at barn hermer og mente jeg ikke skulle legge så mye i det. Jeg blir jo helt paranoid og tenker fremover, tenk hvis hun blir en som bare henger seg på og gjør det andre kommanderer henne til:sorry: Hun er rolig og sjenert av natur, så når denne hermingen pågår lyser hun opp, akkurat som i lek. Derfor blir jeg så usikker på om dette egentlig bare er en bra ting. Hva tenker dere? Noen som også har det slik?
 
Jeg tenker heller at det handler om at hun tilpasser seg sosialt og utforsker måter å bruke språket på. Så jeg synes ikke dette høres negativt ut :) vitner heller om hun har gode sosiale egenskaper.
Hvertfall ikke så lenge hun har andre måter å bruke språket og kommunisere på med feks dere eller eldre barn.
Det er ganske vanlig at et barn som eksempelvis har lært å gå, endrer leken til krabbing sammen med et yngre barn som bare krabber. Barna tilpasser seg hverandre og kommuniserer på ulike måter avhengig av hva de ulike barna i leken kan :)
 
Jenta vår er 2,5 år og hermer veldig ofte etter andre barn, både i lek og i språk. Hun har et godt språk, men når hun er med andre som ikke har det kopierer hun ofte deres "babyspråk". Føler også at hun hermer etter de andre ungene ofte, og får en følelse av at hun bare gjør som de andre gjør. Er dette en positiv eller negativ ting? Tok det opp med barnehagen, og de mener det er helt naturlig at barn hermer og mente jeg ikke skulle legge så mye i det. Jeg blir jo helt paranoid og tenker fremover, tenk hvis hun blir en som bare henger seg på og gjør det andre kommanderer henne til:sorry: Hun er rolig og sjenert av natur, så når denne hermingen pågår lyser hun opp, akkurat som i lek. Derfor blir jeg så usikker på om dette egentlig bare er en bra ting. Hva tenker dere? Noen som også har det slik?
Jeg vet jo ikke, men rent språklig ville jeg sagt at der er bra. Hun kan senke seg til nivået til de andre som hun leker med, og viser kanskje en forståelse for at de er på et annet nivå. Jeg tenker også at de som lett hermer har et godt språkøre, lett for å lære språk. Når det gjelder det sosiale tenker jeg at det ikke er negativt, hvis hun er sjenert er hermingen en måte å lære sosial omgang på. Hun imiterer andre barn og deres måte å svare på mm, da lærer hun også,på samme måte som barn lærer av å herme etter voksne. Jeg tenker at du overhodet ikke skal bekymre deg.

Er jenta så sjenert at hun plages selv, bør du finne måter å hjelpe henne på så hun slipper ubehaget med å være så sjenert.
 
Og, dette gjør jo vi voksne bevisst eller ubevisst også. Bare legg merke til om du står med en gruppe mennesker, og én står med hendene i kryss over brystet. Veldig sannsynlig vil flere gjøre det samme helt ubevisst. Vi tilpasser og hermer etter hverandre når vi gjør dette hele livet :)
 
Jeg vet jo ikke, men rent språklig ville jeg sagt at der er bra. Hun kan senke seg til nivået til de andre som hun leker med, og viser kanskje en forståelse for at de er på et annet nivå. Jeg tenker også at de som lett hermer har et godt språkøre, lett for å lære språk. Når det gjelder det sosiale tenker jeg at det ikke er negativt, hvis hun er sjenert er hermingen en måte å lære sosial omgang på. Hun imiterer andre barn og deres måte å svare på mm, da lærer hun også,på samme måte som barn lærer av å herme etter voksne. Jeg tenker at du overhodet ikke skal bekymre deg.

Er jenta så sjenert at hun plages selv, bør du finne måter å hjelpe henne på så hun slipper ubehaget med å være så sjenert.


Har ikke tenkt på det slik før, og det høres jo veldig fornuftig ut:smiley-bounce012
Nei, hun er ikke veldig sjenert, hun tar lett kontakt med andre og blir med i leken, jeg har bare tenkt om det at hun hermer er et tegn på at hun er "underlegen" den andre hvis du skjønner... Men det høres veldig logisk ut slik du forklarer det!, nå ble jeg beroliget:love017
 
Og, dette gjør jo vi voksne bevisst eller ubevisst også. Bare legg merke til om du står med en gruppe mennesker, og én står med hendene i kryss over brystet. Veldig sannsynlig vil flere gjøre det samme helt ubevisst. Vi tilpasser og hermer etter hverandre når vi gjør dette hele livet :)

Ja, det er jo helt sant, har ikke tenkt på det heller! Håper det bare viser at hun er tilpasningsdyktig:)
 
Ja, det er jo helt sant, har ikke tenkt på det heller! Håper det bare viser at hun er tilpasningsdyktig:)

Det er jeg helt sikker på at det gjør. Ville vært mer bekymret om hun ikke viste tegn til å kommunisere med eller tilpasse seg andre barn i lek.
 
Jeg tenker heller at det handler om at hun tilpasser seg sosialt og utforsker måter å bruke språket på. Så jeg synes ikke dette høres negativt ut :) vitner heller om hun har gode sosiale egenskaper.
Hvertfall ikke så lenge hun har andre måter å bruke språket og kommunisere på med feks dere eller eldre barn.
Det er ganske vanlig at et barn som eksempelvis har lært å gå, endrer leken til krabbing sammen med et yngre barn som bare krabber. Barna tilpasser seg hverandre og kommuniserer på ulike måter avhengig av hva de ulike barna i leken kan :)

Så godt å høre! Får dårlig samvittighet nå for at jeg har bedt henne bruke språket sitt, men da skal jeg iallefall slutte med det og la henne hermer etter de andre sitt språk.
 
Så godt å høre! Får dårlig samvittighet nå for at jeg har bedt henne bruke språket sitt, men da skal jeg iallefall slutte med det og la henne hermer etter de andre sitt språk.

Du har nok ikke ødelagt noe ved å be henne snakke ordentlig heller altså. Min på snart 2,5 år snakker godt, men kan likevel stå og bare rope eller snakke utydelig når han vil ha noe "sutrer" og da sier jeg at jeg ikke forstår hva han sier og at han må bruke ord. Så mellom dere to kan du helt sikkert be om at hun snakker tydeligere så du forstår når du vet at hun kan, men om hun tullesnakker med et annet barn er det som sagt ikke noe å bekymre seg over.
 
Du har nok ikke ødelagt noe ved å be henne snakke ordentlig heller altså. Min på snart 2,5 år snakker godt, men kan likevel stå og bare rope eller snakke utydelig når han vil ha noe "sutrer" og da sier jeg at jeg ikke forstår hva han sier og at han må bruke ord. Så mellom dere to kan du helt sikkert be om at hun snakker tydeligere så du forstår når du vet at hun kan, men om hun tullesnakker med et annet barn er det som sagt ikke noe å bekymre seg over.

Ja, jeg pleier å si det til henne når hun bare tuller seg til når vi snakker, men jeg har brukt å si det til henne når hun snakker babyspråk med de som er jevnaldrende som gjerne ikke snakker så godt... Egentlig bare fordi jeg vet hun kan snakke skikkelig:)
 
Her synes vi det bare er gøy når han på 2,5 hermer etter alt storebror sier og gjør. Han hermer også etter andre barn når storebror ikke er der. Aldri tenkt på at det ikke er riktig, men at det er en del av utviklingen/alderen.
 
Jeg har et barn som akkurat er blitt 5 år og hun kan fremdeles finne på å herme eller det vi sier i bhg speile. Å speile de andre barna og voksne er helt normalt og noe vi voksne og gjør.
Tenk nå, hva gjør vi når ci starter en ny jobb i et nytt miljø? Vi ser hva de andre gjør /sier og speiler det.

Det som fascinerte meg med å observere min datter var at hvis hun ville komme inn i en gruppe der de lekte kunne hun stå lenge og observere dem og begynte så å speile det de gjorde og da fikk hun tilpass i leken. Det er sosial intelligens det :happy:
 
Jeg har et barn som akkurat er blitt 5 år og hun kan fremdeles finne på å herme eller det vi sier i bhg speile. Å speile de andre barna og voksne er helt normalt og noe vi voksne og gjør.
Tenk nå, hva gjør vi når ci starter en ny jobb i et nytt miljø? Vi ser hva de andre gjør /sier og speiler det.

Det som fascinerte meg med å observere min datter var at hvis hun ville komme inn i en gruppe der de lekte kunne hun stå lenge og observere dem og begynte så å speile det de gjorde og da fikk hun tilpass i leken. Det er sosial intelligens det :happy:

Er akkurat slik det foregår! Hun står først og ser på de andre, så er hun med og hermer etter dem. Har tydeligvis ikke tolket dette riktig i det hele tatt, er godt å høre at dette er en positiv ting:happy:
 
Back
Topp