Barn som gråter/er utrygg i barnehagen.

[Marian87]

Trenger sårt noen råd fra andre nå! Vår lille jente på ett år har gått i barnehage i tre uker nå, vi har akkurat begynt på uke nr 4. Der andre barn stadig blir tryggere blir hun reddere og mer engstelig
Hun er redd eldre barn, og lydene de medfører. Hun er utrygg ute (selv om hun elsker å leke ute når vi er hjemme), hun gråter og gråter. Både når vi går (naturlig nok) og når vi henter henne. Fredag hadde hun grått i 1,5 time etter levering
Jeg kjenner selv at dette tærer på oss som foreldre, og ikke minst er jeg redd det skal ødelegge en ellers trygg og sosial unge. Vi ble så overrasket over dette da hun alltid har vært så fornøyd ute blandt folk, hun har vært masse på reise og alltid godtatt nye steder og nye mennesker. Hun er egentlig ikke redd folk, og elsker barn. Men når hun kommer i barnehagen forsvinner denne trygge ungen, smilet blir borte og hun er redd og engstelig

Hva skal vi gjøre nå? Barnehagen er helt super, de vil henne alt godt og bærer på henne, har henne i bæresele og på fanget, hun får sitte i vogna si ved behov. Men uansett er hun redd og gråter

Jeg tenker på om vi skal begynne tilvenninga på nytt, og at jeg skal være der sammen med henne...bare være i bakgrunnen i noen uker, uten å blande meg inn, bare for at hun skal bli trygg...? Jeg har selv jobbet i denne barnehagen i 5 år, men er nå student. Så kjenner de ansatte og plassen godt.

Tips og råd, eller liknende erfaringer, mottas med takk!

 

[Trudee]

Gjør det du føler er best, og stol på din egen magefølelse! Du som mor vet hva ditt barn trenger, om du bare hører på deg selv og ikke bryr deg om hva andre måtte mene.

 

[SophiasMamma]

Har så å si ingen erfaring med det ene eller det andre! Men hvis du har jobbet i barnehage i tillegg til at du av alle kjenner datteren din best, så sier jeg som innlegget over, at det er du fult kompetent til å ta en avgjørelse på, følg magefølelsen din og gjør det som er riktig for dere

 

[Kone/Mor]

Der kjenner jeg meg igjen, kunne skreve soo masse til deg nå men må desverre stikke da jeg skal på jobb. Men en ting jeg vil si deg det er at jeg gjorde akurat det du vurderer, hver morgen var jeg der i 1 time før jeg dro, skriking når jeg reiste ble det, men det gav seg. Men, det som skjedde var at mitt barn vart so vant til at jeg skulle vere der 1 time hver morgen tom etter 2 år!! og det går ikke når man er i jobb, da var det på`an igjen med ny tilvenning for å få bort den timen. Skjønner dette er trist, det er helt forferdelig og forlate sitt barn som gråter. Min begynte når han var 2 år og det var ikke før han var over 4 år det ga seg, dette skyldest igrunnen min teori med å vere der lengst mulig om morgenen for å gjøre det tryggest for han.. Lykke til, det går seg nok til skal du se.

 

[detnyenicket]

Jeg er helt sikker på at du selv klarer å finne ut hva som er best for dere, men jeg synes det kan høres lurt ut å ha en ny innkjøring, der du er tilstede mye mer så lenge du har mulighet. Siden du er så godt kjent der og føler deg litt hjemme også, så er det kanskje en mulighet for å ta med deg skolesakene dine der og lese litt, helst i et annet rom? Da er du der, men ikke helt tilgjengelig for datteren din? Hun får ikke ha fokuset ditt hele tiden, men du er likevel i nærheten for trygghet.
Jeg tror nok jeg ville ha spurt om muligheten for det, og kanskje hørt hva de ansatte selv sier?

 

[Marian87]

Der kjenner jeg meg igjen, kunne skreve soo masse til deg nå men må desverre stikke da jeg skal på jobb. Men en ting jeg vil si deg det er at jeg gjorde akurat det du vurderer, hver morgen var jeg der i 1 time før jeg dro, skriking når jeg reiste ble det, men det gav seg. Men, det som skjedde var at mitt barn vart so vant til at jeg skulle vere der 1 time hver morgen tom etter 2 år!! og det går ikke når man er i jobb, da var det på`an igjen med ny tilvenning for å få bort den timen. Skjønner dette er trist, det er helt forferdelig og forlate sitt barn som gråter. Min begynte når han var 2 år og det var ikke før han var over 4 år det ga seg, dette skyldest igrunnen min teori med å vere der lengst mulig om morgenen for å gjøre det tryggest for han.. Lykke til, det går seg nok til skal du se.

Huff, er så trist for alle når det blir slik! Men er jo det du har erfart som kan bli problemet igjen om jeg velger å være der sammen med henne, at en dag MÅ jeg faktisk gå, og da er det jo slettes ikke sikkert hun synes det er ok.

 

[Marian87]

Jeg er helt sikker på at du selv klarer å finne ut hva som er best for dere, men jeg synes det kan høres lurt ut å ha en ny innkjøring, der du er tilstede mye mer så lenge du har mulighet. Siden du er så godt kjent der og føler deg litt hjemme også, så er det kanskje en mulighet for å ta med deg skolesakene dine der og lese litt, helst i et annet rom? Da er du der, men ikke helt tilgjengelig for datteren din? Hun får ikke ha fokuset ditt hele tiden, men du er likevel i nærheten for trygghet.
Jeg tror nok jeg ville ha spurt om muligheten for det, og kanskje hørt hva de ansatte selv sier?

Jeg vurderte om jeg ikke bare skulle gå tilbake i jobb, så kunne jeg være der når hun ble hysterisk redd men kom fram til at da ville jeg aldri bli ferdig med utdannelsen
Men man vil jo skape et trygt miljø for henne der, med rom for trivsel ikke minst! Og slik det er nå så virker hun rett og slett for redd til å kunne fungere i lek og sammen med barna

 

[Lutzern]

Jeg vil ikke anbefale å være der sammen med henne, da dette kan skape mer forvirring og utrygghet (skal mamma være her eller ikke? Er hun er enda eller har hun dratt?) Be barnehagen om mest mulig å ha en fast ansatt sammen med henne hele tiden, da blir det en ny trygghet som fortsetter når du må gå etterhvert allikevel. Jeg tenker at personalet må bare sette alt "på vent" med henne - at hun trenger tilvenning der hun har et fang og trøst og nærhet og kos. Aktiviteter og turer ol får bare vente.

Ha heller korte dager. Viktig å levere til samme tid (at det er det samme som skjer hver morgen når hun kommer). Spør personalet når de har best mulighet til å være 1-1 på henne den første halvtimen/timen etter hun har blitt levert og at det samtidig er rolig på avdelingen da.

Dra til barnehagen etter stengetid og i helgene og lek på utearealet.

 

[tretroll]

Jeg vil ikke anbefale å være der sammen med henne, da dette kan skape mer forvirring og utrygghet (skal mamma være her eller ikke? Er hun er enda eller har hun dratt?) Be barnehagen om mest mulig å ha en fast ansatt sammen med henne hele tiden, da blir det en ny trygghet som fortsetter når du må gå etterhvert allikevel. Jeg tenker at personalet må bare sette alt "på vent" med henne - at hun trenger tilvenning der hun har et fang og trøst og nærhet og kos. Aktiviteter og turer ol får bare vente.

Ha heller korte dager. Viktig å levere til samme tid (at det er det samme som skjer hver morgen når hun kommer). Spør personalet når de har best mulighet til å være 1-1 på henne den første halvtimen/timen etter hun har blitt levert og at det samtidig er rolig på avdelingen da.

Dra til barnehagen etter stengetid og i helgene og lek på utearealet.

Enig i denne. Spesielt det med korte dager. Om du har anledning til å være i bhg med henne, har du kanskje anledning til å levere sent/hente tidlig i stedet?

 

[Mammatiloliver]

Vi hadde også et barn av personal som slet veldig i ca tre måneder.. Blid og sosial til vanlig.. Jeg tror at det for henne var en veldig stor sorgprosess rundt det å "skilles" fra mamma (hun hadde ikke vært borte fra henne før). Be personalet om at de frem til hun er trygg har en voksen som er med henne hele sin arbeidstid, dette lar seg gjøre da en kan ha hovedfokus på ett barn og allikevel greie å se de andre også. Så får hun en "overgangsperson"?

 

[LA-dad87]

jeg ville ha prøvd å finne et opplege med barnehagen å høre hva de synes, håper dere finner en løsning

 

[knotte81]

Jeg vil ikke anbefale å være der sammen med henne, da dette kan skape mer forvirring og utrygghet (skal mamma være her eller ikke? Er hun er enda eller har hun dratt?) Be barnehagen om mest mulig å ha en fast ansatt sammen med henne hele tiden, da blir det en ny trygghet som fortsetter når du må gå etterhvert allikevel. Jeg tenker at personalet må bare sette alt "på vent" med henne - at hun trenger tilvenning der hun har et fang og trøst og nærhet og kos. Aktiviteter og turer ol får bare vente.

Ha heller korte dager. Viktig å levere til samme tid (at det er det samme som skjer hver morgen når hun kommer). Spør personalet når de har best mulighet til å være 1-1 på henne den første halvtimen/timen etter hun har blitt levert og at det samtidig er rolig på avdelingen da.

Dra til barnehagen etter stengetid og i helgene og lek på utearealet.

sign denne.

 

[Marian87]

Jeg vil ikke anbefale å være der sammen med henne, da dette kan skape mer forvirring og utrygghet (skal mamma være her eller ikke? Er hun er enda eller har hun dratt?) Be barnehagen om mest mulig å ha en fast ansatt sammen med henne hele tiden, da blir det en ny trygghet som fortsetter når du må gå etterhvert allikevel. Jeg tenker at personalet må bare sette alt "på vent" med henne - at hun trenger tilvenning der hun har et fang og trøst og nærhet og kos. Aktiviteter og turer ol får bare vente.

Ha heller korte dager. Viktig å levere til samme tid (at det er det samme som skjer hver morgen når hun kommer). Spør personalet når de har best mulighet til å være 1-1 på henne den første halvtimen/timen etter hun har blitt levert og at det samtidig er rolig på avdelingen da.

Dra til barnehagen etter stengetid og i helgene og lek på utearealet.

Er akkurat det med forvirring som bekymrer meg også. Derfor jeg ikke jobber nå mens hun er i tilvenninga Hun har knyttet seg veldig til en av de ansatte, og er rolig sålenge hun ser henne, forsvinner hun blir hun redd. Men nå "presser" de henne til å godta de andre voksne også, fordi "det må hun lære"... Men jeg er ikke spesielt begeistra for akkurat det da.
Vi leverer nå ca kl 09 og henter når hun våkner fra luren sin ca kl 14, så sånnsett har vi iallfall tilrettelagt for kortere dag og rutiner

 

[Marian87]

Vi hadde også et barn av personal som slet veldig i ca tre måneder.. Blid og sosial til vanlig.. Jeg tror at det for henne var en veldig stor sorgprosess rundt det å "skilles" fra mamma (hun hadde ikke vært borte fra henne før). Be personalet om at de frem til hun er trygg har en voksen som er med henne hele sin arbeidstid, dette lar seg gjøre da en kan ha hovedfokus på ett barn og allikevel greie å se de andre også. Så får hun en "overgangsperson"?

ja, du sier noe der! Vi har hatt lite barnevakt, hun har vært endel hos farmora si, og er veldig knyttet til henne også da! Ser plutselig "ulempen" med tilknytningsomsorg: at samsoving, selvbestemt amming og myyye bæring har nesten gjort henne FOR avhengig av oss (sier oss, da hun er like avhengig av pappan sin)
Hun har knyttet seg veldig til en voksen i bhg, og sålenge hun får sitte på hennes fang så er det stort sett greit! Verre om vedkommende er borte

 

[Sannheten]

Jeg har ingen gode råd, men vil sende deg en stor klem, det høres forferdelig vanskelig ut! Du er flink mamma som ser barnet ditt så godt!

 

[Nesly]

Uff....det høres ikke godt ut. Er det å studere hjemmefra en mulighet?
Ta noen fag i år, dele det opp litt?

 

[BabyLykke2014&2017]

Hei jeg jobber som pedagog i barnehage og har akkurat hatt mange søte små på tilvenning det er en sårbar tid for både deg som forelder og for barnet. Det er nytt og kan kanskje oppleves som skremmende for henne i starten. Etter mine erfaringer blir barna trygge dersom de voksne i barnehagen er tilgjengelig, åpen og alltid har tid, rom og ett fang å sitte på. Det kan være greit å ha startsamtale slik at personalet kan møte den lille jenten din på best mulig måte. Det kan jo også være greit slik at du får luftet dine bekymringer rundt barnehahestart. Bruker hun smokk eller kos? Dette kan brukes som ett "overgangsobjekt" for henne, noe hun finner tryggheten sin i i starten kan det være greit å la henne ha dette tilgjengelig hele tiden i barnehagen. barna leser også foreldrene sine godt i garderobesituasjonen, og dersom du er nølende og virker usikker på avskjeden kan dette smitte over på jenten din..

Nå har du jobbet i bhg så du vet vell en del av dette allerede ta tiden til hjelp, lag gode rutiner og sørg for trygge og gode voksne og overgangssituasjoner jeg har troen på at dette kommer til å gå helt fint!

sendt fra appen

 

[Lutzern]

Er akkurat det med forvirring som bekymrer meg også. Derfor jeg ikke jobber nå mens hun er i tilvenninga Hun har knyttet seg veldig til en av de ansatte, og er rolig sålenge hun ser henne, forsvinner hun blir hun redd. Men nå "presser" de henne til å godta de andre voksne også, fordi "det må hun lære"... Men jeg er ikke spesielt begeistra for akkurat det da.
Vi leverer nå ca kl 09 og henter når hun våkner fra luren sin ca kl 14, så sånnsett har vi iallfall tilrettelagt for kortere dag og rutiner

De har jo et poeng i og med at den ene må få gå på pause ol uten at det blir helt krise. Men så langt det lar seg gjøre så pleier jeg å ha med meg veldig utrygge barn overalt hvor jeg går. Hun må lære seg å godta alle de voksne men man presser ikke et barn som er over gjennomsnittet utrygt. Jeg ville tatt opp dette med bhg.

 

[Marian87]

Jeg har ingen gode råd, men vil sende deg en stor klem, det høres forferdelig vanskelig ut! Du er flink mamma som ser barnet ditt så godt!

Takk for det!

 

[Marian87]

De har jo et poeng i og med at den ene må få gå på pause ol uten at det blir helt krise. Men så langt det lar seg gjøre så pleier jeg å ha med meg veldig utrygge barn overalt hvor jeg går. Hun må lære seg å godta alle de voksne men man presser ikke et barn som er over gjennomsnittet utrygt. Jeg ville tatt opp dette med bhg.

Jo, såklart, hun er jo nesten nødt til å la seg bli løftet av alle de voksne på avdelinga. Ikke minst om kontaktpersonen hennes skulle bli syk e.l. Det virker som om at de går greit sålenge hun allerede er rolig, men er hun allerede oppkavet så er det kun ei dame som er god nok til for å trøste henne