Barn som er sliten og mye... sint?

[E.L]

Har et barn på snart 4 som alltid har startet dagen rundt klokken 5, og vi har hele tiden tenkt "dette går seg til når....". Men det gjør det bare ikke. Vi har prøvd å legge litt senere, legge tidligere, sove på dagen, ikke sove på dagen, søvnklokke.. Ja, det meste føler vi. Problemet er ikke at hun står opp klokken 5 i seg selv, men at hun er veldig mye sliten. Dette fører igjen til at hun har ekstra vansker med å håndtere følelsene sine. Hun kan for eksempel være en del sint. Barnehagen er oppmerksom på dette, men ikke slik at de ser på dette som et stort problem i den forstand. Men dette tærer veldig på meg, og jeg blir så fortvilt over at det at hun sover for lite påvirker dagene hennes så mye. Det påvirker jo da også hennes relasjon til de andre barna i barnehagen. Hjemme også kan hun bli sint og noen ganger ugrei, for eksempel at hun svarer frekt og er avvisende på en lite hyggelig måte ovenfor andre barn dersom vi for eksempel har besøk.
Det er også umulig/vanskelig å få henne til å sove på dagen i barnehagen. De er mye på tur i skogen. Hun kan noen ganger sove ute på en madrass for eksempel. Men ingen andre på hennes avdeling sover, og det er vanskelig å få henne til å sove da.

Dette er også mitt første barn, jeg vet ikke hva som er "normal" atferd, hvor mye sint barn pleier å være etc. Raseriutbrudd etc skal jo være vanlig, men jeg sitter likevel med en følelse at hun er ganske mye sint!

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, lurer vel egentlig på om noen andre opplever det samme, og om noen eventuelt har noen råd!?

 

[Veivalsa]

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med helsestasjonen/bup i kommunen Som regel har familievernkontoret eller en del av teamet i kommunen som er i kontakt med helsestajsonen, veldig kompetente folk som kan veilede dere litt. Og det er det ikke noe nederlag i Har selv fått hjelp fra familievernkontoret og det har vært kjempeviktig for vår familie. Det blir vanskelig å si noe om akkurat hvorvidt det du beskriver er vanlig eller ei, men jeg tenker at det viktigste her er at du opplever at barnet ditt sliter med regulering på noe plan og at det er utfordrende å hjelpe henne og finne en balanse, samt at dette er noe som har vart lenge - det er altså ikke bare en fase på et par måneder. Kanskje er det bare noen små grep som skal til for at dere alle får en bedre dynamikk hjemme. Men jo tidligere man får snudd ting, jo lettere er det.

 

[E.L]

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med helsestasjonen/bup i kommunen Som regel har familievernkontoret eller en del av teamet i kommunen som er i kontakt med helsestajsonen, veldig kompetente folk som kan veilede dere litt. Og det er det ikke noe nederlag i Har selv fått hjelp fra familievernkontoret og det har vært kjempeviktig for vår familie. Det blir vanskelig å si noe om akkurat hvorvidt det du beskriver er vanlig eller ei, men jeg tenker at det viktigste her er at du opplever at barnet ditt sliter med regulering på noe plan og at det er utfordrende å hjelpe henne og finne en balanse, samt at dette er noe som har vart lenge - det er altså ikke bare en fase på et par måneder. Kanskje er det bare noen små grep som skal til for at dere alle får en bedre dynamikk hjemme. Men jo tidligere man får snudd ting, jo lettere er det.

Takk for svar!
Tenker umiddelbart at bup høres litt ekstremt ut, men kan selvsagt være at det kunne hatt noen hensikt. På foreldresamtaler i barnehagen får jeg inntrykk av at de ikke oppfatter dette som noe unormalt og en del av læringen av sosiale koder blant annet (typ, hvis du hermer etter meg og jeg ikke vil det, så vil jeg heller ikke leke med deg). Grunnen til at vi kobler dette til søvnen er at vi ser sammenhengen de dagene hun virker mer/mindre opplagt. Hun sov en daglur lenge, og var kun blid, fornøyd og føyelig i barnehagen frem til for kanskje 8-10 mnd siden. Barnehagen råder oss bare til å ta en prat om det på et passende tidspunkt, og det er tydelig at hun vet hva som er rett og galt, men at hun i praksis ikke alltid klarer å etterleve det. Man kan selvsagt heller ikke forvente at et barn på 3-4 år alltid klarer å håndtere disse følelsene på en god måte (selv voksne kan jo påvirkes av for eksempel for lite søvn). Hun blir gjerne da ekstra "rampete" og dette kan jo føre til konflikter både her og i barnehagen. Må legge til at hun også har blitt storesøster for et drøyt halvår siden. Hun har alltid vært veldig mammadalt, jeg har fullammet og blir jo derfor også litt mer utilgjengelig av praktiske grunner.
Det er bare så frustrerende fordi hun ved noen kortere perioder har klart å sove litt lenger, og vi ser jo da at livet blir lettere for henne..
Med det sagt er det absolutt ikke slik at det er mye krangling/at jeg opplever familiedynamikken som negativ. Hun er nok også litt introvert som person, og kan iblant ønske å leke litt alene, noe som kan være vanskelig i en stor barnehage.

Tusen takk for råd - tenker jeg snakker med helsestasjonen om det i førsteomgang, og eventuelt også en ny samtale med barnehagen, og så ser vi hva vi får ut av det. Jeg mistenker at jeg kanskje overtenker dette litt, men hun har utvilsomt behov for mer søvn, men det er jo heller ikke mulig å tvinge et barn til å sove...