Barn som bevisst spiller på følelsene til voksne

Lil-17

Lil-17

Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Slik at den voksne får dårlig samvittighet/blir lei seg.
Hvordan håndtere det? Hva ville du gjort?
 
Ungen gjør det for å få viljen sin ved at den voksne blir lei seg? Eller bare for å få den voksne lei seg?
 
Maurias skrev:
Ungen gjør det for å få viljen sin ved at den voksne blir lei seg? Eller bare for å få den voksne lei seg?
Klikk for å utvide …
Ungen har fått et «nei», med forklaring på hvorfor det ble nei. Ungen prøver å legge skylden for diverse hendelser hen selv har stått for over på den voksne og sier ting som sårer.
Ungen prøver å psyke ut den voksne.
Barnet vet at den voksne blir lei seg/sliten men den voksne endrer ikke på svaret som ble gitt.

Det er jo en taktikk fra barnets side.
Hvordan takle denne taktikken? Å få slutt på det?
Det er ingenting som fungerer.
Å snakke med hen fører ingen vei. Det er ja, jeg forstår. Skal ikke gjøre det igjen.
To sek senere er det på'n igjen.
Konsekvenser fører heller ingen vei.
 
Last edited:
Lil-17 skrev:
Ungen har fått et «nei», med forklaring på hvorfor det ble nei. Ungen prøver å legge skylden for diverse hendelser hen selv har stått for over på den voksne og sier ting som sårer.
Ungen prøver å psyke ut den voksne.
Barnet vet at den voksne blir lei seg/sliten men den voksne endrer ikke på svaret som ble gitt.

Det er jo en taktikk fra barnets side.
Hvordan takle denne taktikken? Å få slutt på det?
Det er ingenting som fungerer.
Å snakke med hen fører ingen vei. Det er ja, jeg forstår. Skal ikke gjøre det igjen.
To sek senere er det på'n igjen.
Konsekvenser fører heller ingen vei.
Klikk for å utvide …

Den voksne må slutte å bli lei seg. Man må først ha kontroll over sine egne følelser for å kunne takle barnas følelser.

Barn tøyer grenser når de merker at den voksne blir usikker. De vet ikke hvor de har den voksne og prøver å finne ut av det ved å pushe. Og blir bare mer utrygg og usikker når den voksne vagler. Den voksne bør være den faste klippen som står der trygg og fast, og som tåler å bære alt det barnet kommer med.

Er du kjent med cos? Større, sterkere, klokere og god!

Ang å legge skylden på den voksne så ville jeg gått i diskusjon på hvem sin skyld det er. Og lære barnet å innrømme feil og ta ansvar for sine egne handlinger ikke bare skylde på andre.

Ang å si ting som sårer, så ville jeg ikke vist sårbarhet. Hvis dette er en bevisst handling så vil deg gjøre vondt verre å snakke om at å si slikt sårer og forklare etikken i det. Ville gitt beskjed om at det var uakseptabel oppførsel og gitt konsekvenser.

Men jeg ville vært åpen for at det kanskje ikke er bevisst manipulering. Men at «angrep er beste forsvar». Høres ut som en vond sirkel det kan være lurt å få profesjonell hjelp til å håndtere?
 
Lutzern skrev:
Den voksne må slutte å bli lei seg. Man må først ha kontroll over sine egne følelser for å kunne takle barnas følelser.

Barn tøyer grenser når de merker at den voksne blir usikker. De vet ikke hvor de har den voksne og prøver å finne ut av det ved å pushe. Og blir bare mer utrygg og usikker når den voksne vagler. Den voksne bør være den faste klippen som står der trygg og fast, og som tåler å bære alt det barnet kommer med.

Er du kjent med cos? Større, sterkere, klokere og god!

Ang å legge skylden på den voksne så ville jeg gått i diskusjon på hvem sin skyld det er. Og lære barnet å innrømme feil og ta ansvar for sine egne handlinger ikke bare skylde på andre.

Ang å si ting som sårer, så ville jeg ikke vist sårbarhet. Hvis dette er en bevisst handling så vil deg gjøre vondt verre å snakke om at å si slikt sårer og forklare etikken i det. Ville gitt beskjed om at det var uakseptabel oppførsel og gitt konsekvenser.

Men jeg ville vært åpen for at det kanskje ikke er bevisst manipulering. Men at «angrep er beste forsvar». Høres ut som en vond sirkel det kan være lurt å få profesjonell hjelp til å håndtere?
Klikk for å utvide …
Enig i en del ting.
Situasjonen er nok ganske sammensatt.

Den voksne er veldig tydelig og har tydelige grenser som har vært hele oppveksten til barnet.

Ang. skyld så vet jeg at det blir gjort som du sier. Om barnet forstår at det er hens skyld er usikkert, da svaret på de fleste som er «vet ikke». Typ. Vet ikke hvorfor hen fikk konsekvensen, selvom det har blitt tydelig forklart.

Er nok mye i det siste du skriver.
Angrep er det beste forsvar. Jeg prøvde å få ut av barnet hvorfor hen ikke hører på NN, alltid skal diskutere og skylde på NN, mens barnet aldri gjør dette mot NN1
Da fikk jeg til svar « fordi NN1 er strengere».

Takk for innspill :)
 
Lil-17 skrev:
Enig i en del ting.
Situasjonen er nok ganske sammensatt.

Den voksne er veldig tydelig og har tydelige grenser som har vært hele oppveksten til barnet.

Ang. skyld så vet jeg at det blir gjort som du sier. Om barnet forstår at det er hens skyld er usikkert, da svaret på de fleste som er «vet ikke». Typ. Vet ikke hvorfor hen fikk konsekvensen, selvom det har blitt tydelig forklart.

Er nok mye i det siste du skriver.
Angrep er det beste forsvar. Jeg prøvde å få ut av barnet hvorfor hen ikke hører på NN, alltid skal diskutere og skylde på NN, mens barnet aldri gjør dette mot NN1
Da fikk jeg til svar « fordi NN1 er strengere».

Takk for innspill :)
Klikk for å utvide …

Kanskje det er mer strenghet som skal til da? For å trygge barnet
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp