Barn og mat

Mirmir2611

Flørter med forumet
Jeg har en gutt som blir 2 om 1 mnd og han har sluttet å spise helt. Jeg trodde det skulle gå over og at det bare var en periode, men det har pågått i ca 2 mnd nå. Han vil ikke ha noen ting...ikke det jeg vet han liker heller..han kan drikke mme, men han drikker ikke mye av det heller og jeg vil ikke gi han melk hele tiden. Har prøvd å la ham gå flere timer uten mat, men han vill ikke ha. Det verste er at han er virkelig sulten og han ser på maten og tar den mot munnen, men han spiser ikke....han kan spise 2 skjeer suppe og ingenting mer. Jeg føler han ser på mat med et etterlengtet blikk, men han nekter å spise...jeg begynner virkelig å bli bekymret nå....er det noen som har opplevd lignende? Burde jeg ta ham til lege, eller?
 
Har dessverre ikke noen erfaring med det. Men hadde klart tatt barnet mitt til lege i en slik situasjon. Hvertfall siden du opplever han som sulten, men alikavel ikke spiser:/ lykke til.
 
Litt kanskje. Min datter vil ikke spise hvis der blir for nye mas. Og da tar hu mar mot munnen ser på oss og legger det ned. Men hvis vi ikke ser på hu så spiser hu. Så vi sier absolutt ingen ting ved måltider. Hu må sitte sammen med oss men sier at hu ikke må spise. Også er vi tilbake til start når vi er hos noen som maser. Hu kan spise som en voksen mann den ene dagen og som en mus den andre. Dette har andre litt problemer med og begynner å mase om at hu enten spiser for mye eller for lite. Skal egentlig ikke store kommentaren eller blikket til før hu reagerer på det. Men så har hu fått en del mas i sommer pga ferie med andre sammen med oss.
 
Ja tenkte å ta han etter helgen. Jeg vet han er sulten siden han går etter meg og sier mam, mam som betyr at han vil ha mat, men han spiser ikke noe som jeg tilbyr ham. Han tar det som sagt mot munnen, men smaker ikke på det før han legger det ned igjen...synes så fryktelig synd på ham..
 
Litt kanskje. Min datter vil ikke spise hvis der blir for nye mas. Og da tar hu mar mot munnen ser på oss og legger det ned. Men hvis vi ikke ser på hu så spiser hu. Så vi sier absolutt ingen ting ved måltider. Hu må sitte sammen med oss men sier at hu ikke må spise. Også er vi tilbake til start når vi er hos noen som maser. Hu kan spise som en voksen mann den ene dagen og som en mus den andre. Dette har andre litt problemer med og begynner å mase om at hu enten spiser for mye eller for lite. Skal egentlig ikke store kommentaren eller blikket til før hu reagerer på det. Men så har hu fått en del mas i sommer pga ferie med andre sammen med oss.


Jeg maser aldri...lar ham til og med noen ganger få mat mens han ser på tv eller lignende i håp om at han skal bli litt opptatt og spise, men det hjelper ikke..har virkelig prøvd alt..lar ham sitte ved bordet så lenge han vil uten å mase, men han kan "leke" med maten i opptil en halvtime før han vil gå ned
 
Jeg maser aldri...lar ham til og med noen ganger få mat mens han ser på tv eller lignende i håp om at han skal bli litt opptatt og spise, men det hjelper ikke..har virkelig prøvd alt..lar ham sitte ved bordet så lenge han vil uten å mase, men han kan "leke" med maten i opptil en halvtime før han vil gå ned
Man kan mase med kroppsspråk uten å tenke seg om. Jeg måtte tenke meg en del om på det. Men kanskje greit å få han til en lege og sjekke at alt er som det skal. Kan være utrolig mange grunner til at barn ikke vil spise. Her har jeg to forskjellige barn ang det. Eldste pga mas og yngste pga refluks hvor han kaster opp magesyre og får sår i halsen. Han får medisiner for det og spiser normalt nå.
 
Jeg har ei datter som nå er 11, og det var rundt 2 års alderen hennes matproblemer startet. Veldig likt som du forklarer. Tok henne med til legen uten å finne noe. Endte med at hun gikk ned i vekt og ble veldig svak.. Besvimte, måtte på sykehuset å få næring IV.
Etter det sluttet vi helt å snakke om mat hjemme. Laget mat og serverte henne, sa ingenting. Noen ganger spiste hun litt, andre ganger ikke. Etter råd fra sykehuset ga vi henne næringsdrikker etter måltider, så hun fikk i seg noe.
https://www.vitusapotek.no/produkte...gsmidler/c/5300?q=:relevance:brand:NutriniKid

Så ja, ville tatt han med til legen for å utelukke eller bekrefte at det feiler han noe. Be om en grundig sjekk. Noter deg gjerne i forkant hvordan spisemønsteret hans er, avføring, endring i humør, tegn på smerter og andre relevante ting.

Lykke til :)
 
Jeg har ei datter som nå er 11, og det var rundt 2 års alderen hennes matproblemer startet. Veldig likt som du forklarer. Tok henne med til legen uten å finne noe. Endte med at hun gikk ned i vekt og ble veldig svak.. Besvimte, måtte på sykehuset å få næring IV.
Etter det sluttet vi helt å snakke om mat hjemme. Laget mat og serverte henne, sa ingenting. Noen ganger spiste hun litt, andre ganger ikke. Etter råd fra sykehuset ga vi henne næringsdrikker etter måltider, så hun fikk i seg noe.
https://www.vitusapotek.no/produkte...gsmidler/c/5300?q=:relevance:brand:NutriniKid

Så ja, ville tatt han med til legen for å utelukke eller bekrefte at det feiler han noe. Be om en grundig sjekk. Noter deg gjerne i forkant hvordan spisemønsteret hans er, avføring, endring i humør, tegn på smerter og andre relevante ting.

Lykke til :)

Oi nå ble jeg litt mer bekymret. Tar han til legen for en sjekk ja. Han har nå feks våknet for mer enn 7 timer siden men fortsatt nekter han å spise...føler det bare blir verre og verre.
 
Ta han med til lege.

Gi han det han vil ha. Om det så kun er melk.
 
Oi nå ble jeg litt mer bekymret. Tar han til legen for en sjekk ja. Han har nå feks våknet for mer enn 7 timer siden men fortsatt nekter han å spise...føler det bare blir verre og verre.
Uff da.. Det var ikke meningen å gjøre deg mer bekymret. Ville bare dele min erfaring og komme med noen råd.
Men det kan like gjerne være en mat-nekt periode han er inne i ;)
 
Jeg hadde en mat-nekt periode ved 2 års alderen. Jeg spiste kun mat om jeg fikk være med på å lage den. Så det endte med en krakk, og jeg fikk hjelpe mamma med å skrelle poteter, gulrøtter og brokkoli osv. Grønnsaker likte jeg virkelig ikke annet enn fargene :p men så var min mor litt oppfinnsom da, så grønnsaker ble til noe fantastisk spennende med litt fantasi og historie/rollespill med maten :p

Etter at min mor var så smart at hun involverte meg, så spiste jeg meg stor og litt lubben :p (varte ikke lenge det altså)

Jeg var en liten rar unge når det kom til mat. Om maten ikke så "gøy" ut, om jeg ikke visste hva det var, så nektet jeg plent å spise..
 
Kan være greit å dra til en lege. Min søster var lik. Hun var sulten, men spiste ingenting. Viste seg at mandlene hennes var for store, så å svelge gjorde vondt.
 
Back
Topp