Barn og arving av sykdommer

smash

smash

Forumet er livet
VIP
Syns det er så vanskelig..
Jeg har alltid hatt lyst på 3-4 barn, og har to nå.
Jeg har hoftedysplasi, og begge jentene mine har arvet det etter meg.
Eldstejenta hadde skikkelig skeive hofter, og den ene hofta var nære på å skli ut av ledd.
Ho måtte ligge i skinner i ett år.
Minsta var det ikke noe alvorlig med, og ho måtte bruke hoftepute i 4 mnd.
Etter de brukte skinner og hoftepute, har vi vært på ultralyd og røngten, og de viser at de er bra igjen.

Jeg brukte også hoftepute da jeg var baby, men jeg det hjalp ikke stort, siden jeg sliter så med det nå..
SÅ poenget mitt.. Få fler barn, og satse på at det går greit?
Eller stoppe nå, siden sjangsen er der får at de arver det etter meg?

Har dere noen arvelige sykdommer? Og stopper dere med barn pga det?
 
Har arvelig skjeløydhet, men det er jo ikke så alvorlig liksom.. [:-]
(I tillegg til kreft, hjerte-og karsykdommer, dårlig psyke osv osv osv.. alt som det er en viss fare for arvelighet i..)

Vet ikke helt hva jeg ville gjort jeg.. fått de barna jeg ville, og håpa at det hadde gått bra?
 
mormor hadde hofteledddysplasi, så både mamma, og eg og ungene fikk ekstra kjekk ang det når vi var bayer, men ikke arvet det.
søsteren til mamma er dverg, det er farfar også, så det er jo arvelig, men bare direkte ned fra dverg til dverg ( denne typen av dverg i alle fall) tante har fått en sønn for det om, 50% at han kunne bli det, men han er normal stor.
så om hun ikke får flere barn og en av di er dverg, så har vel ikke kommende genrasjoner noen større sjanse en andre i forhold til dette. mamma genkjekket seg nå i senre tid for og se, men var ingen arv, hadde det ligget der, hadde jeg nok fått barna mine for det om:)

ikke helt det samme da, som din problem stilling men noen tanker:)
 
Jeg hadde nok fått flere.
Det spørs om behandlingsmetodene er litt bedre i dag da kanskje siden begge ungene dine har blitt bra, vet ikke jeg.
Synes ikke det er en alvorlig nok diagnose til å ikke få flere barn, men det er min mening.
Nå har jeg aldri hatt hofte-et-eller-annet heller, så jeg vet ikke hvordan det er da[8D]
 
Jeg forstår utrolig godt din tanke gang. Og jeg har en kronisk sykdom som er veldig arvelig. Jeg har i dag ett barn jeg ønsker meg fler, jeg vet ikke hvordan det går med lillemann enda det er fortidelig med enn utredning.
Min drømm er tre barn, men jeg tør ikke verken for min kropp skyld eller arvelighet. Men jeg tror nok det blir i allefall en til.
 
Jeg har jo ADHD og flere andre sykdommer som er arvelige (autoimmune sykdommer),jeg har allerede fått 1 sønn med ADHD og må si det ser litt sånn ut på nummer to også.
Det er ikke noe jeg har tatt i betraktningen i hvertfall[&:]
 
Vi har også hoftedysplasi i familien men jeg regner det som i teorien relativt ukomplisert dersom man får riktig behandling og oppfølging tidlig nok. Søsteren min hadde det da hun var liten, sent oppdaget ved 6 mnd pga ubrukelig lege ved den første sjekken (knepp-testen), så hun lå i strekk i noen dager, og så i gips et halvt år og skinne (LIC-ortose) i et år etter det.

Gubben har også en håndfull autoimmune sykdommer som er sterkt knyttet til en bestemt genfeil (som han har), men vi fikk blankt nei til å teste meg også, fordi vi uansett ikke ville fått innvilget IVF/ICSI for å sortere bort den genfeilen. Det eneste de mente vi burde gjøre var å være spesielt obs på symptomer og slikt sånn at evt barnet kunne komme til behandling så raskt som mulig.

Jeg ser det som relativt sannsynlig at vi får hoftebarn, så jeg kommer til å insistere på sjekk tidlig, og følge alle råd "i tilfelle" slik at vi om mulig kan forebygge at det blir alvorlig. Det virker også som om behandling/rutiner rundt disse barna har kommet MYE lengre nå enn på 80-tallet, så jeg føler ikke pr nå at det er noe poeng i å bekymre meg for det, og ville nok uansett ikke latt det hindre meg i å få (flere) barn. MEN nå vet jo ikke jeg hvor mye trøbbel du har hatt med dine, hvordan opplegget er for oppfølging på det sykehuset du hører til osvosv, så det er jo veldig vanskelig å gi noen råd egentlig...
 
ORIGINAL: Knøtteliten på vei

Vi har også hoftedysplasi i familien men jeg regner det som i teorien relativt ukomplisert dersom man får riktig behandling og oppfølging tidlig nok. Søsteren min hadde det da hun var liten, sent oppdaget ved 6 mnd pga ubrukelig lege ved den første sjekken (knepp-testen), så hun lå i strekk i noen dager, og så i gips et halvt år og skinne (LIC-ortose) i et år etter det.

Gubben har også en håndfull autoimmune sykdommer som er sterkt knyttet til en bestemt genfeil (som han har), men vi fikk blankt nei til å teste meg også, fordi vi uansett ikke ville fått innvilget IVF/ICSI for å sortere bort den genfeilen. Det eneste de mente vi burde gjøre var å være spesielt obs på symptomer og slikt sånn at evt barnet kunne komme til behandling så raskt som mulig.

Jeg ser det som relativt sannsynlig at vi får hoftebarn, så jeg kommer til å insistere på sjekk tidlig, og følge alle råd "i tilfelle" slik at vi om mulig kan forebygge at det blir alvorlig. Det virker også som om behandling/rutiner rundt disse barna har kommet MYE lengre nå enn på 80-tallet, så jeg føler ikke pr nå at det er noe poeng i å bekymre meg for det, og ville nok uansett ikke latt det hindre meg i å få (flere) barn. MEN nå vet jo ikke jeg hvor mye trøbbel du har hatt med dine, hvordan opplegget er for oppfølging på det sykehuset du hører til osvosv, så det er jo veldig vanskelig å gi noen råd egentlig...






De på sykehuset har vært kjempeflinke!
da jeg gikk hos jordmor, skreiv ho på papirene at barnet skulle sjekkes for hoftedysplasi da det blei født.
Så det er bra at de har vært så tidlig ute!
Vi har mye annet dritt i familien også, men er kun hoftedysplasi jeg har fått, og nå mistenker jeg leddgikt også.
Vi har magesår, ulcerøs collitt, astma, leddgikt ++ utrolig mye greier..
På min manns side er de heldigvis for det meste friske!
 
sambo har ulerøs colitt og jeg har en hypermobilitets sykdom, legene blir ikke helt enige om hva. Men begge deler er arvelig! Men så lenge man tar forklarer ungene om hva de ikke kan utsette seg for så synes ikke jeg det er noe problem med barn!!

trur ikke det finnes noen familier uten arvlige sykdommer jeg!
 
ORIGINAL: smash

ORIGINAL: Knøtteliten på vei

Vi har også hoftedysplasi i familien men jeg regner det som i teorien relativt ukomplisert dersom man får riktig behandling og oppfølging tidlig nok. Søsteren min hadde det da hun var liten, sent oppdaget ved 6 mnd pga ubrukelig lege ved den første sjekken (knepp-testen), så hun lå i strekk i noen dager, og så i gips et halvt år og skinne (LIC-ortose) i et år etter det.

Gubben har også en håndfull autoimmune sykdommer som er sterkt knyttet til en bestemt genfeil (som han har), men vi fikk blankt nei til å teste meg også, fordi vi uansett ikke ville fått innvilget IVF/ICSI for å sortere bort den genfeilen. Det eneste de mente vi burde gjøre var å være spesielt obs på symptomer og slikt sånn at evt barnet kunne komme til behandling så raskt som mulig.

Jeg ser det som relativt sannsynlig at vi får hoftebarn, så jeg kommer til å insistere på sjekk tidlig, og følge alle råd "i tilfelle" slik at vi om mulig kan forebygge at det blir alvorlig. Det virker også som om behandling/rutiner rundt disse barna har kommet MYE lengre nå enn på 80-tallet, så jeg føler ikke pr nå at det er noe poeng i å bekymre meg for det, og ville nok uansett ikke latt det hindre meg i å få (flere) barn. MEN nå vet jo ikke jeg hvor mye trøbbel du har hatt med dine, hvordan opplegget er for oppfølging på det sykehuset du hører til osvosv, så det er jo veldig vanskelig å gi noen råd egentlig...






De på sykehuset har vært kjempeflinke!
da jeg gikk hos jordmor, skreiv ho på papirene at barnet skulle sjekkes for hoftedysplasi da det blei født.
Så det er bra at de har vært så tidlig ute!
Vi har mye annet dritt i familien også, men er kun hoftedysplasi jeg har fått, og nå mistenker jeg leddgikt også.
Vi har magesår, ulcerøs collitt, astma, leddgikt ++ utrolig mye greier..
På min manns side er de heldigvis for det meste friske!


Bra at dere har fått god oppfølging, vi har også fått ført opp HD på papirene og tro meg, jeg kommer til å følge det opp;)

autoimmune sykdommer generelt er noe dritt, spesielt de som er litt diffuse og vanskelige å diagnostisere. Men de fleste av dem er vel knyttet til én bestemt genfeil så om man testes og finner at man har den (HLA-B27) tror jeg det er litt lettere å få gjennomslag for å få satt en diagnose hvertfall. Gubben er velsignet med Psoriasis artritt (som han fikk da han var barn, og derfor først ble diagnostisert juvenil artritt), iridocyclitt/uveitt. Heldigvis får han gode medisiner nå (Humira), mest pga øynene, så leddgikten og psoriasisen merkes nesten ikke...
 
Vi har arvelig sykdom i familien, men den er så alvorlig at vi får tatt test i uke 11 og evt. abort. Det stoppa ikke oss selv om det slet på oss psykisk. Hva dere skal velge er det bare dere som vet. Det er jo dere som må leve med valget...
 
Syns også sånt er ekstremt vanskelig !
Mannen min har arvelig høyt kolesterol og bektrev.
Jeg er plaga med arvlige psykiske plager.

Er vanskelig å vite om man skal ta sjansen å få barn man kan overføre plagene sine til.


Hvor stor grad syns du at sykdommen plager deg ? hva er det verste som kan skje ?
Er det noe som gjør at du lider veldig mye og ikke fungerer i verdagen ?
Ville du heller lattvære å bli født enn å leve med sykdommen din ?
 
ORIGINAL: InLoveAndIHateIt

Syns også sånt er ekstremt vanskelig !
Mannen min har arvelig høyt kolesterol og bektrev.
Jeg er plaga med arvlige psykiske plager.

Er vanskelig å vite om man skal ta sjansen å få barn man kan overføre plagene sine til.


Hvor stor grad syns du at sykdommen plager deg ? hva er det verste som kan skje ?
Er det noe som gjør at du lider veldig mye og ikke fungerer i verdagen ?
Ville du heller lattvære å bli født enn å leve med sykdommen din ?







Jeg har konstante smerter, har døde muskler i ryggen også..
Bærer jeg noe tungt, så har jeg dødsvondt etterpå!
Har medisiner mot det, men de er så sterke at jeg ikke tør å ta de når jeg har ungene hjemme. Blir jo helt sløv og ør av de.
Klarer ikke å jobbe mye, noe som er dritt, for jeg VIL jobbe! Så 1-2 dager i uka er det ryggen klarer.
Nei, er jo glad jeg er født, men føler meg liksom litt egoistisk å..
 
Jeg er også født med hofteleddsdysplasi. Lå i gips i 6 mnd da jeg var baby. Plages litt med hoftene ennå, tåler liksom ikke så mye, får lett vondt og er ganske så stive.
Arveligheten på dette er så vidt jeg har forstått mest vanlig fra mor til datter, så gutter er litt mindre utsatt for det. Jeg venter en gutt nå i Mai, og jeg håper inderlig at han slipper å få det. Men jeg skal ihvertfall være veldig obs på det.
Tror utviklingen med behandling har kommet litt lenger nå enn på 80-tallet, så jeg håper uansett hva utfallet er at oppfølgingen er bra [:)]
 
synes dette er så vanskelig. kjenner en del som ikke tar de arvelige sykdommene i betrakting når de tenker på barn. så de fortsetter! Men det er stor forskjell på sykdommer også. i forhold til hva du nevner, så hadde ikke dette vært noe til hinder. Men en del med dødsfarlige sykdommer derimot burde tenke seg godt om.
 
ORIGINAL: LilleBolle!

sambo har ulerøs colitt og jeg har en hypermobilitets sykdom, legene blir ikke helt enige om hva. Men begge deler er arvelig! Men så lenge man tar forklarer ungene om hva de ikke kan utsette seg for så synes ikke jeg det er noe problem med barn!!

trur ikke det finnes noen familier uten arvlige sykdommer jeg!

enig her
 
ORIGINAL: Cyan86

ORIGINAL: LilleBolle!

sambo har ulerøs colitt og jeg har en hypermobilitets sykdom, legene blir ikke helt enige om hva. Men begge deler er arvelig! Men så lenge man tar forklarer ungene om hva de ikke kan utsette seg for så synes ikke jeg det er noe problem med barn!!

trur ikke det finnes noen familier uten arvlige sykdommer jeg!


Min mor har ulerøs colitt, men jeg har ikke arvet det hos henne.

Jeg har ADHD, så sønnen min blir fulgt opp på det..

 
Det er ikke bevist noen steder at ulcerøs colitt er arvelig! Det er noe DE GÅR UT I FRA, siden de ikke finner en hovedårsak! [:)]
 
Vanskelig tema. Det blir jo i bunn og grunn snakk om målrettet avl og vi har heldigvis i stor grad gått bort ifra det når det gjelder mennesker.

Og ting forskes på og det er en stor utvikling når det kommer til en rekke sykdommer, så framtiden til barna dine mtp hvilken hjelp (medisinsk og tilrettelegging) kan bli bedre enn utgangspunktet du hadde.

Jeg har selv en sykdom, og selv om den ikke er spsielt arvelig, så har jeg tenkt på dette selv også.
 
Ja, jeg har en arvelig sykdom, og det har jo vært i bakhodet, men ikke noe som har avskrekket meg fra å få barn.
Datteren min ha nå fått påvist samme sykdom, sønnen min vet jeg ikke enda.
 
Mannen har diabetes 1 og astma og min mor har diabetes 2, allergier og endel annet. Kan ikke si at jeg vergrer meg selv om sjansene er der for at mine barn blir å utvikle en form for diabetes, allergi eller astma.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp