Barn nummer 3 og fullstendig panikk!

[Ønsker3]

Jeg er nå i uke 8 med skatt nummer 3. Denne spiren satt på første forsøk og ting har gått raskere enn vi hadde forventet. Vi har barn på 3 og 4,5 fra før og de er akkurat blitt store nok til at livet er «enkelt» igjen. De ordner mye selv, har godt språk og er bleiefri.
Nå får jeg totalt panikk for at vi skal begynne på nytt og forstyrre den fine harmonien vi har i familien nå. Har vi tenkt for lite gjennom dette? Jeg er livredd for det som venter og for at vi tar på oss for mye.
Får veldig dårlig samvittighet for å føle som dette, da vi er så heldige og har klart å bli gravide.

 

[Strikkemamma3]

Føler på mye av det samme som deg. Mine barn er 1,5 og snart 3 så vi er jo i bleier, våkenetter osv allerede. Men de tankene om at det blir mye har jeg og

 

[MammaMassør]

Sånne tanker slår meg også innimellom.
Men i stede for å fokusere på bleier, ammeproblemer, søvnløshet, pottetrening osv så prøver jeg å tenke på alt de fine og gode med å få en baby.
Som når ammingen gikk seg til, de nettene vi sov hele natten gjennom, barseltreff, trilleturer, og kafé med venninner og deres babyer. [emoji7]

 

[Ønsker3]

Godt å høre at jeg ikke er alene om disse tankene... Har snakket litt med en god venninne og nabo nå som har tre barn og hun har roet meg litt ned[emoji2]

 

[Sara_v]

Nå venter jeg «bare» nr to, men min erfaring er, som med mye annet i livet, at man fikser mer enn man tror. Det blir nok koas og unntakstilstand, men man har jo lang tid til å bare fokusere på familien og få ting til å fungere. Jeg har selv to søsken som er en del eldre enn meg (7 og 10 år eldre) og jeg har hatt stor glede av de. Tenk for en flott gjeng dere får! Eldstemann er jo stor nok til å faktisk hjelpe til en del også (synge, fortelle eventyr, lese etterhvert). Jeg kan nesten garantere deg at dere ikke kommer til å angre med tiden.

 

[Chihaya]

Du trenger ikke føle skyld for slike tanker. Det er naturlig og rett og slett et godt morsinstinkt. Du skal trygge og verne og det er akkurat det du gjør
At barna er blitt så store vil nok hjelpe godt på.

 

[Ønsker3]

Du trenger ikke føle skyld for slike tanker. Det er naturlig og rett og slett et godt morsinstinkt. Du skal trygge og verne og det er akkurat det du gjør
At barna er blitt så store vil nok hjelpe godt på.

Takk for at du sier det[emoji173]️

 

[Ønsker3]

Nå venter jeg «bare» nr to, men min erfaring er, som med mye annet i livet, at man fikser mer enn man tror. Det blir nok koas og unntakstilstand, men man har jo lang tid til å bare fokusere på familien og få ting til å fungere. Jeg har selv to søsken som er en del eldre enn meg (7 og 10 år eldre) og jeg har hatt stor glede av de. Tenk for en flott gjeng dere får! Eldstemann er jo stor nok til å faktisk hjelpe til en del også (synge, fortelle eventyr, lese etterhvert). Jeg kan nesten garantere deg at dere ikke kommer til å angre med tiden.

Ja eldstemann begynner å bli stor og vil være godt over 5 når lille kommer[emoji2]

 

[Ramp3n]

Jeg er nå i uke 8 med skatt nummer 3. Denne spiren satt på første forsøk og ting har gått raskere enn vi hadde forventet. Vi har barn på 3 og 4,5 fra før og de er akkurat blitt store nok til at livet er «enkelt» igjen. De ordner mye selv, har godt språk og er bleiefri.
Nå får jeg totalt panikk for at vi skal begynne på nytt og forstyrre den fine harmonien vi har i familien nå. Har vi tenkt for lite gjennom dette? Jeg er livredd for det som venter og for at vi tar på oss for mye.
Får veldig dårlig samvittighet for å føle som dette, da vi er så heldige og har klart å bli gravide.

Jeg sitter med samme panikken. Her er spira en stor overraskelse da jeg hadde spiral, så jeg har vært nye frem og tilbake med meg selv siste ukene. Yngste her er 5, eldste min er 8 og hans er 8 og 12 så er ikke akkurat sånn at vi nettopp er ferdig med småtroll heller..

Gruer meg ofte, gleder meg innimellom oh panikken brer seg utover hele kroppen titt og ofte.