Bkno3072660
Første møte med forumet
Hei alle dere her på babyverden.
Vi er en familie på tre som er i en litt spesiell situasjon. Vi fikk en fantastisk sønn for to år siden, og når han bare var et halvt år gammel fikk samboer/bf en alvorlig sykdom som krevde både operasjon og lang behandling som det tok lang tid å komme seg fra. Nå det siste 8-10 mnd har ting gått veldig bra, alt er stabilt uten tegn til sykdom, han sliter litt med utmattelse/fatigue men vi er på et sted hvor regulering og tilpasning ift dette fungerer godt og vi har god familie rundt oss. Samboeren min vil dessverre aldri bli friskmeldt på papiret, selv om det ikke er tegn til sykdom nå. Dette er altså noe som statistisk sett gir tilbakefall på et eller annet tidspunkt.
De siste ukene nå har vi snakket rundt det med flere barn, som ikke har vært et aktuelt tema å snakke om før nå da det har vært vesentlige av annet som har vært mye viktigere i den situasjonen vi står i. Nå når prøvesvar fortsatt etter over et år er fine, formen er stabil og vi har funnet vår hverdag så har vi liksom snakket litt rundt dette med et evt barn nr 2. Jeg har alltid sett for meg flere barn, og har så uendelig mye kjærlighet å gi. Å kunne gi sønnen vår et søsken er også en fin tanke- men så er det også mange andre tanker som melder seg.
Er det noen andre som har vært i- eller kjenner noen i lignende situasjon og har noen tanker rundt dette med evt familieforøkelse i en sånn situasjon ? Vi setter såklart det først, og sønnen vår. Det er på bakgrunn av stabilitet i sykdom og en fin hverdag med mer overskudd som har gjort at vi nå vurderer dette seriøst.
Vi har vært i en utrolig sårbar og tøff tid så setter pris på respektfulle tilbakemeldinger uansett mening
Vi er en familie på tre som er i en litt spesiell situasjon. Vi fikk en fantastisk sønn for to år siden, og når han bare var et halvt år gammel fikk samboer/bf en alvorlig sykdom som krevde både operasjon og lang behandling som det tok lang tid å komme seg fra. Nå det siste 8-10 mnd har ting gått veldig bra, alt er stabilt uten tegn til sykdom, han sliter litt med utmattelse/fatigue men vi er på et sted hvor regulering og tilpasning ift dette fungerer godt og vi har god familie rundt oss. Samboeren min vil dessverre aldri bli friskmeldt på papiret, selv om det ikke er tegn til sykdom nå. Dette er altså noe som statistisk sett gir tilbakefall på et eller annet tidspunkt.
De siste ukene nå har vi snakket rundt det med flere barn, som ikke har vært et aktuelt tema å snakke om før nå da det har vært vesentlige av annet som har vært mye viktigere i den situasjonen vi står i. Nå når prøvesvar fortsatt etter over et år er fine, formen er stabil og vi har funnet vår hverdag så har vi liksom snakket litt rundt dette med et evt barn nr 2. Jeg har alltid sett for meg flere barn, og har så uendelig mye kjærlighet å gi. Å kunne gi sønnen vår et søsken er også en fin tanke- men så er det også mange andre tanker som melder seg.
Er det noen andre som har vært i- eller kjenner noen i lignende situasjon og har noen tanker rundt dette med evt familieforøkelse i en sånn situasjon ? Vi setter såklart det først, og sønnen vår. Det er på bakgrunn av stabilitet i sykdom og en fin hverdag med mer overskudd som har gjort at vi nå vurderer dette seriøst.
Vi har vært i en utrolig sårbar og tøff tid så setter pris på respektfulle tilbakemeldinger uansett mening
jeg tror også at søsken kan være en god støtte for hverandre dersom mannen din skulle få et tilbakefall på et eller annet tidspunkt. Lykke til med valget og helsa til mannen 
