Barn nr 1 VS barn nr 2

zarafina

zarafina

Elsker forumet
Hvordan var følelsene dine i forhold til det?
Var alt mer spennende og følelsene rundt graviditet og fødsels veldig forskjellig fra en og to eller tre?

Og er det noen her som har fått sitt første barn med en som har fra før?
Og følte du at det ikke var noe spennende for han fordi han hadde vært med på det før?
 
Dytter litt på denne[:)]
 
ORIGINAL: CogJ

jeg er mer urolig ang denne graviditeten.. Hvorfor vokser ikke magen? hvorfor det, og hvorfor det.. Hehe..

Jeg har begge barn med samme, så kan ikke svare deg[:)]


Oki[:)] Skulle nesten tro man var mer avslappet med nr 2[:)]
 
Veldig forskjellig. Graviditet nummer 1 hadde jeg tid til å fokusere kun på det å være gravid. Jeg hadde hatt noen SA og derfor var jeg veldig negativ og nervøs hver eneste dag av første svangerskap. Jeg fikk morsfølelsen tidlig, allerede under ordinær UL. Da barnet kom, var det ikke en "overlykkelig" følelse, for den hadde jeg hatt i flere måneder allerede. Jenten vår fikk kolikk og søvnvansker. De følelsene jeg hadde da kan best beskrives som et sammensurium mellom å synes uendelig synd på babyen, synd på meg selv og angre bittert på at vi fikk barn... Samtidig var jeg mye våken med babyen og fikk mye tid sammen med henne. Ble veldig godt kjent med henne...

Med denne babyen har jeg kost meg hver dag av svangerskapet. Jeg har knapt fokusert negativt en eneste dag. samtidig har jeg en aktiv 3-åring hjemme som har gjort at jeg ikke har hatt så mye tid til å få følelser for babyen i magen. Da babyen kom ut vha KS, fikk jeg tårer i øynene med en gang. Samtidig har operasjonen ligget veldig tungt på meg, så det var en utrolig lettelse når jeg var ferdig. Denne gangen har det handlet mye mer om å skape et forhold mellom storesøster og babyen enn å få et selv. Babyen vår sover også sånn som babyer "skal". Jeg har masse gode følelser for henne, men det er likevel veldig annerledes enn for hun som er 3 år.

Jeg antar at jeg vil få akkurat like stolte og sterke følelser for denne babyen når vi blir bedre kjent. Ingen klarer vel å ha like sterke følelser for en de har kjent i en uke som en de har kjent i tre år...
 
Første gangen la jeg omtrent ikke merke til det følelsesmessig sett. Det var jo nytt, jeg var ung og visste veldig lite om hva jeg hadde i vente.
Andre gangen var jeg forberedt på det og det var tildels planlagt og jeg koste meg under svangerskapet, men tredje og siste gangen koste jeg meg nok aller mest selv om det var det mest plagsomme svangerskapet [:)] Har liksom ikke liggi rettt ut og spydd med noen av dem (ikke en eneste gang faktisk), men har hatt litt vondter her og der, b.la bekkenlåsning[&o] (noe som jeg synes var 10 000 reiser verre enn bekkeløsning). Koste meg nok aller mest siste gangen fordi det skulle bli den siste og jeg var godt forberedt [:)]
 
Alt var like spennende begge gangene hos oss[:)]
 
I andre svangerskap hadde jeg BV [:D][:D]  Var hundre ganger morsommere å være sammen med
andre gravide flere ganger i uka på cafe og shopping [8D] 
 
Første gang hadde jeg ikke engang pc, og jobbet nattevakter, så jeg føler jeg sov og jobbet
gjennom hele greia[:-]
 
Var meir avslappa med nr 1 enn med nr 2.
Fødselane varte like lenge, men lillesøster sin var MYKJE verre. [:'(]
Med eldste sydde eg var dag, men når det kom opp so va eg fin resten av dagen, men minste var eg berre veldig kvalm heile dagen.
Magen kom fortare med nr 2 da. [:)]
 
Takk for mange svar[:)]
Håper det er noen som har fått først med en som har barn fra før og kan fortelle om følelsene rundt det også[:)]
 
synes det er like spesielt og spennende.. [:)]

Men er mer engstelig for at noe skal gå galt denne gang enn forje gang... [&:]
 
Med nr1 var graviditeten myyye mer spennende. Leste om barnet nesten hver dag. Fulgte med på hvor ofte han sparka osv[8D]

Med nr2 leste jeg aldri om barnet, glemte at jeg var gravid og kjente ikke etter spark osv :P [8D] Så vidt jeg hadde tid til å ta på magen..

Men med nr1 var barseltida et mareritt. Han var snill. Men jeg sleit. Var ganske tøft. Denne gangen med nr2 er alt som en drøm. Jeg slapper mer av[:)] Og har bare grene 3 ganger. Med nr1 grein jeg i 6 uker[8D]
 
Alt var jo mer spennende første gangen, da hadde man ikke peil på hva man gikk til[:D] med nummer 2 var ting spennende da også, men spenningen var mest på hvordan storebror ville ta det og litt sånn[:)] denne gangen er det lite spennende..gruer meg litt faktisk. Dette er garantert siste så skal prøve å kose meg med spark og magen..
 
ORIGINAL: lita_23

synes det er like spesielt og spennende.. [:)]

Men er mer engstelig for at noe skal gå galt denne gang enn forje gang... [&:]

 
Sånn hadde jeg også det.[&:]
 
[:)]
 

ORIGINAL: zarafina
ORIGINAL: zarafina

Takk for mange svar[:)]
Håper det er noen som har fått først med en som har barn fra før og kan fortelle om følelsene rundt det også[:)]


eg fikk min første med samboeren min som har en gutt fra før på 8 år! Eg tenkte faktisk mye på om han ville få samme følelsene for vår unge som den han hadde fra før. Om det ville bli like spennende for han som for meg. Han synes det var spennende selvfølgelig for det ble noe helt annet med meg og var så lenge siden gutten hans var liten baby så han hadde glemt hvordan det var. Følelsene har han absolutt fått og han elsker gutten vår likt som gutten han har fra før, og no venter vi en til[:)] Han er kjempe engasjert og koser seg med ungene. Tror han synes det var så artig å få ett barn ilag med meg som han elsker og han liker så godt å se barnet vårt ligne på han og meg[:D]

Vi har vært sammen i 5, 5 år nå siden gutten hans var 2,5 år, så gutten hans husker ikke annet enn at vi har vært sammen. Det tror eg har vært en fordel og han ser på meg som en omsorgsperson og han har stor respekt for meg.

Merker litt at det nåværende svangerskapet ikke blir så mye fokus på som med første fordi vi er så opptatt med lillegutt på 8 mnd, men det kommer nok når vi kjenner mer spark og magen vokser mer[;)]

Venter du barn med en som har fra før siden du spør?
 
første svangerskap var myyyye mer spennende enn nr 2!
dessuten følte jeg at jeg ikke rakk å nyte å være gravid, men alt ble et ork og et slit. Var redd for at jeg ikke kunne bli glad i den nye babyen, at jeg ikke klarte å ta meg av eldstegutten når vesla var kommet til etc... Tror dette er helt normale tanker!
Fødselene var ogå totalt forskjellige! Første gang ble jeg satt i gang 11 dager over termin og da det først startet (en time etter andre stikkpille), hadde jeg rier med mindre enn et minutts mellomrom frem til han var ute. De tre første timene førte ingensteds hen, mens åpningsfasen tok én time (fra 1 til 10 cm!). Presset han ut med gode pressrier på drøyt 20 minutter.
Nummer to (fødte igår) startet av seg selv 12 dager over termin og var mye mer behagelig. Åpningsfasen gikk gradvis over flere timer, men ved full åpning og vannavgang dabbet riene av, og jeg måtte presse henne ut så og si på egenhånd. det var sinnsykt vondt, men gjort på ti minutter.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp