Når og hvorfor kommuniserer dere via mobil?
Er den et nødvendig hjelpemiddel i hverdagen, eller bare ekstra luksus?
Er det en ekstra sikkerhet? Eller er det en hvilepute?
Ikke absolutt nødvendig, men et veldig nyttig hjelpemiddel synes jeg. Det ville selvfølgelig gått fint uten, det gjorde det da vi var barn, men det er jo ikke noen grunn til å ikke benytte seg av de praktiske oppfinnelsene som er gjort siden den gang.
Jeg har en 7-åring som ønsker å være mye selvstendig, og det blir lettere med mobil. F.eks. får han lov til å ta buss alene når han har med telefon. Han kan finne på å sovne på bussen, og ikke vite hvor han er når han våkner, så jeg lar ham ikke dra alene uten mobil.
Ellers måtte han tidligere si hvor han skulle når han gikk ut, og komme hjem og si fra hvis han dro et annet sted. Etter at han fikk mobil ringer han meg bare og sier fra når de drar et annet sted enn avtalt. Tror det er den bruken han er mest fornøyd med selv.
Tidligere var det litt hipp som happ om han husket på å følge med på klokken, og om han kom seg hjem til riktig tid. Nå setter han alarmen på telefonen for å huske tiden, og kommer alltid hjem til riktig tid. Veldig praktisk for meg som slipper å gå ut for å hente ham, så alarmfunksjonen er nok det jeg liker aller best med hele mobilen.
Jeg får egentlig masse telefoner av typen "mammaen til M spør om jeg vil spise middag her, slipper jeg å komme hjem til middag da? Når må jeg komme hjem da?" , "må jeg komme rett hjem fra skolen, eller kan jeg bli med J litt først?". For oss har det gått et skille på "før og etter" mobil, der gutten får være alene ute både lengre tid, og gå lengre avstander enn før.