Barn med mobil

Når jeg er på jobb, ringer hu når hu kommer hjem fra skolen. Skal hu gå til noen, ringer hu og gir beskjed. Vil hu bli henta hos en venn etter skolen, ringer hu.
Hvor gamme er hun? Hun høres jo ut som en stor jente :)

Her avtaler vi alt på forhånd :) så hun har ikke behov for å ha egen mobil :)
 
Hvor gamme er hun? Hun høres jo ut som en stor jente :)

Her avtaler vi alt på forhånd :) så hun har ikke behov for å ha egen mobil :)
Hu er rett over 10 år. Fikk mobil når hu var 8 år.
 
Her brukes mobilen (fra han var 6,5 år) til å nå meg når han er alene hjemme og jeg på jobb el, men orker ikke hundre telefoner med "kan jeg ta en is" og "kan jeg laste ned et spill". Så vi har klare avtaler på forhånd hva han skal gjøre når han kommer hjem fra skolen.

Før han fikk mobil måtte han alltid komme hjem hvis han var ute og ville gå et annet sted, fikk mye trim:D Nå kan han ringe å å høre om folk er hjemme først, eller bare gå fra den ene til den andre og så sende meg en melding om første ikke var hjemme og han er gått til noen andre. Men jeg slipper han ikke bare ut og så har han mobil hvis det skulle være noe - vi avtaler tid og klokkeslett forde.
 
Når og hvorfor kommuniserer dere via mobil?

Er den et nødvendig hjelpemiddel i hverdagen, eller bare ekstra luksus?

Er det en ekstra sikkerhet? Eller er det en hvilepute?
Ikke absolutt nødvendig, men et veldig nyttig hjelpemiddel synes jeg. Det ville selvfølgelig gått fint uten, det gjorde det da vi var barn, men det er jo ikke noen grunn til å ikke benytte seg av de praktiske oppfinnelsene som er gjort siden den gang.:)

Jeg har en 7-åring som ønsker å være mye selvstendig, og det blir lettere med mobil. F.eks. får han lov til å ta buss alene når han har med telefon. Han kan finne på å sovne på bussen, og ikke vite hvor han er når han våkner, så jeg lar ham ikke dra alene uten mobil. :p Ellers måtte han tidligere si hvor han skulle når han gikk ut, og komme hjem og si fra hvis han dro et annet sted. Etter at han fikk mobil ringer han meg bare og sier fra når de drar et annet sted enn avtalt. Tror det er den bruken han er mest fornøyd med selv.:) Tidligere var det litt hipp som happ om han husket på å følge med på klokken, og om han kom seg hjem til riktig tid. Nå setter han alarmen på telefonen for å huske tiden, og kommer alltid hjem til riktig tid. Veldig praktisk for meg som slipper å gå ut for å hente ham, så alarmfunksjonen er nok det jeg liker aller best med hele mobilen. :D Jeg får egentlig masse telefoner av typen "mammaen til M spør om jeg vil spise middag her, slipper jeg å komme hjem til middag da? Når må jeg komme hjem da?" , "må jeg komme rett hjem fra skolen, eller kan jeg bli med J litt først?". For oss har det gått et skille på "før og etter" mobil, der gutten får være alene ute både lengre tid, og gå lengre avstander enn før.
 
Her har vi en avlagt mobil som bor hjemme. Den kan (øyeblikkelig 7-åringen) skru på når han er alene hjemme når vi henter lillesøster i bhg feks

Han er ikke ute alene enda, så ikke noe behov for noe annet enda.
 
Mobilen til 6åringen er vekkeklokke, alarm til når hun må opp til bussen, og muligheten til å kommunisere. Jeg pleier ringe for å sjekke at hun er kommet seg til bussen, og hun pleier sende meldinger eller ringe om jeg er på jobb..
Hun bruker den lite til annet enn melding og ringing. Hun har spill på den, men brukes sjeldent.

Grunnen til at hun har den, er fordi hun må være 30 min alene om morgenen, og en gang i ny og ne etter skoletid.
 
Eldstemann begynner på skolen til høsten, han skal ikke gå på sfo. Da bestefaren er hjemme og bor rett borti gata her, og jeg jobber turnus så er ofte hjemme når skolen er ferdig. Men vi tenker å kjøpe han en enkel mobil (vi har ikke hustlf) slik at vi kan ringe han om mårran å si ifra når han må kle på seg og gå til skolen. De dagene jeg ikke har aftenvakt eller fri. Han kan klokka men er redd han glemmer av tida :p men tlf skal ligge hjemme på bordet.
 
Back
Topp