Barn med dominerende venn

S

*Solskinnsbolla*

Glad i forumet
Sønnen min på 6 år har en klassekamerat som er så å si nærmeste nabo. Min sønn er veldig opptatt av å leke sammen med denne vennen, og innimellom går det veldig greit. Men jeg legger merke til at vennen er veldig dominerende, bestemmer mye og lett får overbevist min sønn. Han er ganske vilter og full i påfunn, ikke alltid gode desverre.

I tillegg er denne vennen kjapp med å bytte ut sønnen min for andre når han føler for det. I går var han feks på besøk hos oss. Så kommer broren og sier at en annen klassekamerat står på døren hos de. Da springer han bare avgårde, og sier at min sønn ikke får bli med. Sønnen min blir selvfølgelig lei seg. Han er nok av den sårbare typen, og tar lett ting til seg.

Denne vennen har altså en tendens til å ville splitte, dette ser jeg (og andre foreldre) spesielt når de er tre som leker sammen. Da ender det alltid med at en av de andre ikke får bli med og blir lei seg. Jeg er redd for at min sønn er ekstra utsatt her, iom at han er nærtagende og lett å såre. Vi jobber hele tiden med han når det gjelder dette, men det er liksom en del av hans personlighet og ikke så lett å endre på føler jeg.

Så til spørsmålet mitt:
Hvor mye ville dere blandet dere inn i vennskapet? En del av meg har lyst til å si nei neste gang han kommer på døren, men samtidig er jo sønnen min veldig opptatt han han og har lyst å leke med han. Er dette bare noe som de må finne ut av selv? Og overreagerer jeg? Jeg trodde liksom gutter fint kunne leke flere sammen, dette er noe jeg forbinder som en typisk jentegreie (når jeg tenker tilbake til når jeg var liten).
 
Visst kan flere leke sammen. Har du vurdert å ta en samtale med moren? Her kan det fort bli litt uenigheter om det er besøk, men pleier å se om de ordner det selv før jeg blander meg inn da. Men syns ikke det er så greit å droppe en lekekamerat midt i leken for å være med en annen. Skjønner godt at det sårer. Det ville jeg nok tatt opp :)
 
Jeg burde sikkert pratet med moren ja. Men foreldrene er ikke norske, og snakker dårlig både norsk og engelsk desverre. I tillegg er jeg redd for at kulturforskjeller gjør at de kanskje ikke ser problemet på samme måte...

Tenkte uansett at jeg skulle si ifra til vennen neste gang han kommer på døren, at sønnen min ble lei seg når han ikke fikk være med sist og at det ikke er greit å gjøre sånt mot venner.
Det jeg er litt usikker på er rett og slett hvor mye jeg skal blande meg, og hvor mye jeg skal la de ordne selv.
 
Her har vi også det litt sånn. Her har vi jobbet mye med han og forklart at det ikke er greit at en bestemmer hele tiden, og etter en stund begynte han heldigvis å stå opp for det han ville og sa til han andre at hvis de skulle leke sammen måtte de bytte på å bestemme. Og nå går det MYE bedre:)
 
De må finne ut av det. Styrk gutten din til å stå opp for seg selv, si i fra og si imot. Så ville jeg pratet med den andre gutten at alle skal være med å leke eller så får han gå hjem alene. Der er jeg knallhard! Utestenging er det vanligste formen for mobbing og den som barna opplever som vondest. Alle skal inkluderes, ellers så går jeg inn å ekskluderer barnet som ikke inkluderer så de andre kan leke sammen videre i fred.
 
Sønnen din høres ut som meg og mitt vennskap med en annen på barneskolen. Hun var veldig fæl til å bytte på å ditche meg og en annen jente. Jeg var veeeldig soft, så jeg sa ikke ifra. Det burde jeg kanskje blitt mer drillet i. Hjalp litt å ha andre å leke med også, så jeg kunne være opptatt når hun spurte om å leke.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp