Barn med angst

[|Frosken|]

Noen som har barn som sliter med angst?
Vil gjerne høre litt om det isåfall, fordi jeg lurer på om eldste har det. Hun har alltid vært engstelig og ekstremt mammadalt, syns det er vanskelig å takle. Hvordan vi kan hjelpe best mulig uten å «sy puter under armene».
Jeg og mannen takler det på helt ulike måter, og han klarer ikke å se at hun ikke tåler ting like godt som andre, så forholdet dem imellom er veldig dårlig for tiden, hun vil kun ha mamma. Er jeg for snill, eller er han for streng?
Om noen har erfaringer og vil dele så send meg gjerne en PM.

 

[Pin-up]

Vi har nettopp startet utredning på eldste på snart sju for å finne ut om det er angst eller en annen form for diagnose som ligger bak en viss atferd.

PPT har nettopp kommet inn i bildet og det vil bli gjennomført ett par tester for å forhåpentligvis kunne få en henvisning videre til BUP.

I det siste har han gjort fremskritt på flere felt og vi føler at det i stor grad skyldes god forberedelse, tydelige forventninger og at vi foreldre og læreren pusher ham litt i den grad han tåler det.

Send gjerne pm om du lurer på noe

 

[My heart]

Hvor gammelt er barnet?
Gjennom min jobb og erfaring tenker jeg det er viktig med mestring og det å utfordre seg selv.
Snakk om følelsene hun har. Få henne til å sette ord på hva hun tenker og føler. Forklar henne at det er normalt å føle seg slik, samtidig som du ikke sykeliggjør det og syr puter.

Gi henne små oppgaver som hun synes er vanskelig under trygge rammer. Ikke ros henne når hun mestrer det, for neste gang kan det være at hun ikke mestrer, og det er også greit.

Prøv å slappe av og gjør ting mest mulig naturlig.
Forutsigbarhet og rutiner gir trygghet.
Forbered henne på hva som skal skje, men ikke i så lang tid før at hun går å gruer seg i dagesvis..
gjør små ting som gjør at hun føler hun har kontroll, og hold avtaler med henne. Sier du at du kommer hjem kl 18 og du blir forsinket, så må du si fra.

Vanskelig å gi tips når jeg ikke kjenner barnet..
men snakk med skolen/ bhg og spør hvordan de opplever henne og ta evt kontakt med fastlegen/ppt.

Har ei venninne der sønnen hadde angst. Han trodde han holdt på å bli kidnappet, altså hans opplevelse. Og det førte til at han ikke gikk ut av huset uten foreldrene. Klarte ikke leke i Hagen engang. I dette tilfelle fikk foreldrene samtaler med psykososial tjeneste for barn og ungdom i kommunen, og fikk gode tips og råd de skulle jobbe med.
Nå er gutten angstfri.
Ikke nøl med å ta kontakt. Dra med mannen din på møtet slik at han skjønner problemet.

 

[Moderator Kristin]

Er det flere med erfaring her?
Viktig å hjelpe hverandre med sånt