Barn i begravelse??

M

**Moonlight**

Forumet er livet
sliter litt her nå. Skal guttungen på snart 6 år få være med i begravelsen om han ønsker det? han er en hyper-følsom gutt.Heller mest mot å ha han med,men usikker.....2 åringen blir ikke med,for hun skjønner ikke situasjonen og klarer nok heller ikke sitte i ro...
 
Det må nesten du/dere kjenne på. Selv vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, en 6 åring klarer jo å sitte ro å være stille, så jeg hadde mest sannsynlig latt ungen være med om han ville, men forklart hvordan ting skjer, at folk kommer til å være lei seg osv.
 
Det spørs jo hvem som er død...

Hvis det er en person 6-åringen var knyttet til, så hadde jeg kanskje tatt han med. I hvert fall om han klarer å sitte stille. Hvis det er en fjern person som han sjelden har møtt, eller om han ikke klarer å sitte stille, så hadde jeg ikke tatt han med.
 
Alle mine tre var med i sommer da mamma døde. Den minste var 6,5 år gamel da. Det gikk veldig fint, men hun måtte komme og sitte med meg til slutt da, hun satt en benk bak med ungene, men kom fram og satt seg med meg i stedet, mellom meg og søsteren min. De hulket nå litt på skift alle tre da, men det forsto alle. Var flere som gråt ustoppelig, ikke bare ungene liksom...
 
Var nettopp i begravelse hvor barnebarnet til avdøde var med. Barnebarnet er 6 år. Det gikk veldig bra. Foreldrene spurte om barnebarnet ville være med, så fikk velge selv.
 

888 skrev:
Det spørs jo hvem som er død...

Hvis det er en person 6-åringen var knyttet til, så hadde jeg kanskje tatt han med. I hvert fall om han klarer å sitte stille. Hvis det er en fjern person som han sjelden har møtt, eller om han ikke klarer å sitte stille, så hadde jeg ikke tatt han med.

bestefaren hans :(Litt usikker på om han klarer å sitte i ro og,kommer vel ann på hvor lang begravelsen er.Han utredes for ADHD så...Tror det kan bli tøft for han,men samtidig vet jeg han vil trygle om å få være med-tror jeg
 
det ville jeg veid opp mot hvem som er gått bort. er det en som var nær gutten ville jeg helt klart tatt han med.
jeg hadde mine barn med i begravelse da søsteren min gikk bort. Da var de 3 og 4 år gamle og satt som noen lys. de skønte stundens alvor og at dette ikke var plassen for å gjøre "sprell" uten at jeg hadde sagt noe som helst.
Men jeg hadde med noen som kunne ta seg av de dersom de slo seg litt vrange eller blei lei, for DET var ikke jeg i stand til da..
 
T var med i sin morfars begravelse.. det var rett før han fylte 4.. Det var ikke noe problem. Han forgudet morfaren sin, og det å holde han utenfor noe sånt hadde vært slemt. Han måtte også få være med å få si hadet.
 
Jeg fikk valget om å være med i min oldemors begravelse når jeg var nesten 7 år gammel, og valgte da å ikke gå.. Det er noe jeg har angret på i ettertid.. Så jeg vil si at dersom han ønsker å være med så ville jeg tatt han med! Men selvsagt må dette vurderes ut fra hvert enkelt barn.. Men det skulle vært tungtveiende grunner før jeg ikke tok med en 6 åring i begravelse til en som stod han nær.
 
Farfaren min døde i juni, da var alle oldebarna med 1, 1 1/2, 4, 7, 10 og 14 år gamle. Ingen problem, alle ville ha de der, vi hadde med leker, snacks i form av kjeks osv og det gikk kjempe fint. Vi som foreldre til disse barna fikk masse skryt fordi vi hadde så flinke og snille barn. Var så å si ingen lyder fra noen av de. Myke leker er da en fordel:P Og ikke de som lager lyder såklart:P Hadde det blitt problemer hadde vi gått ut med de og roa de ned. Vi er 3 søstre så mannfolka våres hadde da gått ut med de så vi som barnabarn hadde fått blitt igjen i kirka:) Farmoren min var veldig glad for at alle oldebarna var der.

Blir litt anneledes om det er en fjern slekning, da hadde ikke jentungen blitt med.

Jentungen kan også å ape seg litt og det lettet endel på stemningen uten at det gjorde noe. Så flere som satte pris på det i en tung og vond stund. Barn gir glede og det trenger man i en slik stund. For oss var dette det beste men du må selv bestemme hva som er best i deres situasjon.

Og jeg kondolerer så masse for tapet deres. Sender en stor klem til deg og dine!
 
Jeg hadde tatt med begge jeg da. Hadde med gutten i begravelse til bestefar når han var 1 og et halvt år. Og det løsnet litt på stemningen at han var der. Ingen som syns det var negativt i heletatt at det var barn med her.
Å si at 2 åringen ikke forstår situasjonen er å undervurdere 2 åringen, mener jeg. Dersom 2 åringen er urolig, tar man med seg ting som holder barnet rolig, og setter seg litt bak.
Ser nå at det er bestefarens begravelse. Og syns barna også skal få lov til å si farvel og delta i begravelsen!
 

*yummymummy* skrev:
Jeg hadde tatt med begge jeg da. Hadde med gutten i begravelse til bestefar når han var 1 og et halvt år. Og det løsnet litt på stemningen at han var der. Ingen som syns det var negativt i heletatt at det var barn med her.
Å si at 2 åringen ikke forstår situasjonen er å undervurdere 2 åringen, mener jeg. Dersom 2 åringen er urolig, tar man med seg ting som holder barnet rolig, og setter seg litt bak.
Ser nå at det er bestefarens begravelse. Og syns barna også skal få lov til å si farvel og delta i begravelsen!
ja,kanskje litt feil måte å si det på.Men uansett,så føler jeg at det blir stressende å ha henne med.Hun sitter ikke i ro med noe leker må du tro.Så da må jeg fly rundt,eller gå ut,når jeg i tilegg bør være der for mannen min og event eldste som sikkert blir med og vil trenge litt trøst.
Vanskelig situasjon,og skjønner hva du mener,blir jo feil å utelate henne også,men i sin verste trassalder er jeg redd det blir litt for utfordrende :S.

 
Jeg var i begravelse til min morfar da jeg var 6 år. Husker jeg gråt ustoppelig, men er veldig glad for at jeg var der. Jeg var sensitiv (ingen som visste det da, flink til å skjule ting allerede da) men det føles som om jeg da fikk en avsluttning, fikk si farvel.
 

**Moonlight** skrev:

*yummymummy* skrev:
Jeg hadde tatt med begge jeg da. Hadde med gutten i begravelse til bestefar når han var 1 og et halvt år. Og det løsnet litt på stemningen at han var der. Ingen som syns det var negativt i heletatt at det var barn med her.
Å si at 2 åringen ikke forstår situasjonen er å undervurdere 2 åringen, mener jeg. Dersom 2 åringen er urolig, tar man med seg ting som holder barnet rolig, og setter seg litt bak.
Ser nå at det er bestefarens begravelse. Og syns barna også skal få lov til å si farvel og delta i begravelsen!
ja,kanskje litt feil måte å si det på.Men uansett,så føler jeg at det blir stressende å ha henne med.Hun sitter ikke i ro med noe leker må du tro.Så da må jeg fly rundt,eller gå ut,når jeg i tilegg bør være der for mannen min og event eldste som sikkert blir med og vil trenge litt trøst.
Vanskelig situasjon,og skjønner hva du mener,blir jo feil å utelate henne også,men i sin verste trassalder er jeg redd det blir litt for utfordrende :S.

Ikke for å pushe for mye her altså, for du får selv ta valget på om du vil ha med begge, en eller ingen unger. Vil bare dele min opplevelse med å ha med gutten min i kirken for første gang. Det var riktignok et bryllup, så litt annerledes, men jeg ble veldig overrasket. Sønnen vår er en turbogutt uten like. Vi kaller ham klatremus, apekatta og lille turbo, for det beskriver ham veldig godt. Jeg så for meg en unge som løp runder i kirka, med meg i hælene, men han satt som et lys! Fulgte med i alt som skjedde. Sa riktignok "oj!" noen ganger når det kom musikk el. men satt helt stille. Litt på mitt fang og litt på farfarens. Tror han forsto hvor høytidelig dette var og oppførte seg deretter. Dette var i august, så han var litt under 21 mnd. 

Jeg ville forøvrig latt seksåringen delta, men det er min avgjørelse og det er kun du som kjenner din seks åring og vet hva som blir riktig for dere.
 
hvis han hadde gjevnlig kontakt med bestefaren ville jeg absolutt tatt han med. hva så om han er følsom? det er lov å vise følelser i en begravelse og det kan være fint å få ta avskjed. barn har heller ikke vondt av å se andre være lei seg, så lenge det er minst en person som klarer å "ta seg nok sammen" til å være der for han dersom han trenger litt forklaring på hva som skjer og hvorfor osv underveis og betrygge han på at det er helt greit at folk gråter og hvorfor de er lei seg og sånn. Dersom alle i familien kommer til å ha "nok med seg selv" går det ann å spørre bhg om en av de voksne som han kjenner godt kan være der og gå ut med han om det trengs eller forklare og svare på spm underveis. jeg synes det blir feil å holde en så stor unge utenfor en viktig del av avskjeden til en bestefar. døden og sorg er en naturlig del av livet og ser ingen grunn til å skjerme barna helt fra dette.

jeg vil si de fleste 2åringer forstår deler av en begravelse og kan ta farvel og sitte i ro litt dersom en voksen hjelper det litt til å holde fokus. men ikke alle 2åringer er like modne. hvis du tror hun bare kommer til å løpe rundt så er det kanskje ikke noe vits. kanskje ta henne med på graven dagen etterpå og fortelle henne at han er begravd under jordhaugen.
 
En 6 åring hadde jeg tatt med sånn at han fikk se hva som skjer og lære. Dere kan snakke om det før og etterpå, at det er greit å gråte og være lei seg selv når en er voksen.

Jeg tok ikke med jenta mi på da 20 mnd i begravelse tidligere i høst. Vi måtte reise langt og være der i kort tid men alt det hadde gått greit hadde det ikke vært for at hun er SVÆRT empatisk og følsom for tiden og hadde blitt redd av alt som skjedde der.
 
Jeg var i begravelsen til pappa når jeg var 3,5. Jeg kommer til å ta med mine barn i fremtidige begravelser, uavhengig av alder, fordi det er en naturlig del av livet og de forstår mye mer enn vi tror.
 
Er det ingen andre i familien som kan ta seg av minstebarnet under begravelsen? Ta med litt rosiner, tegnebok og tusjer, litt bokstavkjeks som hun kan få når hun begynner å bli urolig.
Jeg hadde  med 5åringen, som da var 4,5 år i begravelsen til oldefaren sin som h*n var sterkt knyttet til, ikke noe problem det.
 
Da vår onkel døde brått for en drøy måned siden, var min bror i samme dilemma. Han har ei jente på fem. Hun hadde normal kontakt med vår onkel, og ønsket selv å være med. Det fikk hun lov til. Hun satt pent og rolig, og gråt tilogmed litt. 

Jeg mener at så lenge barnet ønsker å være med, så lenge de forstår hva som har skjedd og hvem det har skjedd med, og de hadde ok kontakt med avdøde, så bør de få lov. Det er en stor del av deres sorgprosess også.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp