• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold februar 11. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Barn i begravelse...

  • Trådstarter Trådstarter dikkedikk
  • Opprettet Opprettet
D

dikkedikk

Guest
Min manns mormor er død, 101 år gammel. Nå lurer jeg på om 6 åringen min bør gå i begravelsen eller ikke.
Han kjente henne, men hadde ikke noe eget forhold til henne. Itillegg har han masse spørsmål om hvorfor hun er død, og om hun aldri kommer tilbake, og stakkar *****.

Hva mener dere om barn i begravelse?

Leieboeren vår døde også i sommer, 72 år gammel. Helt plutselig.
Min sønn hadde et veldig godt forhold til han. Han var som en god bestefar, som kom med is, vafler og godsnakket med ungene flere ganger til dagen.
Jeg valgte da å ikke ta han med.
Syns dette er vanskelig. Hva mener dere?
Dere som har tatt ungene med, hvordan reagerte dem, og hvor gamle var de?
 
Spør han!!! Jeg mistet svigermor for snart ett år siden, og vi hadde med 6 åringen her. Min bestefar døde da jeg var 5 år, jeg husker fortsatt hvor leit jeg synes det var at jeg ikke fikk være med i begravelsen den gangen. Så her kommer barna stortsett alltid til å være med om det er personer de kjenner.
 
Han er seks år, så da kan du sikkert spørre han.

Si at det er veldig trist og at folk helt sikkert kommer til å gråte. At man tar farvel med oldemoren hans.
 
Jeg vil si - Ta han med.

Såfremt du ikke er helt knust og full av sorg til å ikke kunne ivareta han så hadde jeg ikke nølt med å ta han med.

Da har dere også en mulighet og prate om dette, som iseg er helt naturlig - det å dø.
Min datter kom med mange spm. Lurte fælt på om oldefar var frøys nedi kiste, hvilken vei hodet/kroppen var nedi kista også videre..
Jeg så dette som en genuin mulighet (høres ille ut å skulle skrive det, men siden han ikke var veldig nær meg så kunne jeg imøtekommende hennes spm. og ivareta henne under begravelsen).

Ikke lett dette, men håper du finner ut hva du skal gjøre.

Kondolerer forresten.
 
Ser ingen grunn til at en 6åring ikke skal få bli med i begravelse. En god samtale omkring døden vil også høre med.
 
Jeg har hatt med begge mine unger i begravelser i november, kom to med to ukers mellomrom. Hun minste skjønte selvfølgelig ingenting, men 2-åringen fikk mye med seg. Den første var til en dame på 100 år som hun bare hadde møtt noen få ganger. Kjente henne ikke godt, var pappan som kjente henne veldig godt. Men det var veldig fint å ta henne med i en begravelse først hvor det var en som ikke var så kjent. Så hun ble kjent med rutinene på en måte. To uker etterpå var vi i begravelse til oldefaren hennes. Han hadde hun veldig mye kontakt med. Det gikk veldig greit i begge begravelsene, både i og etterpå. Hun har et veldig godt språk, så vi snakket mye om det som skulle skje på forhånd, og selvfølgelig etterpå. Hun tenker veldig mye, og kan plutselig fortsatt si - Jeg er litt lei meg fordi oldefaren min er død. Men tror det blei veldig logisk for henne at han var borte når vi så kista som blei senka i jorda.
 
Så ja, hvis man forbereder ungene på det, ser jeg ingen grunn til å ikke ta dem med.. Det er jo ingen skummel ting..
 
Vil saken endre seg om jeg sier sønnen min er under utredning for ADHD/Aspergers. Ikke så lett å snakke med med andre ord. Ikke god å utrykke seg..
 
Ja, guri. Jeg kondolerer. Moren til sambos sønn forklarte at noen ganger var folk så syke eller var blitt så gamle at de fikk vinger og fløy til himmelen og passet på oss. Jeg liker den forklaringen, og L godtok det uten videre problemer. Jeg hadde med meg foreldrene mine og et par venninner til avlastning i svigermor sin begravelse. Så M var med de hele veien, og L satt med oss i kirken, men kunne gå til de etterpå.
 
ORIGINAL: dikkedikk

Vil saken endre seg om jeg sier sønnen min er under utredning for ADHD/Aspergers. Ikke så lett å snakke med med andre ord. Ikke god å utrykke seg..


Jeg tror uansett jeg først ville startet med og spørre han.... Også må du føle litt på det selv, du som kjenner gutten din best.
 
ORIGINAL: *NinaK*

Ja, guri. Jeg kondolerer. Moren til sambos sønn forklarte at noen ganger var folk så syke eller var blitt så gamle at de fikk vinger og fløy til himmelen og passet på oss. Jeg liker den forklaringen, og L godtok det uten videre problemer. Jeg hadde med meg foreldrene mine og et par venninner til avlastning i svigermor sin begravelse. Så M var med de hele veien, og L satt med oss i kirken, men kunne gå til de etterpå.

Det der var jo herlig! Den skal jeg ta med meg videre[:)]
 
morfar min døde av kreft for 2 år siden. Eldste jenta mi som var 5 år da var med i begravelsen. hun ville også være med inn i kapellet da vi var der før begravelsen å se han. mormor min syntest hun burde få lov til det, så eg sa det var greit. de forstår å får med seg mye i den alderen, å eg synns de bør få være med visst de vil det selv
 
ORIGINAL: Amy09

Ser ingen grunn til at en 6åring ikke skal få bli med i begravelse. En god samtale omkring døden vil også høre med.
 
ORIGINAL: dikkedikk

Vil saken endre seg om jeg sier sønnen min er under utredning for ADHD/Aspergers. Ikke så lett å snakke med med andre ord. Ikke god å utrykke seg..


Som jeg tenkte å skrive, men ikke gjorde : "hvis det da ikke er forhold som tilsier at han ikke bør" .

Når det gjelder sønnen din, er det jo du som kjenner han best...
 
vil tro det skal gå bare fint å ta med en 6åring...
bare å sette han inn i situasjonen såklart..forklare

jeg husker kjempegodt begravelsen til min bestefar da jeg var 5,husker jeg fikk panikk og ikke skjønte noe når de bærte ut kisten,
 
Sønnen vår på snart 4 år har allerede vært i 2 begravelser. Kan ikke skjønne hvorfor du ikke skulle tatt han med? Hva er grunnen til det?
Gutten vår er med på det aller meste vi gjør han..
 
Hadde med Albert og Oliver i min farmors begravelse for snart 3 år siden, de var da vel 6 år og vel 4.5 år. De hadde et godt forhold til henne. Det gikk veldig fint å ha de med, og husker veldig godt Albert, da vi skulle gå ut av kapellet, så gikk han bort til kisten og tok ene hånden på kisten og sa farvel til henne [:(]
 
ORIGINAL: Amy09

Ser ingen grunn til at en 6åring ikke skal få bli med i begravelse. En god samtale omkring døden vil også høre med.

 
Signener.
 
jeg var 7 år når min bestefar døde og jeg fikk ikke lov å være med, det syns jeg er trist den dag i dag for jeg var ei ordentlig bestefar jente.
 
Første jeg tenkte var: Hvorfor ikke? Jeg hadde med min datter på 3,5år da min oldemor (hennes tippoldemor) døde i sommer. Vi snakket om døden, og det ble en naturlig sak. For henne og oss var det den rette avgjørelsen. Flinke jenta gikk alene bort til kista og la på rosa også.

Du kjenner din sønn best og vet best hvordan han takler dette..

Kondolerer
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp