Bare to måneder igjen av permisjon. Takknemlig, litt sint/oppgitt, vemodig og trist. Mange tanker.

[twinsplusone]

Permisjonen her har gått så fort, tenker daglig på at den nærmer seg slutten, og jeg gruer meg til den fine tida er forbi

Takknemlig for at vi bor i Norge og har gode permisjonsordninger sammenlignet med mange andre land. Sint og oppgitt over at vi skal få tredd likestillingen ned over hodet på oss. Familier er forskjellige, og her hadde nok både mor og far gjerne sett at mor kunne fått hatt permisjon lengre.

Vemodig, fordi dette er tredjemann og vi kanskje ikke skal ha flere. Når denne permisjonen er ferdig er den herlige tilstanden kanskje et avsluttet kapittel i livet. Ekstra trist at de siste ukene da gjennomsyres av korona, i stedet for å kunne fokusert på å få utnyttet de siste ukene med lille best mulig. Frykt for sine nærmeste, frivillig fastlåst i hjemmet for å prøve å verne de svakeste blandt oss Utilstrekkelighet for å ikke gi minste nok oppmerksomhet da de to eldste er hjemme fra barnehage. Dårlig samvittighet for å gjøre for lite med dem pga alt husarbeid som flyter over og må gjøres. Trist å ikke kunne besøke besteforelde. Besteforeldre som går glipp av så mye med lille spesielt.

Må bare få ut litt tanker. Jobber i helsevesenet, så mest sannsynlig rammes jeg ikke av permitteringer. Men det blir litt av en hverdag å komme tilbake til i juni.

 

[B]

Permisjonen her har gått så fort, tenker daglig på at den nærmer seg slutten, og jeg gruer meg til den fine tida er forbi

Takknemlig for at vi bor i Norge og har gode permisjonsordninger sammenlignet med mange andre land. Sint og oppgitt over at vi skal få tredd likestillingen ned over hodet på oss. Familier er forskjellige, og her hadde nok både mor og far gjerne sett at mor kunne fått hatt permisjon lengre.

Vemodig, fordi dette er tredjemann og vi kanskje ikke skal ha flere. Når denne permisjonen er ferdig er den herlige tilstanden kanskje et avsluttet kapittel i livet. Ekstra trist at de siste ukene da gjennomsyres av korona, i stedet for å kunne fokusert på å få utnyttet de siste ukene med lille best mulig. Frykt for sine nærmeste, frivillig fastlåst i hjemmet for å prøve å verne de svakeste blandt oss Utilstrekkelighet for å ikke gi minste nok oppmerksomhet da de to eldste er hjemme fra barnehage. Dårlig samvittighet for å gjøre for lite med dem pga alt husarbeid som flyter over og må gjøres. Trist å ikke kunne besøke besteforelde. Besteforeldre som går glipp av så mye med lille spesielt.

Må bare få ut litt tanker. Jobber i helsevesenet, så mest sannsynlig rammes jeg ikke av permitteringer. Men det blir litt av en hverdag å komme tilbake til i juni.

Akkurat dette som jeg føler også. Siste mnd er spist opp av koronasituasjonen, storebror er også hjemme. Det er jo fint å ha tid med han, men dette skulle være tid alene med lillesøster, bare hun og jeg. På samme måte som jeg var alene med han og vi hadde tid bare jeg og han. I tillegg kan jeg ikke reise til besteforeldrene, så vi har ikke sett dem på 2 måneder. De mister så mye,både barna og besteforeldrene og vi foreldrene.

Samme her ned dårlig samvittighet i alle retninger. Eldste er flinkere til å kreve sin plass, naturlig nok. Føler lillesøster skulle fått mer.

 

[Klussedull]

Enig... her har vi nettopp pga korona hatt flaks da, må innrømme det. Jeg ønsket meg å være hjemme til han var ihvertfall 10 mnd, men pga jobbytte, huskjøp etc ble det vanskelig, så skulle tilbake etter 8,5 måned. Dette er også vår siste og jeg var skikkelig vemodig over kort permisjon. Men to dager før min første dag på jobb stengte Norge og jeg fikk pålagt hjemmekontor. Siden pappaen har pappaperm får jeg tilogmed jobbet greit, uten å få den ganske slitsomme kabalen med ammefri. Mini er veldig glad puppene har hjemmekontor selv om pappa er kul men det skal jo ikke være sånn allikevel, at det må en pandemi til for å få mer tid til babyen sin. Pappaen er også litt letta, han vil gjerne ha permisjon, men skulle helst ventet en måned. Så vi hadde flaks i uflaksen vi for å si det sånn

 

[twinsplusone]

Akkurat dette som jeg føler også. Siste mnd er spist opp av koronasituasjonen, storebror er også hjemme. Det er jo fint å ha tid med han, men dette skulle være tid alene med lillesøster, bare hun og jeg. På samme måte som jeg var alene med han og vi hadde tid bare jeg og han. I tillegg kan jeg ikke reise til besteforeldrene, så vi har ikke sett dem på 2 måneder. De mister så mye,både barna og besteforeldrene og vi foreldrene.

Samme her ned dårlig samvittighet i alle retninger. Eldste er flinkere til å kreve sin plass, naturlig nok. Føler lillesøster skulle fått mer.

Godt å høre at det ikke er bare jeg som føler det sånn om å ha de eldste hjemme. Er selvfølgelig like glad i dem, fint å få tid sammen, og hadde jeg ikke hatt permisjon måtte pappan vært hjemme (siden jeg jobber i helsevesenet). Men likevel...det skulle liksom være mini og min sin tid midt på dagen

 

[B]

Godt å høre at det ikke er bare jeg som føler det sånn om å ha de eldste hjemme. Er selvfølgelig like glad i dem, fint å få tid sammen, og hadde jeg ikke hatt permisjon måtte pappan vært hjemme (siden jeg jobber i helsevesenet). Men likevel...det skulle liksom være mini og min sin tid midt på dagen

Huff ja,det er litt tungt. Det er full fart her,han er to år og krever jo mye. Så er det jo koselig å få denne tiden med han, men vi hadde 18 mnd med han etter han var født, jeg var sammen med han mesteparten av tiden også pga permisjon og så sykmelding for beste svangerskap. Nå hadde jeg i utgangspunktet 7 mnd. Forlenger med å bruke feriedager så vi kommer over påske. Og de 7 mnd har vi vært mye syke, gutten har vært mye hjemme fra bhg, og nå denne situasjonen. Har ikke fått all den tiden alene med henne som jeg hadde håpet på, har ikke trillet en tur siden like etter jul pga gutten har vært syk og jeg også. Permisjonen er veldig annerledes fra forrige, og fra hva jeg hadde håpet.

Og det å heller ikke få anledning å reise til besteforeldrene siste del av permisjonen nå... nei,det er litt tungt. Skal tilbake til jobb like etter påske, og vet jo ikke om det blir hjemmekontor eller hva ennå. Og så tenker jeg på pappaen som skal overta nå, håper han får en del alenetid med jenta, at ikke både jeg og storebror sitter her. Det skal være deres tid alene som ikke vi skal forstyrre.

 

[twinsplusone]

Enig... her har vi nettopp pga korona hatt flaks da, må innrømme det. Jeg ønsket meg å være hjemme til han var ihvertfall 10 mnd, men pga jobbytte, huskjøp etc ble det vanskelig, så skulle tilbake etter 8,5 måned. Dette er også vår siste og jeg var skikkelig vemodig over kort permisjon. Men to dager før min første dag på jobb stengte Norge og jeg fikk pålagt hjemmekontor. Siden pappaen har pappaperm får jeg tilogmed jobbet greit, uten å få den ganske slitsomme kabalen med ammefri. Mini er veldig glad puppene har hjemmekontor selv om pappa er kul men det skal jo ikke være sånn allikevel, at det må en pandemi til for å få mer tid til babyen sin. Pappaen er også litt letta, han vil gjerne ha permisjon, men skulle helst ventet en måned. Så vi hadde flaks i uflaksen vi for å si det sånn

Dumt det måtte en pandemi til, men så fint at du fikk mer tid hjemme sammen med mini

 

[Mammatil2små20]

Akkurat Sånn føler jeg det også...! Får aldri denne tiden tilbake og føler meg «snytt» for de to siste mnd i permisjon hvor jeg og mini skulle kose oss og nyte dagene i ro og fred, i stedet er jeg lærer med baby på armen.. dagene er stressende og kaotiske her i huset... Ikke har jeg samvittighet til å hvile med babyen på dagen hvis natten har vært tøff, for da får jeg vondt av eldstemann som er alene med skoleoppgaver..

Samtidig er jeg så uendelig takknemmelig for at vi klarer oss i denne unntakstilstanden, at vi har mat på bordet og ingen permitteringer i sikte noen sv oss..

 

[fisk84]

Var ikke sånn siste måned i permisjon skulle være... begynner jobbe etter påske... og med tannfrembrudd hos lillebror og netter med dårlig søvn er det ikke bare å ha en femåring hjemme på dagtid... ho er flink å aktivisere seg selv men når lillebror endelig sover ja da må vi gjøre noe sammen... så da er det ikke lett å få gjort noe i hus og dårlig samvittighet for ho som når lillebror er våken ser jeg bruker mest tid på han og ho stadig må vente....

 

[twinsplusone]

Bare en liten, stusselig uke igjen av det fine permisjonslivet nå

 

[B]

Bare en liten, stusselig uke igjen av det fine permisjonslivet nå

Her er jeg i gang for lengst, men med hjemmekontor sånn at jeg faktisk får mer tid med henne. Likevel, føler på at får burde hatt tid alene med henne, kunne dratt på lekeland, styrt hjemme bare de to. Men er samtidig takknemlig for at jeg i grunnen som følge av situasjonen har hjemmekontor i overskuelig fremtid. Trøsten for deg er vel at det ofte går bedre når man kommer i gang. Men nyt den siste uka, bruk tiden maks, gjør alle de tingene du forbinde med permisjon. Prøv å skyve tankene på at det er siste uke vekk, så du kan nyte tiden fullt ut.

 

[twinsplusone]

Her er jeg i gang for lengst, men med hjemmekontor sånn at jeg faktisk får mer tid med henne. Likevel, føler på at får burde hatt tid alene med henne, kunne dratt på lekeland, styrt hjemme bare de to. Men er samtidig takknemlig for at jeg i grunnen som følge av situasjonen har hjemmekontor i overskuelig fremtid. Trøsten for deg er vel at det ofte går bedre når man kommer i gang. Men nyt den siste uka, bruk tiden maks, gjør alle de tingene du forbinde med permisjon. Prøv å skyve tankene på at det er siste uke vekk, så du kan nyte tiden fullt ut.

Prøver å skyve tanken på at permisjonen snart er ferdig unna, men det kverner i bakhodet hele tiden, liten klump i magen konstant. Så siste uka skal nyyytes Skal heldigvis jobbe mye kortere dager, og etter fem uker er det sommerferie før hverdagen for alvor starter igjen.

 

[Aicelain]

Kjenner igjen smerten. Lillebror er 7,5 mnd og egentlig skulle jeg vært tilbake på jobb på torsdag. Skal ha ferie og ulønna frem til august , er bare 10 uker igjen. Men mye bedre enn å dra fra han nå prøver jeg å tenke.
Han holder på med tenner og vil ha mammkos hele tiden, om natta også. Glad jeg har muligheten til å være der før han når enn han trenger meg .
Også glad for at jeg fikk litt mer alenetid med han etter korona stenginga.

 

[Marvelina]

Her er egentlig permisjonen over 15.juni, men jeg mistet jobben rett etter fødsel fordi halve jobben måtte gå.. så jeg vet i grunnen ikke når jeg skal tilbake i jobb. Føler jobbsøking tar litt av permisjonskosen om dagen, og jeg håper jeg blir tilbudt en jobb som ikke starter før laaangt utpå høsten (Hun blir jo ikke 1 år før i slutten av nov). Jeg klarer ikke å forestille meg å skulle sette igjen babyen sin i barnehagen ;( Håper det går seg til...

 

[twinsplusone]

Kjenner igjen smerten. Lillebror er 7,5 mnd og egentlig skulle jeg vært tilbake på jobb på torsdag. Skal ha ferie og ulønna frem til august , er bare 10 uker igjen. Men mye bedre enn å dra fra han nå prøver jeg å tenke.
Han holder på med tenner og vil ha mammkos hele tiden, om natta også. Glad jeg har muligheten til å være der før han når enn han trenger meg .
Også glad for at jeg fikk litt mer alenetid med han etter korona stenginga.

Så bra du har mulighet til å være hjemme lenger Tann nr fire på gang her, og den er tydligvis seigere og vondere enn de tre første, så det er mye amming og kos for tida og minimalt med fast føde. Har fått i han litt mer siste dagene, så slapper litt mer av ift det i alle fall.

 

[twinsplusone]

Her er egentlig permisjonen over 15.juni, men jeg mistet jobben rett etter fødsel fordi halve jobben måtte gå.. så jeg vet i grunnen ikke når jeg skal tilbake i jobb. Føler jobbsøking tar litt av permisjonskosen om dagen, og jeg håper jeg blir tilbudt en jobb som ikke starter før laaangt utpå høsten (Hun blir jo ikke 1 år før i slutten av nov). Jeg klarer ikke å forestille meg å skulle sette igjen babyen sin i barnehagen ;( Håper det går seg til...

Nei, så dumt! Kjedelig å måtte bekymre seg for det når man er hjemme i permisjon og skal kose seg med mini. Er det vanskelig å få jobb i det du jobber med?

Huff ja, jeg sliter virkelig med tanken på å sette igjen mini i barnehagen, selv om han er neeesten 1 år ved oppstart. Akkurat barnehagestart var litt enklere sist da det var tvillinger, de hadde i alle fall hverandre Og de var noen mnd gamlere ved oppstart. I tillegg hadde jeg vært endel mer hjemme før fødsel + lengre permisjon den gangen, så da gledet jeg meg faktisk til å starte på jobb igjen.

 

[Marvelina]

Nei, så dumt! Kjedelig å måtte bekymre seg for det når man er hjemme i permisjon og skal kose seg med mini. Er det vanskelig å få jobb i det du jobber med?

Huff ja, jeg sliter virkelig med tanken på å sette igjen mini i barnehagen, selv om han er neeesten 1 år ved oppstart. Akkurat barnehagestart var litt enklere sist da det var tvillinger, de hadde i alle fall hverandre Og de var noen mnd gamlere ved oppstart. I tillegg hadde jeg vært endel mer hjemme før fødsel + lengre permisjon den gangen, så da gledet jeg meg faktisk til å starte på jobb igjen.

Ja, det er mange om beinet om dagen, i kommunikasjonsbyråene Jeg prøver å ikke la meg stresse

Sikkert enklere for tvillinger ja, men verst for foreldrene uansett? :-O

 

[twinsplusone]

Ja, det er mange om beinet om dagen, i kommunikasjonsbyråene Jeg prøver å ikke la meg stresse

Sikkert enklere for tvillinger ja, men verst for foreldrene uansett? :-O

Håper det ordner seg snart da!

Ja, er nok heldigvis foreldrene det er verst for

 

[LilleUllsokk]

Permisjonen her har gått så fort, tenker daglig på at den nærmer seg slutten, og jeg gruer meg til den fine tida er forbi

Takknemlig for at vi bor i Norge og har gode permisjonsordninger sammenlignet med mange andre land. Sint og oppgitt over at vi skal få tredd likestillingen ned over hodet på oss. Familier er forskjellige, og her hadde nok både mor og far gjerne sett at mor kunne fått hatt permisjon lengre.

Vemodig, fordi dette er tredjemann og vi kanskje ikke skal ha flere. Når denne permisjonen er ferdig er den herlige tilstanden kanskje et avsluttet kapittel i livet. Ekstra trist at de siste ukene da gjennomsyres av korona, i stedet for å kunne fokusert på å få utnyttet de siste ukene med lille best mulig. Frykt for sine nærmeste, frivillig fastlåst i hjemmet for å prøve å verne de svakeste blandt oss Utilstrekkelighet for å ikke gi minste nok oppmerksomhet da de to eldste er hjemme fra barnehage. Dårlig samvittighet for å gjøre for lite med dem pga alt husarbeid som flyter over og må gjøres. Trist å ikke kunne besøke besteforelde. Besteforeldre som går glipp av så mye med lille spesielt.

Må bare få ut litt tanker. Jobber i helsevesenet, så mest sannsynlig rammes jeg ikke av permitteringer. Men det blir litt av en hverdag å komme tilbake til i juni.

Kjenner godt igjen følelsene/tankene dine!! Hadde mye av det samme mot slutten av permisjonen.. Det var før corona tiden, så kan tenke meg det er enda verre nå Syntes det var helt grusomt å starte på jobb og lengter fortsatt tilbake til permisjon

 

[twinsplusone]

Kjenner godt igjen følelsene/tankene dine!! Hadde mye av det samme mot slutten av permisjonen.. Det var før corona tiden, så kan tenke meg det er enda verre nå Syntes det var helt grusomt å starte på jobb og lengter fortsatt tilbake til permisjon

Første arbeidsdag er imorgen, og jeg kjenner allerede jeg savner permisjonstida Corona kommer i tillegg og gjør ikke saken bedre, hadde man enda kommet tilbake til en normal arbeidshverdag. Håper det går bedre enn jeg tror, men akkurat ikveld kjennes alt blytungt.

 

[Stolt mamma]

Første arbeidsdag er imorgen, og jeg kjenner allerede jeg savner permisjonstida Corona kommer i tillegg og gjør ikke saken bedre, hadde man enda kommet tilbake til en normal arbeidshverdag. Håper det går bedre enn jeg tror, men akkurat ikveld kjennes alt blytungt.

håper det går seg til