"Bare slapp av, så går det"

[Lilletrille9]

Akkurat denne setningen har jeg lest og hørt så mange ganger nå at jeg vil egentlig spy av den.

Jeg er ganske ny prøver, inne i PP4 nå, og jeg koooooser meg med EL-testing og tidligtesting(til en viss grad, skyggestreker noen PPer kunne jeg ha spart meg for), og jeg elsker å raide rundt på forumet for å lese alt mulig rart, og lære ting jeg absolutt ikke ante noe om fra før. Jeg bruker mye tid her inne og er tjaa.. er kanskje litt utålmodig med å bli gravid, men jeg stresser ikke. Jeg har lest meg opp til at det kan funke med grapefruktkjerneekstrakt så nå bruker jeg det, og ananas etter EL så da tenker jeg å prøve det også. Fordi jeg synes det er gøy! Noen mener kanskje jeg stresser, men da forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal stresse ned heller

Såå, det jeg lurer på nå er:

Er det virkelig noe i at man må slutte å stresse så vil det gå? Hvorfor er det så mange som blir gravide den måneden de ikke trodde det gikk eller har gitt opp? Eller er det kanskje tilfeldig?

Kom med historier også, jeg elsker gravidhistorier

 

[Hello]

Som om jeg skulle skrevet det selv Jeg er i gang med min andre PP, og jeg føler meg heller ikke stressa (har barn fra før av, så vet jo det går). Men jeg tenker mye på det (fordi jeg synes det er gøy og spennende), og siden jeg tenker mye på det blir det jo altoppslukende noen ganger. Jeg merker at det hjalp å begynne på jobb igjen, for da tenker jeg ikke like mye på det.
Føler meg ikke stressa i forhold til prøving. Det jeg forbinder med stress er hektiske perioder på jobb (jobber som pedagogisk leder). Jeg føler jo ikke dette stresset når det kommer til prøving. Men føler også «alle» sier: «Ikke stress, ikke stress»..
Mener jeg har lest noe om kortisol (stresshormon) som kan påvirke noen hormoner eller noe? Aner ikke

 

[Maddieh]

Akkurat denne setningen har jeg lest og hørt så mange ganger nå at jeg vil egentlig spy av den.

Jeg er ganske ny prøver, inne i PP4 nå, og jeg koooooser meg med EL-testing og tidligtesting(til en viss grad, skyggestreker noen PPer kunne jeg ha spart meg for), og jeg elsker å raide rundt på forumet for å lese alt mulig rart, og lære ting jeg absolutt ikke ante noe om fra før. Jeg bruker mye tid her inne og er tjaa.. er kanskje litt utålmodig med å bli gravid, men jeg stresser ikke. Jeg har lest meg opp til at det kan funke med grapefruktkjerneekstrakt så nå bruker jeg det, og ananas etter EL så da tenker jeg å prøve det også. Fordi jeg synes det er gøy! Noen mener kanskje jeg stresser, men da forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal stresse ned heller

Såå, det jeg lurer på nå er:

Er det virkelig noe i at man må slutte å stresse så vil det gå? Hvorfor er det så mange som blir gravide den måneden de ikke trodde det gikk eller har gitt opp? Eller er det kanskje tilfeldig?

Kom med historier også, jeg elsker gravidhistorier

Det KAN ligge noe i det, men ikke nødvendigvis.
Jeg tok tabletter for å få eggløsning, reiste på ferie, glemte hele greien, vi bestemte oss for å søke ivf når vi kom hjem.
Trengte ikke å søke ivf, for en uke etter at jeg kom hjem satt jeg med positiv test i hånda. Hu er 14 mnd på torsdag.
Jeg drakk vin, spiste god mat, koste meg max. Ingen tester.
Nå skal det sies at jeg ikke har eggløsning av meg selv og testet for EL før vi reiste: ikke noe resultat da. Så må ha kommet da vi var borte.

så det KAN hjelpe, men ikke nødvendigvis.

 

[**POPPSI**]

Det kan være at det og slappe av gjør at det går fortere.. ikke vet jeg.. men jeg har vært temmelig giret og oppslukt i prosessen alle gangene jeg har prøvd å bli gravid, og tenkt, lest og søkt masse. Her har det ikke hatt noe å si..

Denne siste gangen var det egentlig litt press på å bli gravid fort, da det passet best inn i studiesituasjonen å bli gravid i løpet av 2 Max 3 pp. I tillegg var dette i koronatiden i vår, så jeg hadde mye tid til å tenke på det.. Første pp etter bortfallsblødning ved pilleslutt, kom tr etter ca 4 uker. Begynte da med el testing, ettersom at det var mange år siden jeg sist hadde vært gravid. Når man tester, blir man jo veldig oppmerksom rundt det hele.. Men hadde ikke noe å si her, for jeg testet, fant el og ca 8 dager etter fikk jeg positiv graviditetstest.. er 20 uker på vei i morgen, mitt tredje svangerskap

 

[Stardust]

Jeg har blitt gravid 5 ganger (1 levende barn, og gravid nå). Blitt gravid hver gang jeg entwn ikke har tenkt på det, eller tenkt at samma faen, dritt altså nesten gitt opp at det skulle gå.


Jeg tror det har noe å si, men ikke alt. Når man stresser så lager kroppen mer av blant annet kortisol, noe som ikke er bra. Jeg tror at vwd mye stress så motarbeider man kroppen litt,og at det derfor kanskje tar litt lenger tid.

Samtidig så tror jeg man fortsatt kan bli gravid selvom man er sinnsykt stresset. Det er jo mange som blir gravide i ekstrem fattigdom, krig osv hvor man mest sannsynlig er i en ekstrem stress og krise situasjon. Så stress er ikke noe prevansjonsmiddel for å si det sånn

Og ja, det er sinnsykt irriterende å høre det når man har prøvd lenge/mistet mange ganger.

 

[Vanillaflower]

Når jeg leser denne setningen får jeg lyst å kaste noe så hardt i veggen at det treffer naboen i hodet......

Dette er vel noe av det verste jeg personlig opplever at noen sier til meg....MEN så har vi prøvd i over 5 år da.

Vil egentlig putte dette inn på ting man ikke sier til folk som prøver å bli gravide listen.

 

[tiriltunge]

Samme her,elsker litt den tiden før der jeg planlegger,bestiller el tester,tidligtester,kjenner etter symptomer! Har 4 barn og har vært gravid to ganger på 6mnd men mister! Er nå 5 dpo og drikker grapefrukt juice å spiser Annanas! I tillegg babyklister! Meeen er utålmodig selv d ikke er noe stress for jeg vet det går,men vil d skal gå nå! Har ett svææært teste lager med alt av el tester,concive pluss! Cb digital el test,og masse tester fra eBay men ja kjenner meg igjenn

 

[RosaGull]

Her hjalp det faktisk
Ifjor ble jeg gravid i pausemåneden, glemte alt og drev med flyttinger (mista desverrw i desember).

i år og tok jeg pause fra forumet og prøvde å glemme alt som minner meg om graviditeten og tok ingen el og g-tester før en bestemt dato .. Da ble jeg gravid og.

kan hende at det er helt tilfeldig

 

[FrøkenMG]

Jeg er ikke barnløs fordi jeg er stressa, jeg er stressa fordi jeg er barnløs...

Da jeg ble gravid nå «stresset» vi ikke. Et par sykluser før hadde vi gitt oss selv prøvepause, fordi jeg skulle ha en operasjon. Planen var klar: metformin, letrozol, operasjon og så ev søke ivf. Så kom korona og operasjonen ble utsatt med bare noen dagers varsel. Jeg sendte melding til gyn om hun kunne sende henvisning til ivf med det samme. Det gjorde hun, og vi fant ut at vi like godt kunne prøve i påvente av operasjon og/eller ivf.

Det var også syklusen spiren satt.

I vårt tilfelle heller jeg mer mot kombinasjonen metformin, vektnedgang og letrozol enn mangel på stress.

 

[Dahlia]

Akkurat denne setningen har jeg lest og hørt så mange ganger nå at jeg vil egentlig spy av den.

Jeg er ganske ny prøver, inne i PP4 nå, og jeg koooooser meg med EL-testing og tidligtesting(til en viss grad, skyggestreker noen PPer kunne jeg ha spart meg for), og jeg elsker å raide rundt på forumet for å lese alt mulig rart, og lære ting jeg absolutt ikke ante noe om fra før. Jeg bruker mye tid her inne og er tjaa.. er kanskje litt utålmodig med å bli gravid, men jeg stresser ikke. Jeg har lest meg opp til at det kan funke med grapefruktkjerneekstrakt så nå bruker jeg det, og ananas etter EL så da tenker jeg å prøve det også. Fordi jeg synes det er gøy! Noen mener kanskje jeg stresser, men da forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal stresse ned heller

Såå, det jeg lurer på nå er:

Er det virkelig noe i at man må slutte å stresse så vil det gå? Hvorfor er det så mange som blir gravide den måneden de ikke trodde det gikk eller har gitt opp? Eller er det kanskje tilfeldig?

Kom med historier også, jeg elsker gravidhistorier

Om det er tilfeldig at spiren satt den måneden jeg «ga opp» fordi vi likevel skulle få IVF? Jeg tror ikke det.

Det er ikke det å teste eller å være spent som er problemet, tenker jeg. Det er heller det at noen tester og er helt manisk opptatte av resultater, av å bli gravid. Jeg snakker selvsagt av egen erfaring. Man blir så opphengt i det at hver negative test blir en stor nedtur som man blir litt mer deppa av.

Etter 12 mnd med uflaks og motgang satt spira vår, og som sagt skjedde det den mnd jeg ikke orket å stresse med å bli gravid. Jeg tror kroppen min hadde det mye bedre da i alle fall. Men å stresse ned på kommando er ikke så lett, så det handler vel først og fremst om å prøve å nyte prøvetiden som best man kan, uten at det hele blir veldig mekanisk og får en i dårlig humør.

 

[Dahlia]

Når jeg leser denne setningen får jeg lyst å kaste noe så hardt i veggen at det treffer naboen i hodet......

Dette er vel noe av det verste jeg personlig opplever at noen sier til meg....MEN så har vi prøvd i over 5 år da.

Vil egentlig putte dette inn på ting man ikke sier til folk som prøver å bli gravide listen.

Jeg tror bestemt det er noe i det, men ikke uansett situasjon. Noen kan ikke bli gravide på egenhånd. Noen må ha medikamentell hjelp eller ivf. Noen bruker lengre tid enn andre. Å stresse ned på kommando er sinnsykt vanskelig og nesten umulig. Så det er ikke noe man trenger å formane prøvere om. Men som forhenværende stresset prøver klarer jeg ikke helt å se bort i fra at den mnd med minst stress var den som ga positiv test.

Håper veldig det løser seg for deg

 

[Annemennemone]

Jeg har vært gravid 7 ganger, og kun 1 av disse gangene hadde jeg et "normalt og avslappa" forhold til prøvinga - den første gangen. De andre gangene var det fullt testekjør etter EL og alt, og nøye monitorering av sex og bruk av diverse hjelpeprodukter og ananas og grapefrukt. Ene gangen var jeg også del av et forskningsprosjekt som krevde masse loggføring. På ene sida forventa vi ikke den gangen å faktisk bli gravide, så sånn sett var jeg kanskje noe avslappa da, men samtidig var det måling og loggføring av gud hjelpe meg alt. Så jeg har tilnærmet ingen tro på at å "stresse ned" hjelper. Det er som flere skriver her oppe, kun provoserende å høre som prøver. Og for å være ærlig, etter min mening kan det oppleves litt nedlatende og arrogant. Når de strekene lar vente på seg lenge nok, så blir man bekymra for hva som kan være årsaken. Jeg er enig i at man blir stressa av å prøve, ikke at man ikke får det til pga stress. Det finnes kanskje unntak, men som hovedregel tror jeg det er andre årsaker som ligger bak når man bruker lengre tid enn "normaltida". Vi har riktignok ikke brukt lang tid på å bli gravide (bortsett fra en gang det gikk 12 mnd mellom MA og ny graviditet, så har det stort sett kun gått 1-6 mnd mellom hver gang), men vi vært prøvere lenge fordi vi har mista 5 ganger. Nå er jeg gravid for 7. gang, og så langt ser det ut til at det kan bli baby. Og for å si det sånn, jeg har aldri stressa så mye som jeg har de siste 8-9 mnd (både i jobbb og pga prøving og graviditet), men jeg har likevel vært gravid 3 ganger på den tida. Jeg har heller ingen tro på at stresset er skyld i abortene. Jeg har hjerteformet livmor, som mest sannsynligvis er den underliggende årsaken.

 

[FruO93]

Akkurat denne setningen har jeg lest og hørt så mange ganger nå at jeg vil egentlig spy av den.

Jeg er ganske ny prøver, inne i PP4 nå, og jeg koooooser meg med EL-testing og tidligtesting(til en viss grad, skyggestreker noen PPer kunne jeg ha spart meg for), og jeg elsker å raide rundt på forumet for å lese alt mulig rart, og lære ting jeg absolutt ikke ante noe om fra før. Jeg bruker mye tid her inne og er tjaa.. er kanskje litt utålmodig med å bli gravid, men jeg stresser ikke. Jeg har lest meg opp til at det kan funke med grapefruktkjerneekstrakt så nå bruker jeg det, og ananas etter EL så da tenker jeg å prøve det også. Fordi jeg synes det er gøy! Noen mener kanskje jeg stresser, men da forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal stresse ned heller

Såå, det jeg lurer på nå er:

Er det virkelig noe i at man må slutte å stresse så vil det gå? Hvorfor er det så mange som blir gravide den måneden de ikke trodde det gikk eller har gitt opp? Eller er det kanskje tilfeldig?

Kom med historier også, jeg elsker gravidhistorier

Jeg også fikk høre det mange ganger da vi prøvde på første. Spurte til slutt gynekologen min om det, siden jeg ble så irritert og lei av å høre det. Hun svarte at det ikke har noen sammenheng. Folk blir gravide i fattigdom, sult og krig også.

 

[Vanillaflower]

Jeg tror bestemt det er noe i det, men ikke uansett situasjon. Noen kan ikke bli gravide på egenhånd. Noen må ha medikamentell hjelp eller ivf. Noen bruker lengre tid enn andre. Å stresse ned på kommando er sinnsykt vanskelig og nesten umulig. Så det er ikke noe man trenger å formane prøvere om. Men som forhenværende stresset prøver klarer jeg ikke helt å se bort i fra at den mnd med minst stress var den som ga positiv test.

Håper veldig det løser seg for deg

Det kan godt hende det er noe i det Men det er noe man selv må ta tak i Som du sier kan ingen stresse ned på kommando
Jeg personlig har blitt fortalt akkurat den setningen flere ganger, og jeg blir så forbanna hver gang at jeg sikkert blir dobbelt så stresset i grunn.
NEI jeg kommer ikke bare magisk til å bli gravid for at DU mener jeg skal stresse ned (svarte jeg sist noen sa det, skjønner det er godt ment, MEN for meg gjør det bare veldig vondt verre.)

Takk for gode tanker forresten, håper du og lykkes snart

 

[Brooke]

Det kan godt hende det er noe i det Men det er noe man selv må ta tak i Som du sier kan ingen stresse ned på kommando
Jeg personlig har blitt fortalt akkurat den setningen flere ganger, og jeg blir så forbanna hver gang at jeg sikkert blir dobbelt så stresset i grunn.
NEI jeg kommer ikke bare magisk til å bli gravid for at DU mener jeg skal stresse ned (svarte jeg sist noen sa det, skjønner det er godt ment, MEN for meg gjør det bare veldig vondt verre.)

Takk for gode tanker forresten, håper du og lykkes snart

Er enig med deg her!
Lam godt være det hjelper at jeg ikke stresser, men når folk sier at jeg må slutte å stresse, eller "bare slutt å tenk på det, så blir du gravid" jeg klarer ikke forholde meg til sånne råd, er helt meningsløst for meg...

 

[LaLuna0]

Jeg har fått høre den setningen jeg også, men da i forbindelse med habituell abort... Jeg har jo ingen problem med å bli gravid selv om jeg "stresser" med eggløsningstester og tidlige graviditetstester osv., og jeg har blitt gravid på 3 av 5 sykluser etter uttak av spiral (to sykluser var bevisste pauser, så jeg blir altså gravid hver gang vi går inn for å prøve). Jeg blir irritert når jeg får høre at jeg må stresse ned så går det bra. Men hvordan skal jeg klare å slappe av når jeg vet at det sannsynligvis blir enda en SA? Hvordan i alle dager skal jeg slappe av når jeg kjenner symptomene for fullt før testene viser at jeg er gravid, og de siste tre gangene jeg var gravid så gikk det galt? Folk må lære seg å holde kjeft.

 

[Søskendrøm2022]

Jeg hørte en podkast-episode fra babyverden der de intervjuet en fra klinikk Hausken hvis jeg husker riktig, og han henviste til en forskning om at det ikke hadde noe å si.

Fikk det gode rådet om å stresse ned av mange da vi prøvde, og ble like provosert hver gang. For det første er det tidenes dårligste råd, blir som å si «gå ned i vekt» i stedet for å tipse om trening og mat som kan hjelpe deg med å gå ned i vekt. Foreslå heller yoga, som er godt for kroppen og sinnet. For det andre så viser forskning at det nødvendigvis ikke har noe å si, så rådet er feil (Ref. Blant annet studien nevnt over).

For min egen del var jeg ikke stresset i det hele tatt i den første prøveperioden. Vi skulle i bryllup ved IKM og så på bryllupsreise, så egentlig hadde det nesten passet litt dårlig. Men vi ønsket oss barn, så tenkte hvorfor ikke starte prøvingen med en gang. I andre PP var vi på bryllupsreise og kan ikke akkurat si jeg var veldig stresset på at det måtte gå eller situasjonen rundt siden vi bare koste oss. Ingen av disse PP-ene ble jeg gravid. For min del tracket jeg syklusene mine og fant ut at jeg hadde defekt lutealfase (fikk mensen 6-10 dager etter positiv el-test). Da dette skjedde konsekvent i fire PP-er, valgte jeg å få mannen min og meg testet i den 5 PP-en. Fant da ut at jeg hadde progesteronmangel som hypotesen min var, og måneden etterpå med pillehjelp satt spiren. Så for vår del var det ingen tvil om hva som var galt.

 

[Veivalsa]

Jeg tenker det ikke er noe hold i det utsagnet der. Jeg har stresset flere prøverrunder, og blitt gravid raskt, så jeg tror det er flaks/uflaks hvor fort man blir gravid og om man treffer på EL også.

 

[MIT90]

Selv om det nermer seg 2 år med prøving (inklusive en MA) så kjenner jeg ikke så mye stress i kroppen ifht prøvingen (selv om jeg tester etter el og kjører på med grapefruktjuice/solvipect/rooibos/ananas and what not) men har en del stress på jobb.. såå om det er sånn må jeg vel få meg en ny jobb fikk barn for 3 år siden i samme jobben så det skal vel være mulig

 

[Hello]

Selv om det nermer seg 2 år med prøving (inklusive en MA) så kjenner jeg ikke så mye stress i kroppen ifht prøvingen (selv om jeg tester etter el og kjører på med grapefruktjuice/solvipect/rooibos/ananas and what not) men har en del stress på jobb.. såå om det er sånn må jeg vel få meg en ny jobb fikk barn for 3 år siden i samme jobben så det skal vel være mulig

Åå så kjedelig med prøving så lenge Håper det går bra Kan jeg spørre om du/dere er utredet?