bare sånn for å dele

[stoltmortil4]

er jo lite ativitet her på forumet vårt så da kan jeg lage en tråd for å skryte og ikke minst holde litt liv her da[8D]
jeg giftet meg som 20åring med en mann jeg knapt kjente.neida ingen tvangsekteskap her igården[;)]
jeg visste hvem han var i ca 1/2 år før vi ble sammen.så ble vi sammen i november 99,forlovet oss i januar 00 og giftet oss samme året i juli!
nå er det altså 10,5år siden vi giftet oss!!
sammen har vi klart å lage 4fantastiske unger.og vi har jobbet hard for å få kjøpe oss hus,bil og det andre materielle ting som er helt vanlig i disse dager(neida hverken båt eller hytte da[8D])
vi har hatt våre ups and downs,og vi har vært på nippen til å reise fra hverandre og gi opp hele sulamitten mer enn 1gang.
jeg mistet mange av mine venner da jeg ble sammen med han/giftet meg med han,for de mente på at jeg knapt kjente han og at dette ikke var lurt!
jeg dreit det fullt og resultatet ble en herlig mann,me nesten ingen venner[X(]

vi har hatt våre skikkelige turbulente tider,og klart å komme oss gjennom det.vi har virkelig jobbet for forholdet vårt,og det sies at alle forhold er rosenrøde de første årene,jeg skal love dere at vårt ikke var det[;)]
men vi kjempet med nebb og klør og her sitter vi da-11år etter at vi ble sammen og kan med hånda på hjertet si at vi fortsatt er forelska i hverandre!!!
jeg trenger bare å kikke på han på en bestemt måte så smelter han helt og det er igjen gjensidig...han er utrolig flink med å rose meg kjærtegne meg og si at han elsker meg....
vi hadde en skikkelig down periode for 1-2mnd siden,og da trodde jeg at slutten var nådd.jeg begynte å tenke på hvordan vi skulle gjøre det mtp ungene, bosted osv.
men jeg tror rett og slett vi er for glade i hverandre og for stae til å gi opp forholdet vårt!
heldigvis[;)]

dette ble muligens utrolig meningsløst for dere å lese,men litt av poenget mitt er at man må jobbe hardt for forholdet sitt og ikke gi opp for lett;noe mange gjør(IKKE alle,men noen selvsagt)
jeg måtte bare dele dette med dere-for akkurat nå føler jeg meg som verdens heldigste som har fått lov til å kapre verdens snilleste og omtenksomme mann og få han som far til mine unger

 

[Cinnamon*]

Åååå.. Så søte dere er!!

 

[*ceccemor*]

ååå,dette var kos å lese[:)]

dere er veldig heldige som har hverandre! og dere kan å lage barn - ungene deres er jo til å spise opp[:D]

jeg sitter også med samme mann etter et 10,5 år gammelt forhold.... og vi har det supert - ikke alltid,men i det store og hele så har vi et godt forhold... og vi elsker hverandre ! sammen er vi alt

så ja,jeg er helt enig i at man må kjempe innimellom - ingen forhold er rosenrødt hele tiden....

men noen ganger går det ikke,og det har jeg full forståelse for[:)]

 

[heges79]

ORIGINAL: Cinnamon*

Åååå.. Så søte dere er!!

[:)][:)]

 

[malii]

Åå, så koselig dette var å lese [:)] [:)]

 

[Jani]

ORIGINAL: Cinnamon*

Åååå.. Så søte dere er!!

 

[*atina*]

Veldig koselig å lese dette!
[:D][:D][:D]

 

[Lykkeligmed2]

Åh, så deilig å lese! Det er fantastisk med kjærlighetshistorier :) Særlig dem som er fra virkeligheten, og ikke "så levde de lykkelig alle sine dager", for det jo dem som klarer å komme seg gjennom problemene som er de virkelig beundringsverdige. Det gir meg håp for framtida [:D]

Venninna mi på videregående gifta seg arrangert et år-halvannet etter hun var ferdig med skolen. Foreldrene og hun selv ville at hun skulle jobbe først, ta lappen og sånn først bare. Idag har de 2 nydelige jenter og har nylig bodd så lenge som visumet tillot ham å bo i Norge som "turist" før de dro tilbake til Pakistan. De skulle egentlig bo her, men hun kan jo ikke bevise at hun vil klare å brødfø ham, og så er det Pakistan det er snakk om, så det har vist seg vanskelig :/

 

[lilleknøttene]

Så fint å lese det du skriver[:)] Tusen takk! Det er så lett å glemme at man må jobbe for forholdet og at ikke alt alltid kan være perfekt hele tiden. Dessuten så setter man jo mer pris på det man har etter en liten nedtur[;)]