Bare jeg som reagerer??

Kunne ikke vært mer enig. Det er veldig stor forskjell på de som faktisk er syke "nok" til å sykmelde seg og ikke. Enkelte ser ikke helt alvoret med en sykmeldig. Det er også opp til en hver enkelt om man vil fortelle kollegaene sine det eller ikke. De har ikke noe med det. Men det unngår spekulasjoner. Men en annen ting er å heller publisere det på Facebook enn å fortelle kollegaene sine fordi det tydelig har blitt spekulasjoner, da begynner jeg å lure. Kan du fortelle Facebook det, kan man vel fortelle kollegaene sine det. Jeg kommer selv fra en liten, sammenspleiset bedrift da dette skjedde. Nettopp at vi fikk det slengt på nett, hvorfor hun var sykmeldt. Vi lurte aldri, men litt spesielt at det var den måten vi fikk vite det på. Jeg har full respekt for dere som virkelig er syke og har ikke noe annet valg enn å sykmelde dere, for det er det legen deres sier. Men det er også mange muldvarper der ute som veit hvilke knapper man skal trykke på for å få seg litt "fri". Nå må dere ikke dra alle sykmeldte under samme kam. Det både jeg og jeg tror urokråka tenker det samme. Enkelt utnytter virkelig virkningen av sykemelding og kan ødelegge for dere som virkelig trenger det. Det er jo nettopp derfor dere som faktisk trenger sykemelding får falkeblikk og det blir spekulert i det store og det brede, fordi det er så utrolig mange som utnytter det. Det er utrolig trist å leit for dere som faktisk trenger det, at dere skal føle dere sett på og utilpass fordi dere faktisk ikke har noe annet valg. Men som sagt, dette er min mening, og dere skal få lov å mene det dere mener. Men det på tid å innse det at det er utrolig mange der ute som vet det å utnyttet systemet, leger og ødelegger for dere som trenger det.
 
Jeg reagerer også, men jeg reagerer mer på at det er en måte å si det på.

Det er legen som sykemelder noen. Punktum. 
Hadde jeg sykemeldt meg kunne jeg liksågodt hatt en egen sykmeldingblokk her hjemme.

Jeg personlig driter i hva folk må tro om hvorfor jeg er sykmeldt eller ikke, det er ingen utenom legen og du som trenger vite hvorfor legen sykmelder deg. Er derfor sykmeldingen er skravert på den grønne og gule sida på sykmeldingen.
 
Forundrer meg stadig vekk over de som blir så kraftig provosert over dette.
For meg er det poteito - potato om man sier at man sykmelder seg eller om man sier at legen har sykmeldt en.
Sykmeldingen er der. Legen må skrive under uansett, hva man kaller det er et fett for meg.
 

*Prinsessa skrev:

Det finnes folk som tar ut sjukemelding fordi de vil ha fri, det finnes folk som ønsker seg uføretrygd og det finnes folk som ikke vil jobbe.

De som ikke tror det er blinde og uvitende. og det er vel mange her inne som ikke tror at det finnes sånne folk.

Hva jeg syns om det?? det går jo faktisk utover de som faktisk er syke da, så det er veldig leit.

I noen tilfeller skjønner jeg også hvorfor noen henter ut sykemelding, men likevell.

Klart det finnes. Hvis vi skal ha den goden med sykepenger og uføretrygd, så må vi tåle å se at noen utnytter det. Sånn er det bare.
Ikke at det skal aksepteres, men det må tåles.
 
Det er selvsagt legen som avgjør om han/hun vil skrive ut en sykemelding basert på det pasienten sier. Her er det store forskjeller på leger, hvor høy eller lav terskelen er - og hvor stor tillit de har til sine pasienter og ikke.
At noen ordlegger seg som om at det er de selv som bestemmer om de skal ha symelding eller ikke, er vel bare en talemåte.

Ang "akseptabelt" aktivitetsnivå mens en er sykmeldt, så kommer det vel an på årsaken til hvorfor en er sykmeldt - og om en er langtidssykmeldt eller ikke. Eks en brukket fot vs kroniske sykdommer. En fiksbar lyte/skade vs sykdommer som har svingende forløp.

Noen forventer at langtidssykmeldte skal sitte rett opp og ned i sofa eller seng selv om sykemeldingen/jobbfraværet strekker seg ut i mange måneder - eventuelt år. Tilllater formen til den sykmeldte innimellom at en klarer å være forelder, ha en viss sosial kontakt med overdenen eller gjøre ting som gir en livskvalitet - da er det tegn å at nå har den sykmeldte vært sykmeldt lenge nok og burde kunne klare å jobbe også.
Dersom den langtidssykmeldte i perioder klarer å gå på kafè/handle i butikken/gå på en fest/blir obsertvert smilende OG leende (!!) så kunne de liksågodt heller ha vært på jobb og gjort nytte for seg i stedet for å åpenbart utnytte systemet. Det er storforlangende av langtidssykmeldte at de tror at det er greit å ha en form for liv, når de ikke er i arbeid/fullt arbeid.

Jeg er overbevist om at de aller fleste mennesker ønsker å jobbe, føle seg til nytte, å bidra, føle seg som en del av samfunnet og få mulighet til å tjene gode penger.
Det er synd det er så mye stigmatisering og mistenkelliggjøring ute og går når det kommer til dette med sykemeldinger, trygdede etc. Selvsagt er det noen dårlig epler - slik vil det alltid være i alle system, også velferdssystemet. Men dra en hel grupppe friske epler over samme kam, som følge av enkelte dårlige epler, kommer det noe positivt ut av det? Blir syke folk raskere friske av å møte hatske og negative holdninger?

Mennesker som har tendensen til å tenke det verste om andre mennesker - har ofte en oppfattelse av seg selv som at de har spesielt høy arbeidsmoral, sterk psyke, er et stå-på-menneske. De har en oppfattelse av at det er bare en spesiell type mennesker (lav sosial klasse, lavere intelligens, svak psyke, late etc) som kan bli rammet av langtidssykdom - herunder kanskje spesiellt disse mystiske "usynlige" sykdommene som noen tildigere i tråden nevnte.
Mennesker som har en slik virkelighetsoppfattelse tror at de er hevet over muligheten for at sykdom som kan føre til langstidsykemelding eller uføretrygd kan ramme de selv.
For at slike mennesker skal se verden og sine medmennesker i et mer reflekterende og emaptisk lys, må de ofte rammes av slik sykdom selv og oppleve et tungrodd velferdssystem - og sist men ikke minst kjenne på hvordan å bli mistenkeliggjort av andre mennesker føles.

Jeg fatter ikke hvorfor mange mennesker har så stort behov for å hevde seg selv og trykke ned andre mennesker. (Dette er bare tanker jeg gjør meg generelt, og er ikke ment til at du TS er en av disse.)

 

MammaOkt skrev:
Det er selvsagt legen som avgjør om han/hun vil skrive ut en sykemelding basert på det pasienten sier. Her er det store forskjeller på leger, hvor høy eller lav terskelen er - og hvor stor tillit de har til sine pasienter og ikke.
At noen ordlegger seg som om at det er de selv som bestemmer om de skal ha symelding eller ikke, er vel bare en talemåte.

Ang "akseptabelt" aktivitetsnivå mens en er sykmeldt, så kommer det vel an på årsaken til hvorfor en er sykmeldt - og om en er langtidssykmeldt eller ikke. Eks en brukket fot vs kroniske sykdommer. En fiksbar lyte/skade vs sykdommer som har svingende forløp.

Noen forventer at langtidssykmeldte skal sitte rett opp og ned i sofa eller seng selv om sykemeldingen/jobbfraværet strekker seg ut i mange måneder - eventuelt år. Tilllater formen til den sykmeldte innimellom at en klarer å være forelder, ha en viss sosial kontakt med overdenen eller gjøre ting som gir en livskvalitet - da er det tegn å at nå har den sykmeldte vært sykmeldt lenge nok og burde kunne klare å jobbe også.
Dersom den langtidssykmeldte i perioder klarer å gå på kafè/handle i butikken/gå på en fest/blir obsertvert smilende OG leende (!!) så kunne de liksågodt heller ha vært på jobb og gjort nytte for seg i stedet for å åpenbart utnytte systemet. Det er storforlangende av langtidssykmeldte at de tror at det er greit å ha en form for liv, når de ikke er i arbeid/fullt arbeid.

Jeg er overbevist om at de aller fleste mennesker ønsker å jobbe, føle seg til nytte, å bidra, føle seg som en del av samfunnet og få mulighet til å tjene gode penger.
Det er synd det er så mye stigmatisering og mistenkelliggjøring ute og går når det kommer til dette med sykemeldinger, trygdede etc. Selvsagt er det noen dårlig epler - slik vil det alltid være i alle system, også velferdssystemet. Men dra en hel grupppe friske epler over samme kam, som følge av enkelte dårlige epler, kommer det noe positivt ut av det? Blir syke folk raskere friske av å møte hatske og negative holdninger?

Mennesker som har tendensen til å tenke det verste om andre mennesker - har ofte en oppfattelse av seg selv som at de har spesielt høy arbeidsmoral, sterk psyke, er et stå-på-menneske. De har en oppfattelse av at det er bare en spesiell type mennesker (lav sosial klasse, lavere intelligens, svak psyke, late etc) som kan bli rammet av langtidssykdom - herunder kanskje spesiellt disse mystiske "usynlige" sykdommene som noen tildigere i tråden nevnte.
Mennesker som har en slik virkelighetsoppfattelse tror at de er hevet over muligheten for at sykdom som kan føre til langstidsykemelding eller uføretrygd kan ramme de selv.
For at slike mennesker skal se verden og sine medmennesker i et mer reflekterende og emaptisk lys, må de ofte rammes av slik sykdom selv og oppleve et tungrodd velferdssystem - og sist men ikke minst kjenne på hvordan å bli mistenkeliggjort av andre mennesker føles.

Jeg fatter ikke hvorfor mange mennesker har så stort behov for å hevde seg selv og trykke ned andre mennesker. (Dette er bare tanker jeg gjør meg generelt, og er ikke ment til at du TS er en av disse.)


Flott skrevet, Mammaokt! Takk for et nyansert innlegg. Godt at noen forstår selv om smerter er usynlige.   Det er ikke lett å være usynlig syk over lengre tid, og enda vanskeligere når folk påstår å vite at det er fordi man er lat o.l. 

 
Også finnes det de som selv ønsker sykemelding. Som går til legen og ber om 1 uke "fri" fra jobben pga sykdom:) Har gjort det innimellom jeg. Jeg går og ber om en sykemelding, og legen signerer..

Jeg kan fint dra på shopping og harrytur for det:) Har en kronisk sykdom.

Ingen som ikke vet at jeg har det kan se det på meg.. sikkert mange som HI som irriterer seg over det.. men det er jo deres problem.. ikke mitt! Jeg sitter her med god samvittighet jeg
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp