Bare jeg som er redd?

[Knerten3]

Vi venter nr 3 om alt går bra og d er et hav av følelser! Var ikke slik med de to andre... Visste jo vi skulle ha barn og at d ikk skulle være enebarn, så 2 barn var en selvfølge . Syns d var veldig slitsomt med 2 tette barn da de var helt små og vi la fra oss tanken på nr 3. Men ønsket om nr 3 kom tilbake hos meg da de ble litt større. Mannen har vært litt mer lunken.
Nå er d mye tanker rundt om d er dumt å starte på nytt m baby igjen. Om d blir for mye for oss. Lever jo allerede et hektisk liv. Nå har vi god tid til ett barn av gangen og får fulgt de godt opp. Kommer d til å gå utover de andre to... mister jeg mye tid m dem. Osv osv... tankene er mange.

 

[Realisten]

Vi venter nr 3 om alt går bra og d er et hav av følelser! Var ikke slik med de to andre... Visste jo vi skulle ha barn og at d ikk skulle være enebarn, så 2 barn var en selvfølge . Syns d var veldig slitsomt med 2 tette barn da de var helt små og vi la fra oss tanken på nr 3. Men ønsket om nr 3 kom tilbake hos meg da de ble litt større. Mannen har vært litt mer lunken.
Nå er d mye tanker rundt om d er dumt å starte på nytt m baby igjen. Om d blir for mye for oss. Lever jo allerede et hektisk liv. Nå har vi god tid til ett barn av gangen og får fulgt de godt opp. Kommer d til å gå utover de andre to... mister jeg mye tid m dem. Osv osv... tankene er mange.

Det tipper jeg går seg fint til. Barn er tilpasningsdyktige og vokser på ansvar, utifra hvor gamle de er og oppgavene de får. Og det er nok stas med en liten knert, som de kan leke og herje med, eller dulle med (her kommer personligheten inn haha). Ja, det blir nok mindre tid per barn, men familien justerer seg etter hvert, og tror ikke det bare er en sorg. Det kan være fint og naturlig at barna klarer seg litt og litt mer på egenhånd. Jeg tror det kommer til å gå helt fint jeg

 

[Snorkfrøken1984]

Venter også nr 3 og har 2 gutter på 8 og 10 år. Har ikke kjent så mye på de følelsene du har nå enda i alle fall. men kan jo hende de kommer. foreløpig er jeg veldig rolig på det. kanskje fordi at det er 10 og 12 år mellom meg og mine søsken og veit at alt går seg til Guttene våre gleder seg til å få en liten søster eller bror og de er så store så de kan hjelpe til og det blir stas.

 

[Førtis78]

Redd, trist, veksler mellom å grine og være sint.
Et følelsesregister jeg ikke blir klok på.
Stiller meg selv spørsmålet flere ganger om dagen om dette går bra om dette er riktig!
Helt skrudd i hodet om dagen.
Har 2 fra før på 12 og 18.
Sluttet og snuse på dagen jeg fikk positiv test, er på dag 4 nå, DET ER BEINTØFT! Tror det er mye av grunnen til jeg er helt koko. Helt utrolig hva niktotin gjør med kroppen, skal aldri putte en snus eller lignende i min kropp noensinne igjen!
Håper ting blir bedre etterhvert, men jeg er livredd for å få HG igjen, livredd for å få Svangerskapsdepresjon igjen, redd for det meste egentlig akkurat nå! Kanskje jeg skulle pratet med noen

 

[FruMarihøne]

Det går seg til! Det gjør det alltid. Kanskje det lønner seg å stemple noen av bekymringene som en del av humørsvingningene?
Tror det er viktig å prøve å dele det inn i hva som er deg og hva som er hormoner. Kanskje stoppe opp litt og spørre seg selv, er dette meg? Hva er det egentlig jeg er redd for? Er det så big deal som jeg føler at det er?

Og blir man ikke kvitt uroen, kan det alltids hjelpe å prate med noen

 

[Eiddwen]

Redd, trist, veksler mellom å grine og være sint.
Et følelsesregister jeg ikke blir klok på.
Stiller meg selv spørsmålet flere ganger om dagen om dette går bra om dette er riktig!
Helt skrudd i hodet om dagen.
Har 2 fra før på 12 og 18.
Sluttet og snuse på dagen jeg fikk positiv test, er på dag 4 nå, DET ER BEINTØFT! Tror det er mye av grunnen til jeg er helt koko. Helt utrolig hva niktotin gjør med kroppen, skal aldri putte en snus eller lignende i min kropp noensinne igjen!
Håper ting blir bedre etterhvert, men jeg er livredd for å få HG igjen, livredd for å få Svangerskapsdepresjon igjen, redd for det meste egentlig akkurat nå! Kanskje jeg skulle pratet med noen

Om du har hatt HG tidligere kan det være lurt å begynne på kvalmestillende forebyggende, nå med en gang.

 

[Knerten3]

Det tipper jeg går seg fint til. Barn er tilpasningsdyktige og vokser på ansvar, utifra hvor gamle de er og oppgavene de får. Og det er nok stas med en liten knert, som de kan leke og herje med, eller dulle med (her kommer personligheten inn haha). Ja, det blir nok mindre tid per barn, men familien justerer seg etter hvert, og tror ikke det bare er en sorg. Det kan være fint og naturlig at barna klarer seg litt og litt mer på egenhånd. Jeg tror det kommer til å gå helt fint jeg

Ja det går nok fint Det er bare en stor omveltning for hele familien og håper det vil virke positivt på de to andre. Uvant for dem også. Tusen takk for gode og støttende ord.

 

[Knerten3]

Venter også nr 3 og har 2 gutter på 8 og 10 år. Har ikke kjent så mye på de følelsene du har nå enda i alle fall. men kan jo hende de kommer. foreløpig er jeg veldig rolig på det. kanskje fordi at det er 10 og 12 år mellom meg og mine søsken og veit at alt går seg til Guttene våre gleder seg til å få en liten søster eller bror og de er så store så de kan hjelpe til og det blir stas.

Åssen forhold har du til søsknene dine med den aldersforskjellen da? Jeg har to eldre brødre, 10 og 16 år eldre og vi har jo omtrent ikke vokst opp sammen...Så nå treffes vi bare i familieselskap. De to vi har har jo så tett forhold, og er redd den 3. ikke får det søskenforholdet,, her er de 9 og 6. Mange tanker..

 

[Knerten3]

Redd, trist, veksler mellom å grine og være sint.
Et følelsesregister jeg ikke blir klok på.
Stiller meg selv spørsmålet flere ganger om dagen om dette går bra om dette er riktig!
Helt skrudd i hodet om dagen.
Har 2 fra før på 12 og 18.
Sluttet og snuse på dagen jeg fikk positiv test, er på dag 4 nå, DET ER BEINTØFT! Tror det er mye av grunnen til jeg er helt koko. Helt utrolig hva niktotin gjør med kroppen, skal aldri putte en snus eller lignende i min kropp noensinne igjen!
Håper ting blir bedre etterhvert, men jeg er livredd for å få HG igjen, livredd for å få Svangerskapsdepresjon igjen, redd for det meste egentlig akkurat nå! Kanskje jeg skulle pratet med noen

Uff så trist å høre. Vet ikke åssen det er å slutte med nikotin,men forstår at d er veldig tøft!
Er det noen du kan prate med kanskje?
Jeg er fryktelig emosjonell om dagen...lyst til å gråte av alt. Kan ikke huske å ha vært sånn under de tidligere graviditetene.

Sender deg en god klem

 

[Knerten3]

Det går seg til! Det gjør det alltid. Kanskje det lønner seg å stemple noen av bekymringene som en del av humørsvingningene?
Tror det er viktig å prøve å dele det inn i hva som er deg og hva som er hormoner. Kanskje stoppe opp litt og spørre seg selv, er dette meg? Hva er det egentlig jeg er redd for? Er det så big deal som jeg føler at det er?

Og blir man ikke kvitt uroen, kan det alltids hjelpe å prate med noen

Ja vi prøvde så lenge og det var en berg og dalebane av følelser....skuffelse på skuffelse. Rakk å tenke masse det året, og hadde til slutt godtatt at jeg ikke kom til å bli gravid. Men da skjedde det.
Så redd at det blir altfor hektisk. Godt jeg har 9 md å venne meg til tanken på

 

[Snorkfrøken1984]

Åssen forhold har du til søsknene dine med den aldersforskjellen da? Jeg har to eldre brødre, 10 og 16 år eldre og vi har jo omtrent ikke vokst opp sammen...Så nå treffes vi bare i familieselskap. De to vi har har jo så tett forhold, og er redd den 3. ikke får det søskenforholdet,, her er de 9 og 6. Mange tanker..

Jeg har ett kjempegodt forhold til mine 3 søsken. Har 2 søstre og 1 bror. Men nå har vi alltid vært en sammensveiset familie så er kanskje ikke så rart at det har blitt sånn. Begge søstrene mine kommer alltid til meg hvis det er noe og de er støtt og stadig innom. Broren min er også på besøk innimellom og de veit alle sammen at døra er åpen her. Når jeg flyttet for meg sjøl så flyttet jeg bare ett lite stykke borti veien og jeg hadde broren min på avlasting i mange år en helg i mnd. Og som sagt så er vi ganske knyttet til hverandre hele familien egentlig❤ Ene søstra mi har jo også fått seg ett barn og kontakten blei enda mere da siden jeg også har barn. Ho var bare 18 år når ho fikk niesa mi så jeg har vært en god støtte for henne hele veien. Så jeg håper jo selvfølgelig at guttene og den neste som kommer får ett like fint og tett forhold som jeg har til mine søsken❤

 

[Førtis78]

Uff så trist å høre. Vet ikke åssen det er å slutte med nikotin,men forstår at d er veldig tøft!
Er det noen du kan prate med kanskje?
Jeg er fryktelig emosjonell om dagen...lyst til å gråte av alt. Kan ikke huske å ha vært sånn under de tidligere graviditetene.

Sender deg en god klem

Da er vi i samme båt når det gjelder gråting

Sender en god klem tilbake

 

[FruMarihøne]

Ja vi prøvde så lenge og det var en berg og dalebane av følelser....skuffelse på skuffelse. Rakk å tenke masse det året, og hadde til slutt godtatt at jeg ikke kom til å bli gravid. Men da skjedde det.
Så redd at det blir altfor hektisk. Godt jeg har 9 md å venne meg til tanken på

Vi prøvde ett år før det satt. Er førstemann så begynte å tvile på om vi kunne få barn. Og så for meg hormonsprøyter og ørten prøverørsforsøk ++

Men så skjedde det. Og jeg er helt zen! Bekymrer meg ikke. Har i bakhodet at det kan gå galt, men uroer meg ikke. Det som skjer, det skjer! Tar (foreløpig) symptomer med godt humør