Bare guttemamma....litt rart å tenke på....

[Sympatia]

Tidligere i uka var jeg på ordinær ultralyd og der fikk vi vite at vi skulle ha en liten gutt til.

Og så klart spiller det ingen rolle hvilke kjønn det er. Men det rare er at jeg alltid siden jeg var liten har sett for meg å bli en mamma med en av hver.... har nok noe med at jeg har bare en bror så vi var jo en av hver...
Klarer ikke å se for meg meg selv som bare guttemamma. Er ikke særlig flink å leke med sønnen min da jeg eier ikke interesse for togbaner eller lego. Liker godt å leke med småniesene mine og dukker... Heldigvis ELSKER mannen lego og togbaner så de har mannen min iallefall....

Men blir vel kanskje vanesak? Kanskje jeg etterhvert når jeg har to vil interessere meg mer for gutteting....? 

Har vokst opp med foreldre som alltid har sagt "en datter har du hele ditt liv, en sønn har du til han finner sin viv".... Hva med meg da??? Svigerfar snille avviste det utsagnet, han sier at han og svigermor merker ikke forskjell på forholdet mellom dem og deres datter kontra dem og min mann. (Har kanskje noe med meg å gjøre?)

Men er det jo ikke slik at gutter er veeeeldig glad i mammaen sin? Imens med døtre kan man krangle en del?  

Praktisk da, kan bruke alle fine klærne til storebror igjen, trenger ikke noe særlig nye leker. (Men får samtidig ikke brukt de fine amerika kjolene og klærne jeg har tatt vare på fra da jeg var liten....jaja...) 

Før UL så var jo det egentlig  bare guttenavn vi hadde diskutert, så vi var jo egentlig mest forberedt på at vi ville få vite det ble gutt.... Men rart lell.....

 

[**AM**]

Tror tankegangen din er ganske så vanlig... Er vel heller ikke så unormalt å føle en bitteliten skuffelse.  Men du kommer nok til å kose seg og ha masse glede av guttene dine resten av livet. Du får satse på feiende flotte svigerdøtre, da...hehe

Klem

 

[Aug08Nurke12]

Dette innlegget traff meg midt i hjerterota, og dine tanker er som jeg skulle ha skrevet det selv. Det er en utrolig merkelig følelse og jeg kan ikke si om det er skuffelse jeg egentlig kjenner for det handler IKKE om at ikke gutt nr 2 er velkommen og etterlengtet. Hadde bare et liiite håp om at vi skulle være så heldige å få en av hver. Kanskje det handler om å få leve ut noe av sin egen oppvekst og det man selv likte som lita jente. Jeg hadde før ultralyd en intens magefølelse på at det var en prins i magen, og vi hadde kun sett på guttenavn. Jeg hadde faktisk blitt overrasket om det ikke var en gutt der inne, men likevel rart å få det bekreftet. Uansett..det skal bli herlig å plukke frem storebror sine klær og mimre seg gjennom hvert eneste ett. Liker egentlig ikke at slike tanker dukker opp, derfor var det utrolig godt at andre også har slike tanker.

 

[Nullenusken]

Traff meg godt dette her... Vi har ikke vært på UL ennå, men kjenner jeg faktisk er litt redd for at det er en gutt til... Har akkurat de samme tankene som deg... Kommer jo til å elske en gutt til like høyt, men har aldri sett for meg å være kun guttemamma...

 

[Snart4barnsmamma:)]

Det hær var faktisk ganske godt å høre. At jeg ikke er alene om slike tanker. Har to gutter. Da jeg skulle på ul med nr to håpa jeg på jente for da ble det en av hvær. Har vokset opp selv med at vi var to søsken. Min bror og meg. Sikkert derfor jeg altid hadde sett for meg en av hvær. Da vi var på ul me nr to var jeg utrolig letta åver at alt så bra ut med bebis, men skuffelsen åver at det ikke var jente var dær jo lell. Med nr tre nå tenkte jeg at nå må d nå endelig bli en liten prinsesse jeg kan dalle opp i kjole og med hårsløyfe. Mange sliter med å få sett kjønnet når di er på ul. Noe av det første jeg så da jm la ul greia på magen min var en v form men en dings i midten. Oi dær var lårbenangodt tydlig med en gang ja sa hun fornøyd. Jeg skjønte jo med en gang at det var en penis jeg så dær imellom lårbeina. Er åverlykkelig over at jeg skal føde mitt tredje friske barn. Føler meg utrolig priviligert. Men uansett hvor stor gleden over alle di friske å fine barna er så kjenner jeg at nå når jeg går med gutt nr tre er skuffelsen åver at jeg aldri skall få en lite jente så utolig stor:( den er så stor at jeg går med konstant dårlig samvittighet for at jeg har den følelsen. Gutten er selvfølgelig mer enn velkommen å han har allerede en stor plass i mitt hjerte. Sambo har også en gutt ifra før som bor til oss. Så nå har vi snart fire gutter. Blir nok ikke å prøve mer på jenta heller da fire barn er nok til oss. Vart mye å tett skrevet dette, men får ikke delt opp noe når jeg bruker iphone.

 

[*Thinika*]

Denne svir litt ja. 
Selv har jeg en gutt fra tidligere forhold, sambo har en dødfødt gutt fra tidligere.
Sammen har vi en gutt, og venter enda en gutt. Da blir dette min tredje gutt. Så ja, en liten skuffelse over at det ikke ble en jente denne gangen, er der. Men vi vet at den er frisk og rask og at alt står bra til på innsiden, og det er det aller beste :)