BflyW
Elsker forumet
... kommer sikkert til å angre på at jeg skriver dette, men jeg er så fortvila i dag! Må få det ut! Samtidig vet jeg at etterpå kommer jeg til å angre på at jeg bare syter - så bear with me! Se på det som en utblåsning! okay?
... FAEN!!! (unnskyld uttrykket - men det er det jeg føler!)
Har akkurat snakket med trygdekontoret ang fødselspermisjon.
Vår situasjon er jo at jeg er syk ca 50% av tiden (migreneanfall 2 - 4 dager i uken - for de som har migrene vet at man da kan ha godt av hjelp til ALT!!!) og jobber resterende 50%.
Jeg har sønad inne til uførepensjon, men hva jeg får i uførepensjon vet vi ikke enda….
Selv om jeg har jobbet etter jeg var ferdig med attføring, så har jeg tjent for lite til at de regner det som inntektsgivende. (selvstendig næringsdrivende - det tar tid før man fakstisk TJENER penger)
Antagelig kommer jeg til å få 50% uføretrygd, altså at de forventer at jeg skal jobbe 50%....
Siden jeg ikke har vært i inntektsgivende arbeid har jeg ikke krav på fødselspenger, men får engangsstønad.
Her er hva jeg kan lese på reglene til trygdekontoret:
"Når begge foreldre har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspermisjon i opptil 33 uker med full lønn eller 43 uker med 80 prosent lønn. Dersom moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i opptil 29 uker med full lønn, eller 39 uker med 80 prosent lønn.
Faren må ha overtatt omsorgen fordi:
moren arbeider helt eller delvis
moren tar offentlig utdanning på heltid
moren studerer i kombinasjon med arbeid som til sammen utgjør heltid
moren på grunn av sykdom eller skade ikke kan ta seg av barnet
moren er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet."
De sier derimot på telefon at arbeid eller studie til sammen må utgjøre 100% for at far kan ta noe permisjon. Det at jeg har migrene og trenger hjelp 2 – 4 dager i uken er (jeg siterer) ”Deres problem. Dere har selv valgt å få barn selv om du er syk, så det er noe dere må finne ut av”.
At jeg også må jobbe de andre 50% (om jeg får kun 50% uførepensjon, fordi det ellers er et direkte TAP av penger (jeg tjener jo tross alt LITT, dessuten betyr jo dette at jeg enten MÅ JOBBE, noe jeg ikke kan om ikke mannen min hjelper meg (og det får han ikke lov til) eller at jeg faktisk må gi fra meg de kundene jeg har som pr i dag er faste og som i det minste gir meg ca 40.000 kr i inntekt (omsetning) pr år. (det vil jo si tap for fremtidige år også - for dette er kunder som vil bli hos meg i årevis, men som jeg nå eventuelt mister) (pluss at jeg oså vil tape på de enkelt oppdragene jeg ikke kan ta det året...) Jeg hadde tenkt til å kutte utgiftene i år ved ikke å reklamere – det vil si ca 3.000 mindre i utgifter… så de 40.000 + blir rent tap!) – jeg får jo ikke fødselspenger for de timene jeg ikke jobber) er heller ikke noe argument i følge dem, for det er jo mindre enn 100% (inntektsgivende) jobb! At jobben ikke er inntektsgivende fordi det er så nytt etter attføring er uvesentlig!
Ja – jeg får 30.000 i engangsstønad – men det dekker ikke inn tapet...
Far får ikke engang fedrekvoten på 5 uker! Det eneste han har krav på er de 2 ukene omsorgspermisjon (Som vi ikke vil ha råd til siden vi ellers får så stort tap av inntekt – for mannen min får ikke betalt for dem!)
Hvorfor står det arbeider helt eller delvis om ”delevis” ikke er gyldig?
moren på grunn av sykdom = jeg fikk beskjed at det gjaldt kun om mor var sykemeldt fra inntektsgivende arbeid.
PROBLEMET er jo egentlig at firmaet tjener for lite penger. Jeg er jo sykemeldt fra firmaet nå (50% - har vært i 8 mnd), men jeg får ikke sykepenger fordi jeg har hatt for lav inntekt. Hadde jeg hatt høyere inntekt så hadde jeg altså kunne fortsette å være sykemeldt, og så kunne far fått permisjon. Men fordi inntekten har vært for lav (den er ikke borte – jeg har hatt en omsetning som er høyere enn inntektskravet, men når utgiftene er trukket i fra, så er inntekten for lav), så regnes det ikke som inntektsgivende og dermed gir det ikke rettigheter!
Så – fordi jeg er sykere enn bare å få sykemelding og dermed antagelig får uførepensjon for den 50% delen, så kan ikke far få permisjon! Da er jeg nemlig hjemme og kan ta meg av barnet selv. Men hadde jeg vært litt friskere så jeg kunne jobbe til vanlig, så jeg kun hadde fått sykemelding (og dermed også vært hjemme!!!), så hadde far kunne overta permisjonen for da regnes jeg som syk! Men om jeg altså er så syk at jeg får uførepensjon så er man for frisk!
Det som gjør meg mest fortvila er ikke tallene! Det som gjør at jeg hylgriner er at jeg blir så fortvila! Jeg sitter her og faktisk ønsker at jeg ikke var gravid! Jeg sitter å lurer på hva vi har gjordt! Jeg vet ikke om jeg klarer det!!! Og jeg vil ikke ha de tankene! Jeg har villet ha dette barnet så inderlig (herregud - jeg har jo prøvd og prøvd - har hatt behandlinger på riksen - har vært så fortvila når vi ikke fikk det til!!!) - jeg ønsker ikke å ha disse følelsene! Faen ta trygdekontoret!
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!
Jeg vil bare glede meg! Jeg vil jo dette! Jeg vil! Men om jeg må ta vare på barnet hele dagen alene - pluss takle migrenen så vet jeg at jeg ikke klarer å gi barnet alt det fortjener! Jeg kommer til å feile så utrolig som mor!!!! Hva skal jeg gjøre???
Og denne senen svirrer i hode mitt: Når vi besøkte svigermor for ca 3 år siden så kom jeg til å si at jeg vurderte/hadde vurdert å ikke få barn pga migrenen. Svaret hennes til meg da var: ”Det er egoistisk av deg. Da må du regne med at [mannen min] finner noen andre å få barn med, for du kan ikke regne med at han ikke skal få barn bare fordi du velger å ikke få.”
Dette var jo nettopp grunnen til at jeg måtte jobbe så mye med meg selv for å TØRRE å få barn, jeg måtte ville det så mye at det overgitt angsten for hvordan jeg skulle greie det! (Og siden jeg måtte ville det så mye så ble det så tøft når vi lenge ikke fikk det til….) Men nå altså – nå er vi her – og nå er angsten tilbake!
NORMALE FRISKE mennesker kan ta permisjon med 100% lønn - ikke noe inntektstap.
Men siden jeg er syk sier de altså at ENTEN må jeg ikke jobbe det jeg kan (og dermed ha inntektstap på det)
ELLER så må jeg jobbe - og da må mannen min ta permisjon UTEN LØNN. Hvorfor krever det at man må oppgi en inntekt bare fordi man er syk? (for det er det som er realiteten)
Hjertesukk over!
Beundrer tålmodigheten din om du har lest helt hit!
... FAEN!!! (unnskyld uttrykket - men det er det jeg føler!)
Har akkurat snakket med trygdekontoret ang fødselspermisjon.
Vår situasjon er jo at jeg er syk ca 50% av tiden (migreneanfall 2 - 4 dager i uken - for de som har migrene vet at man da kan ha godt av hjelp til ALT!!!) og jobber resterende 50%.
Jeg har sønad inne til uførepensjon, men hva jeg får i uførepensjon vet vi ikke enda….
Selv om jeg har jobbet etter jeg var ferdig med attføring, så har jeg tjent for lite til at de regner det som inntektsgivende. (selvstendig næringsdrivende - det tar tid før man fakstisk TJENER penger)
Antagelig kommer jeg til å få 50% uføretrygd, altså at de forventer at jeg skal jobbe 50%....
Siden jeg ikke har vært i inntektsgivende arbeid har jeg ikke krav på fødselspenger, men får engangsstønad.
Her er hva jeg kan lese på reglene til trygdekontoret:
"Når begge foreldre har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspermisjon i opptil 33 uker med full lønn eller 43 uker med 80 prosent lønn. Dersom moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i opptil 29 uker med full lønn, eller 39 uker med 80 prosent lønn.
Faren må ha overtatt omsorgen fordi:
moren arbeider helt eller delvis
moren tar offentlig utdanning på heltid
moren studerer i kombinasjon med arbeid som til sammen utgjør heltid
moren på grunn av sykdom eller skade ikke kan ta seg av barnet
moren er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet."
De sier derimot på telefon at arbeid eller studie til sammen må utgjøre 100% for at far kan ta noe permisjon. Det at jeg har migrene og trenger hjelp 2 – 4 dager i uken er (jeg siterer) ”Deres problem. Dere har selv valgt å få barn selv om du er syk, så det er noe dere må finne ut av”.
At jeg også må jobbe de andre 50% (om jeg får kun 50% uførepensjon, fordi det ellers er et direkte TAP av penger (jeg tjener jo tross alt LITT, dessuten betyr jo dette at jeg enten MÅ JOBBE, noe jeg ikke kan om ikke mannen min hjelper meg (og det får han ikke lov til) eller at jeg faktisk må gi fra meg de kundene jeg har som pr i dag er faste og som i det minste gir meg ca 40.000 kr i inntekt (omsetning) pr år. (det vil jo si tap for fremtidige år også - for dette er kunder som vil bli hos meg i årevis, men som jeg nå eventuelt mister) (pluss at jeg oså vil tape på de enkelt oppdragene jeg ikke kan ta det året...) Jeg hadde tenkt til å kutte utgiftene i år ved ikke å reklamere – det vil si ca 3.000 mindre i utgifter… så de 40.000 + blir rent tap!) – jeg får jo ikke fødselspenger for de timene jeg ikke jobber) er heller ikke noe argument i følge dem, for det er jo mindre enn 100% (inntektsgivende) jobb! At jobben ikke er inntektsgivende fordi det er så nytt etter attføring er uvesentlig!
Ja – jeg får 30.000 i engangsstønad – men det dekker ikke inn tapet...
Far får ikke engang fedrekvoten på 5 uker! Det eneste han har krav på er de 2 ukene omsorgspermisjon (Som vi ikke vil ha råd til siden vi ellers får så stort tap av inntekt – for mannen min får ikke betalt for dem!)
Hvorfor står det arbeider helt eller delvis om ”delevis” ikke er gyldig?
moren på grunn av sykdom = jeg fikk beskjed at det gjaldt kun om mor var sykemeldt fra inntektsgivende arbeid.
PROBLEMET er jo egentlig at firmaet tjener for lite penger. Jeg er jo sykemeldt fra firmaet nå (50% - har vært i 8 mnd), men jeg får ikke sykepenger fordi jeg har hatt for lav inntekt. Hadde jeg hatt høyere inntekt så hadde jeg altså kunne fortsette å være sykemeldt, og så kunne far fått permisjon. Men fordi inntekten har vært for lav (den er ikke borte – jeg har hatt en omsetning som er høyere enn inntektskravet, men når utgiftene er trukket i fra, så er inntekten for lav), så regnes det ikke som inntektsgivende og dermed gir det ikke rettigheter!
Så – fordi jeg er sykere enn bare å få sykemelding og dermed antagelig får uførepensjon for den 50% delen, så kan ikke far få permisjon! Da er jeg nemlig hjemme og kan ta meg av barnet selv. Men hadde jeg vært litt friskere så jeg kunne jobbe til vanlig, så jeg kun hadde fått sykemelding (og dermed også vært hjemme!!!), så hadde far kunne overta permisjonen for da regnes jeg som syk! Men om jeg altså er så syk at jeg får uførepensjon så er man for frisk!
Det som gjør meg mest fortvila er ikke tallene! Det som gjør at jeg hylgriner er at jeg blir så fortvila! Jeg sitter her og faktisk ønsker at jeg ikke var gravid! Jeg sitter å lurer på hva vi har gjordt! Jeg vet ikke om jeg klarer det!!! Og jeg vil ikke ha de tankene! Jeg har villet ha dette barnet så inderlig (herregud - jeg har jo prøvd og prøvd - har hatt behandlinger på riksen - har vært så fortvila når vi ikke fikk det til!!!) - jeg ønsker ikke å ha disse følelsene! Faen ta trygdekontoret!
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!
Jeg vil bare glede meg! Jeg vil jo dette! Jeg vil! Men om jeg må ta vare på barnet hele dagen alene - pluss takle migrenen så vet jeg at jeg ikke klarer å gi barnet alt det fortjener! Jeg kommer til å feile så utrolig som mor!!!! Hva skal jeg gjøre???
Og denne senen svirrer i hode mitt: Når vi besøkte svigermor for ca 3 år siden så kom jeg til å si at jeg vurderte/hadde vurdert å ikke få barn pga migrenen. Svaret hennes til meg da var: ”Det er egoistisk av deg. Da må du regne med at [mannen min] finner noen andre å få barn med, for du kan ikke regne med at han ikke skal få barn bare fordi du velger å ikke få.”
Dette var jo nettopp grunnen til at jeg måtte jobbe så mye med meg selv for å TØRRE å få barn, jeg måtte ville det så mye at det overgitt angsten for hvordan jeg skulle greie det! (Og siden jeg måtte ville det så mye så ble det så tøft når vi lenge ikke fikk det til….) Men nå altså – nå er vi her – og nå er angsten tilbake!
NORMALE FRISKE mennesker kan ta permisjon med 100% lønn - ikke noe inntektstap.
Men siden jeg er syk sier de altså at ENTEN må jeg ikke jobbe det jeg kan (og dermed ha inntektstap på det)
ELLER så må jeg jobbe - og da må mannen min ta permisjon UTEN LØNN. Hvorfor krever det at man må oppgi en inntekt bare fordi man er syk? (for det er det som er realiteten)
Hjertesukk over!
Beundrer tålmodigheten din om du har lest helt hit!
