Bare en liten utblåsning

[Lillpill]

Bare litt frustrasjon som må komme ut noen plass.

Jeg sover ikke ! Ikke på natta, ikke på dagtid.. den siste tiden har jeg kanskje max 3-4 timer søvn i døgnet grunnet mye smerter i ribbeina, masse toalettrunder, vond rygg, stikkinger i underlivet, og for å ikke snakke om å finne en behagelig stilling å ligge i osv..

Tror jeg blir gal snart, og er redd for ar jeg ikke får henta meg inn til fødsel. Nå er det trossalt 15dager til termin, men dette begynner å gå løs på psyken. Går bare irundt som en zombie å venter på at noe skal skje ( enda jeg prøver å innstille meg på at der enda kan ta 3uker til jeg får møte huleboern)

Det har vært noen ufattelig lange mnd med konstant oppkast de 4 første mnd, bekkenløsning i 3mnd etter oppkastet ga seg, og nå sover jeg ikke. Kjennes ut som tiden står stille Det er litt pinlig å klage, da jeg er ufattelig takknemmelig for at lille bølla er frisk, holder seg inne til han er klar og at jeg får gå gravid i det heletatt ( for det er ingen selvfølge).

Men uten søvn og mye vondter i løpet av en dag så gleder jeg meg til jeg er i mål, kjenner kroppen begynner virkelig å bli sliten nå

Måtte bare få det ut noen plass

 

[Prøver2021]

Sniker fra september!

Helt innafor å klage! Kroppen din er rugemaskin og det krever dessverre mer hos noen enn andre fysisk og psykisk..
Uansett om det ikke er en selvfølge å bli gravid så er det lov å kjenne at man er sliten og har det vondt!

Jeg hadde et fantastisk første svangerskap og ca kun den siste mnd før termin opphørte alt som het en god natt søvn pga smerter i hofter!
Så sier de så fint "hvil/sov mens du kan før barnet kommer".. tror de selv har glemt slutten av et svangerskap! Nå denne gang har begynnelsen av svangerskapet vært preget av frykt grunnet MA i fjor sommer..for så å få problemer med søvn tidlig i tillegg til smerter både på natt og dag..ikke helt det jeg så for meg..

Det er utrolig tungt å det føles som en evighet bare å gå å vente...
Så jeg forstår deg så inderlig godt!
Tror mitt beste tips må være å snakke med jordmor..
Ta noen korte turer i skogen bare for å komme over på andre tanker om du klarer!
Bygg opp støtte mellom bein å mage senga!

Vit at du ikke er alene heier på deg!

 

[2 søte små]

Fullt lov til å klage❤. Nå et vi heldigvis snart ferdige.

Sover lite selv, mye vondt, bekken knaser og knekker når jeg snur meg i sengen, jeg går med en konstant uro i kroppen og sliter med å roe med ned og slappe av. Pratet med jordmor da jeg var på ul sist pga vekstestimering, fikk beskjed om å bite tennene sammen, var mange gravide som kjente ubehag på slutten, og hun var ikke noe for at kvinner skulle bli satt i gang hele tiden for ingenting. Hun var skikkelig nedlatende.

Nå er ferien over her og de eldste barna er tilbake i bhg og sfo, mannen sitter hjemme på kurs. Så hadde passet perfekt sånn sett om fødselen starter her nå. Min panikk er at jeg er alene hjemme med barna når fødselen starter siden jeg har 3 styrtfødsler bak meg.

 

[Lillpill]

Sniker fra september!

Helt innafor å klage! Kroppen din er rugemaskin og det krever dessverre mer hos noen enn andre fysisk og psykisk..
Uansett om det ikke er en selvfølge å bli gravid så er det lov å kjenne at man er sliten og har det vondt!

Jeg hadde et fantastisk første svangerskap og ca kun den siste mnd før termin opphørte alt som het en god natt søvn pga smerter i hofter!
Så sier de så fint "hvil/sov mens du kan før barnet kommer".. tror de selv har glemt slutten av et svangerskap! Nå denne gang har begynnelsen av svangerskapet vært preget av frykt grunnet MA i fjor sommer..for så å få problemer med søvn tidlig i tillegg til smerter både på natt og dag..ikke helt det jeg så for meg..

Det er utrolig tungt å det føles som en evighet bare å gå å vente...
Så jeg forstår deg så inderlig godt!
Tror mitt beste tips må være å snakke med jordmor..
Ta noen korte turer i skogen bare for å komme over på andre tanker om du klarer!
Bygg opp støtte mellom bein å mage senga!

Vit at du ikke er alene heier på deg!

Godt å vite at man ikke er alene innemellom, selv om det ikke er morsomt ar andre plages også ❤

Hadde time til jordmor idag, så fikk lufta litt av frustrasjon min der.. og det gjorde godt ! Gåturer blir det veldig lite av, da alt bare verker for tiden ( gir meg selv applaus om jeg får støvsuga eller hengt opp klær)

Vi får håpe vi slipper overtid i det minste

 

[Lillpill]

Fullt lov til å klage❤. Nå et vi heldigvis snart ferdige.

Sover lite selv, mye vondt, bekken knaser og knekker når jeg snur meg i sengen, jeg går med en konstant uro i kroppen og sliter med å roe med ned og slappe av. Pratet med jordmor da jeg var på ul sist pga vekstestimering, fikk beskjed om å bite tennene sammen, var mange gravide som kjente ubehag på slutten, og hun var ikke noe for at kvinner skulle bli satt i gang hele tiden for ingenting. Hun var skikkelig nedlatende.

Nå er ferien over her og de eldste barna er tilbake i bhg og sfo, mannen sitter hjemme på kurs. Så hadde passet perfekt sånn sett om fødselen starter her nå. Min panikk er at jeg er alene hjemme med barna når fødselen starter siden jeg har 3 styrtfødsler bak meg.

Den uroen i kroppen er du ikke alene om altså, får liksom ikke til å slappe av helt selv om kroppen er helt utslitt

Fikk også beskjed om at " alt dette er normalt, så var bare å holde ut " på timen idag. Ikke akkurat så motiverende når kroppen har 0 søvn, og smerter i alle kanter itillegg

Kan godt skjønne panikken kommer om du har raske fødsler bak deg ja❤

 

[MEU95]

Takk!! Akkurat denne tråden trengte jeg nå. Jeg er uendelig takknemlig for graviditeten, men fy jeg er sliten nå. Har hatt helt ubeskrivelig bekkenløsning etter uke 30 (startet i uke 20 allerede, men ikke så ille som etter uke 30), og det har absolutt ikke blitt noe bedre. Nå vil fysio at jeg helst skal gå med krykker. Heldigvis har jeg verdens beste jordmor som har VELDIG medfølelse, og henviser meg til tidligere trivselskontroll enn normalt fordi hun mener gravide ikke burde gå mer enn 6 dager overtid. Hun mener det vil slite ut mor før en slitsom fødsel som kanskje vil gjøre fødselen og tiden etterpå mye tyngre. Det må være lov å være lei etter en varm sommer, tung i kroppen og VELDIG klar for neste kapittel med mini

 

[2 søte små]

Den uroen i kroppen er du ikke alene om altså, får liksom ikke til å slappe av helt selv om kroppen er helt utslitt

Fikk også beskjed om at " alt dette er normalt, så var bare å holde ut " på timen idag. Ikke akkurat så motiverende når kroppen har 0 søvn, og smerter i alle kanter itillegg

Kan godt skjønne panikken kommer om du har raske fødsler bak deg ja❤

Nei skikkelig ubehagelig å kjenne på uroen konstant. Vet ikke om det er fordi jeg gruer meg sånn til fødsel eller om det er fordi fødsel nærmer seg. Da vi fikk nr 3, hadde jeg en uro i kroppen hele helgen som om fødsel nærmer seg, mandagen ble hun født. Men nå har uroen vart så lenge.

Innstilt på å føde hjemme siden fødslene går så raskt, håper bare føden hører på meg og kommer med ambulanse . Fått beskjed av jordmor med både nr 2, 3 og dette svangerskapet at jeg må gi beskjed om rakse fødsler så får jeg komme raskt inn. Hver gang må jeg krangle meg inn, de ber meg bare avvente fordi de mener fødselen kan ta tid

 

[Lillpill]

Takk!! Akkurat denne tråden trengte jeg nå. Jeg er uendelig takknemlig for graviditeten, men fy jeg er sliten nå. Har hatt helt ubeskrivelig bekkenløsning etter uke 30 (startet i uke 20 allerede, men ikke så ille som etter uke 30), og det har absolutt ikke blitt noe bedre. Nå vil fysio at jeg helst skal gå med krykker. Heldigvis har jeg verdens beste jordmor som har VELDIG medfølelse, og henviser meg til tidligere trivselskontroll enn normalt fordi hun mener gravide ikke burde gå mer enn 6 dager overtid. Hun mener det vil slite ut mor før en slitsom fødsel som kanskje vil gjøre fødselen og tiden etterpå mye tyngre. Det må være lov å være lei etter en varm sommer, tung i kroppen og VELDIG klar for neste kapittel med mini

Det er så godt å høre at vi er flere med å være sliten nå, heldigvis er det en liten trøst at det ikke er så veldig lenge igjen! ❤ Du er utrolig heldig som har en knall jordmor.
Jeg er livredd for å ikke være opplagt nok innen en fødsel, men det mente jordmor at kroppen fikser uansett. Det stemmer kanskje, men når man skal igjennom noe av det største man kan gjøre i livet, så hadde det vært fint med litt søvn i forkant

Og den bekkenløsninga kan gå å dra seg dit den kom ifra, fysørn for noe slit. Og varmen hjelper ikke akkurat på

Er også veldig klar for å få huleboern på utsiden av magen nå ❤

 

[Lillpill]

Nei skikkelig ubehagelig å kjenne på uroen konstant. Vet ikke om det er fordi jeg gruer meg sånn til fødsel eller om det er fordi fødsel nærmer seg. Da vi fikk nr 3, hadde jeg en uro i kroppen hele helgen som om fødsel nærmer seg, mandagen ble hun født. Men nå har uroen vart så lenge.

Innstilt på å føde hjemme siden fødslene går så raskt, håper bare føden hører på meg og kommer med ambulanse . Fått beskjed av jordmor med både nr 2, 3 og dette svangerskapet at jeg må gi beskjed om rakse fødsler så får jeg komme raskt inn. Hver gang må jeg krangle meg inn, de ber meg bare avvente fordi de mener fødselen kan ta tid

Den uroen er absolutt ikke noe gøy nei. Den er helt ny for meg, da jeg bare har 1 svangerskap bak meg og det er 13år siden, så føler meg litt som førstegangsfødende
Har en følelse på at uroen kommer fra at jeg gruer meg til fødsel selv

Det er så slitsomt om man må krangle seg inn, iværtfall i en så sårbar situasjon der man absolutt bør kunne føle seg trygg på at man blir tatt imot uansett. ❤

 

[SiljeVanilje82]

Den uroen er absolutt ikke noe gøy nei. Den er helt ny for meg, da jeg bare har 1 svangerskap bak meg og det er 13år siden, så føler meg litt som førstegangsfødende
Har en følelse på at uroen kommer fra at jeg gruer meg til fødsel selv

Det er så slitsomt om man må krangle seg inn, iværtfall i en så sårbar situasjon der man absolutt bør kunne føle seg trygg på at man blir tatt imot uansett. ❤

Er 16 år siden sist her er du regnet som førstegangsfødende igjen eller er kroppen innstilt på at det er nr 2 som kommer ?

 

[Lillpill]

Er 16 år siden sist her er du regnet som førstegangsfødende igjen eller er kroppen innstilt på at det er nr 2 som kommer ?

Aner ikke når man blir regnet som førstegangsfødende igjen, men jordmora virka veldig klar på at kroppen vet at det er nr2 som kommer

Men som jeg føler det selv så anser jeg meg selv som førstegangsfødende igjen Superspent på hvordan fødseln her blir !

 

[SiljeVanilje82]

Aner ikke når man blir regnet som førstegangsfødende igjen, men jordmora virka veldig klar på at kroppen vet at det er nr2 som kommer

Men som jeg føler det selv så anser jeg meg selv som førstegangsfødende igjen Superspent på hvordan fødseln her blir !

Jeg og, håpet på å slippe overtid siden det er nr 2. Men det hjalp lite Noe sier meg at vi husker alt når det starter...

 

[Lillpill]

Jeg og, håpet på å slippe overtid siden det er nr 2. Men det hjalp lite Noe sier meg at vi husker alt når det starter...

Her kom førstemann akkurat på termindatoen, så jeg har ett lite håp om at jeg slipper overtid for kroppen er ferdig kjenner jeg

Det kommer vel tilbake så fort det braker løs ja, vil jeg tro

 

[2 søte små]

Den uroen er absolutt ikke noe gøy nei. Den er helt ny for meg, da jeg bare har 1 svangerskap bak meg og det er 13år siden, så føler meg litt som førstegangsfødende
Har en følelse på at uroen kommer fra at jeg gruer meg til fødsel selv

Det er så slitsomt om man må krangle seg inn, iværtfall i en så sårbar situasjon der man absolutt bør kunne føle seg trygg på at man blir tatt imot uansett. ❤

Ble heldigvis møtt på en fantastisk måte denne gang. Startet med vannavgang, men føden var veldig klar på at jeg skulle komme inn så fort barnevakten kom. Skulle jeg kjenne det gikk fort skulle jeg ta kontakt så skulle de komme i møte med ambulanse. Gikk veldig fort men rakk sykehuset. De siste 30 min lå jeg med konstante rier som aldri ga seg. Føltes som om jeg skulle revne i to, og alt bare skulle falle ut. De siste 10 min gikk jeg fra 6-7cm til full åpning, pressrier og fødsel. Skikkelig intenst men du så deilig å få babyen ut. Og ingen rifter, bare veldig mørbanket.

 

[Lillpill]

Ble heldigvis møtt på en fantastisk måte denne gang. Startet med vannavgang, men føden var veldig klar på at jeg skulle komme inn så fort barnevakten kom. Skulle jeg kjenne det gikk fort skulle jeg ta kontakt så skulle de komme i møte med ambulanse. Gikk veldig fort men rakk sykehuset. De siste 30 min lå jeg med konstante rier som aldri ga seg. Føltes som om jeg skulle revne i to, og alt bare skulle falle ut. De siste 10 min gikk jeg fra 6-7cm til full åpning, pressrier og fødsel. Skikkelig intenst men du så deilig å få babyen ut. Og ingen rifter, bare veldig mørbanket.

Det hørtes veldig intenst ut, men så deilig å være ferdig vil jeg tro ja! Veldig godt å høre at du rakk sykehuset ❤
Gleder meg helt utrolig til å være ferdig med fødsel og denne graviditeten selv, den har vart evig kjennes det ut som

 

[2 søte små]

Det hørtes veldig intenst ut, men så deilig å være ferdig vil jeg tro ja! Veldig godt å høre at du rakk sykehuset ❤
Gleder meg helt utrolig til å være ferdig med fødsel og denne graviditeten selv, den har vart evig kjennes det ut som

Ja utrolig herlig å være ferdig - var intenst når det sto på. Utrolig langt svangerskap denne gang her også. Føltes som om det aldri skulle bli ferdig