Bare en lønningspose, eller dedikert?

Det var et bevisst valg å ta den utdannelsen jeg har, og jeg syns selv jeg er dedikert i forhold til jobben min. Men - det er ikke slik at jeg syns jeg fortjener lavere lønnsøkning enn andre yrkesgrupper fordi jeg selv har tatt valget.

En av mine ledere sa forleden dag at vi jo har et valg - vi kan velge å ikke jobbe i det offentlige. Men altså - da må det norske samfunnet og det norske økonomiske systemet omorganiseres fullstendig - for NOEN MÅ faktisk jobbe i det offentlige om vi skal ha det statlige velferdstilbudet vi har pr dags dato.


 

toneany skrev:

Romle skrev:

toneany skrev:
Jeg er jo ikke i jobb enda, men å bli lærer er jo ikke noe man velger fordi man har lyst til å tjene massevis av penger.

Jeg utdanner meg også til å bli lærer, men jeg er opptatt av at vi skal tjene godt nok til at utdannelsen er verdt det! Å bli lærer er ikke et kall, det er et yrke. Når det er sagt, så er jeg helt enig med deg, hadde jeg gått etter pengene, så hadde jo lærerutdannelsen vært out of the question. Heh.. Men vi kan i alle fall, og bør, prøve å gjøre det til et mer attraktivt yrke enn det er i dag, og da må man gjøre noe med lønningene.

Klart jeg er enig med deg i det. Det spesielle med læreryrket er jo alle de timene man ikke får betalt for, så man burde hatt færre undervisningstimer og mer tid til planlegging, og for at det skal være mulig trenger vi også flere lærere, vi trenger gode lærere, og vi fortjener god lønn. 

Og det må jo sies at for meg vil lønna oppleves som å vasse litt i penger, for jeg har aldri hatt sånn inntekt, og er vokst opp med å leve under fattigdomsgrensa, men jeg er likevel selvsagt med på alt du sier. 

Det er bare slik at det ikke var lønna som avgjorde hva jeg hadde lyst til å bli. For meg er det slik at det oppleves mer som et kall enn et gjennomtenkt valg. Det tok tid før jeg omsider skjønte at det var det jeg burde bli, og fikk dette bekreftet gjennom å stortrives i praksis og elske å hjelpe elev. Klart jeg kunne hatt mange jobber,  men jeg tror det er den jobben jeg kommer til å gjøre best, og trives best i. 

Høres ut som du kommer til å bli en god og dedikert lærer! Bra, sånne trenger vi! :)

For meg var det å bli lærer langt fra et kall, men et av flere valg. At jeg valgte denne utdannelsen hadde mest med hvordan jeg praktisk kunne ta utdannelse når jeg bor der jeg bor (på bygda, langt fra nærmeste høyskole). Høyskolene har blitt flinke til å tilby lærerutdannelse desentralisert, så da ble det slik. Jeg visste jeg ville jobbe med mennesker, helst barn og ungdom, og jeg gleder meg til å jobbe som lærer, men hadde jeg hatt mange valg, så hadde jeg nok tatt med lønna i beregningen når jeg skulle velge.

Så for å svare på det opprinnelige spørsmålet: Hadde jeg vært multimillionær, så hadde jeg nok utdannet meg til hundetrener, kjøpt meg en flokk, og så hadde jeg reist verden rundt med jevne mellomrom. Jeg hadde ikke hverken jobbet som lærer eller i min nåværende jobb som BPA (borgerstyrt personlig assistent). Men jeg er utrolig glad for at jeg har en så givende jobb som jeg har, og jeg syns utdannelsen jeg tar er veldig spennende! Kan ikke klage da! :)
 
Jeg er lærer og er kjempeglad i yrket! Jeg er en av de som ikkes syns timene og lønna er så ille som folk skal ha det til! Får vel lønn på det trinnet som er 4 års ansinitet nå, og det gikk vel opp til ca 420 000 i året hvis jeg ikke leste feil! Det klager ikke jeg på:) (Selvfølgelig, hadde jeg blitt tilbydt mere penger hadde jeg ikke sagt nei!)
 
Jeg er så heldig å ha en jobb jeg med hånda på hjertet kan si at jeg stortrives i, og dermed er det lett å dedikere seg og gi det lille ekstra når det kreves. 
 
Jeg startet på studiet jeg går nå fordi jeg visste at lønna ikke ville bli dårlig, og det var viktig for meg å klare å forsørge mini og meg uten hjelp fra andre. 

Nå liker jeg det jeg holder på med, og gleder meg til å jobbe med det. Det var ingen selvfølge at det kom til å skje da jeg startet der..
 
Jeg utdannet meg til noe jeg brant for, med det resultat at jeg hatet å jobbe som det. Nå er jo heller ikke det yrket spesielt godt betalt, men det tenkte jeg aldri over. Ikke vil jeg videreutdanning meg heller, da jeg mistrives med teori, men elsker "learning by doing". Så jeg har noe så enkelt som jobb på Rema, men er gjennom deres skole frukt og grønt spesialist, og sikter mot NKløftet når jeg er tilbake fra permisjon :) har tudligere vært butikksjef for to deli de Luca i Bergen, var da jeg begynte som nattevakt på den første at jeg skjønte butikk var min greie ^^
 
Jeg jobber ikke på sykehjemmet fordi det er så sykt godt betalt iallfall
 
Jeg har funnet ut hvilken utdannelse jeg skal ta, og har samtidig som å finne noe jeg tror jeg kan trives med også funnet ut at det er helt greit betalt.
Jeg studerer ikke i flere år for å få 250 - 300 000kr i året liksom...

Så trivsel og lønn er viktig. Jeg hadde aldri valgt en utdannelse kun for lønnen, ei heller hadde jeg valgt noe jeg virkelig likte dersom lønnen var helt "ræva".
 
Jeg tjener mye mye mindre enn andre yrkesgrupper med tilsvarende utdannelse. Jeg trives kjempegodt med jobben min, men dessverre kan jeg ikke leve av det på sikt. 
 
Førskolelærer blir man ikke  for at det er godt betalt, nei... 

Liker jobben min veldig godt! Men når det er sagt, burde den vært bedre betalt!! Sier seg selv at utdanninga nesten ikke svarer seg når jeg som nyutdannet måtte stige 10 000 i lønn før jeg startet i ny jobb fordi en av assistentene tjente bedre enn meg...
 

detnyenicket skrev:
Førskolelærer blir man ikke  for at det er godt betalt, nei... 

Liker jobben min veldig godt! Men når det er sagt, burde den vært bedre betalt!! Sier seg selv at utdanninga nesten ikke svarer seg når jeg som nyutdannet måtte stige 10 000 i lønn før jeg startet i ny jobb fordi en av assistentene tjente bedre enn meg...

Og dette er jo det streiken handlet om.
For å rekruttere flere i yrket som f.eks førskolelærer MÅ de gjøre noe med lønna. Det koster å ta utdannelse, og hvis lønna ikke greier å kompensere for det ved endt utdanning tror jeg mange velger noe annet selv om de kanskje kunne tenke seg å jobbe som det.
 
Når det gjelder lønnsforhandlinger vil arbeidsgiver som regel ha tusen grunner til ikke å gi lønnsøkning. Situasjonen i Europa, alle må vise moderasjon og bla bla bla. 
Jeg synes det blir feil å sammenligne arbeidstakere som har høyskoleutdanning med de som har utdanning fra videregående (fagbrev), evt ufaglærte som har tatt noen kurs.
Jeg har selv høyskoleutdanning, og for mitt yrke er det veldig stor forskjell på hva man kan tjene i det private og det offentlige. Jeg kan vel kalles dedikert da, siden jeg jobber i en kommune selv, og tjener ca halvparten av hva jeg kunne gjort i det private. Men jeg er veldig glad i jobben min.
Så er det jo mange grupper (f.eks sykepleiere, lærere og politi) som ikke har så mange valg ifht arbeidgiver, det er ikke noe privat politi, og private sykehus og skoler finnes det veldig få av. 
Viss man som arbeidsgiver vil vise at man verdsetter den kompetansen arbeidstakerene med høyskoleutdanning har, og som arb. giver har et soleklart behov for, burde det avlønnes bedre, også i det offentlige! Mener nå jeg. 
 
Jeg har alltid visst hva jeg skulle bli.. Sykepleier. Jeg elsker jobben min, og synes det er utrolig meningsfylt jobb jeg har! Er ansatt i kommunen, og nei det er ikke kjempegodt betalt, men en trygg og god jobb. Noe jeg mener poenget er at utdanning må lønne seg! Sykepleiere er jo en viktig yrkesgruppe, og for å få flere til å utdanne seg, må man gjøre det til et attraktivt yrke. En hjelpepleier jeg jobber med vurderte å ta sykepleien, men hun så ikke poenget da hun bare fikk 40 000 mer i året. Og det går på ansvar. Lærere, førskolelærere, sykepleiere osv har mer ansvar og det bør lønnes! Men for all del, hjelpepleiere osv fortjener lønna si og vel så det! Det er arbeidsmiljøet på min arbeidsplass som gjør at jeg elsker jobben min! Fantastiske medarbeidere, en fantastisk sjef, herlige pasienter osv.. Kunne ikke tenkt meg å bytte!
 
Jer er helsefagarbeider men blir sykepleier snart. Jeg elsker jobben min og trives veldig godt å jobbe med demente, men det er bare penger for jeg går på jobb. Trut ikke at jeg ville være like glad i jobben min om jeg tjente mindre penger.
 
Jeg er utdannet førskolelærer og trives veldig godt. Valgte ikke denne utdannelsen for å tjene fett, men alikvel så synes jeg vi gjør en viktig jobb! Det er 3 årig høyskoleutdannelse, bachelor.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp