Heihei! Det var et stort sjokk da jeg tok en graviditetstest bare for å «avkrefte» at jeg var gravid forrige søndag. Vi tok en samtale med jordmor på onsdag og kom frem til at siden det bare er 3 måneder siden jeg mistet mammaen min, så ville det bli en veldig s tor psykisk belastning å ta abort. Jeg har alltid synes det virker veldig tungt og vanskelig å ta en abort, derfor har jeg alltid vært redd for å havne i en situasjon der jeg måtte ha gjennomført det. Vi har jo alltid vært klar på at vi skal ha 2 barn, så nå blir det altså 2 tette. Men nå gleder jeg meg veldig, og er egentlig veldig stolt over å snart kunne annonsere det. Det blir nok ikke før i desember at vi velger å si det til familie. Sist så fortalte svigermoren min det videre til halve slekta til samboeren før vi fikk sagt det selv, så denne gangen får hun dessverre ikke æren av å vite det fra uke 5 hihi.
Er det flere her inne som venter pseudontvilling? Evt noen som har erfaringer på godt og vondt og vil dele med meg? Har så lyst å snakke med venninnene mine og familie, men tror jeg kommer til å angre på å dele noe for tidlig denne gangen.
Er det flere her inne som venter pseudontvilling? Evt noen som har erfaringer på godt og vondt og vil dele med meg? Har så lyst å snakke med venninnene mine og familie, men tror jeg kommer til å angre på å dele noe for tidlig denne gangen.
en smule stresset!
Men dette klarer dere, det blir nok litt tøft og, men alt går så lenge man vil