Babytiden

Ransua

Gift med forumet
Hei.

Litt nysgjerrig på å høre hva dere andre tenker om babytiden til nå? Både førstegangsfødende og de som har fra før.
Hvordan syns dere tiden etter fødsel frem til nå vært? Som "forventet"? Veldig annerledes? Slitsom?
 
Som førstegangsfødende syntes jeg det har vært veldig vanskelig å akseptere at jeg ikke kan gjøre det jeg vil når jeg vil:-) høres fælt ut,men tok litt tid før vi skjønte hvor mye tid og energi en beby trenger/tar. Vi har hatt en fin barseltid frem til no.. vi har fått en veldig snill beby. De tre første mnd var tøffe,men da vi begynte å gå inn rutiner og ble trykkere i mamma/pappa rollen ble alt mye bedre.
Vi er så kry over vår sterke ,flinke ,sunne og gode jente.
Så mye følelser som vi opplever hver dag med henne kan gjøre oss litt spør :-) men det er kjærlighet alt sammen. En ting er sikkert, jeg føler meg velsignet som har fått blitt mor. Tok oss 6 år, men alt det er glemt.. nå skal jeg nyte hvert sekund med jenta mi, tiden flyr...
 
Det har faktisk gått over all forventning!
Vi hadde en veldig tøff start og både jeg og henne ble innlagt på sykehuset innen 3 uker etter fødsel og kort tid etter flyttet vi og det tok litt tid før jeg klarte å hente meg inn. Men så fort formen min ble bedre så var det fantastisk [emoji175]
Vi har vært veldig heldige og har en liten jente som knapt gråter, sover hele natta, og sover bra på dagen så jeg får egentid også [emoji4]
Nå som jeg er gravid igjen, så er jeg så takknemlig og stolt over den lille snille jenta vår! Jeg trodde det skulle være forferdelig å være gravid med baby i hus, spesielt første trimesteret når formen er dårlig, men det går så bra og jeg får den søvnen jeg trenger og hun er så snill og rolig [emoji175]
 
Det var fælt med kolikken i 3-4 mnd, og omtrent 0 søvn. Var ikke forberedt på så mye slit.. Etter dette fikk hun dårlige vaner, og vi sliter ennå med dagsøvn. Er veldig sliten :/ Men det begynner endelig å løsne, og jeg nyter endelig dagene fullt ut <3 Egentid har jeg ikke, men så lenge frøkna endelig er fornøyd så bryr jeg meg egentlig ikke :) Bare så dumt at hun skulle ha så vondt de første månedene, føler jeg ble snytt for barseltid.. Men alt i alt elsker jeg tilværelsen som mor, og ville aldri vært foruten henne!! Hun er min store kjærlighet <3
 
Omtrent som forventet vil jeg si, og omtrent som sist bare at følelsen av at "dette har jeg gjort før så dette kan jeg jo" traff meg omtrent umiddelbart etter fødsel. Det er SÅÅÅ digg å være andregangs :-)

Slitsomt til tider, søvnløse netter til tider, kos, frustrasjon, glede og mas :-)

Fødselen var litt enklere enn sist og det førte igjen til at jeg var mye raskere i fin form denne gangen (sist slet jeg lenge med vonde sting of sår, kunne ikke sitte normalt før etter ca 7-8 uker).
 
Gått akkurat slik jeg trodde! Velsignet med tredje babyen som sov gjennom natten fra fødsel. Eneste negativt er at jeg måtte slutte å amme tidlig pga hennes utålmodighet og nysgjerrighet. Fødselen var den tyngste å komme seg fra, 20 minuttersfødsel to uker på overtid blir man sliten av. Men en fantastisk barseltid med mannen som ikke vet hva godt han skal gjøre. Gull verdt! Lillingen her er bare herlig. Kryper i full fart over gulvet, hopper i sengen og smiler dagen lang. Og søsknene forguder henne og hun får stjerner i øynene av å se dem. Nei vi er så fornøyd med trekløveret vårt:Heartbigred
 
Artig å lese hvordan andre opplever den samme tiden.

Føler de første fire månedene var en evig mas med amming. Har slitt med ammingen fra dag 1, men etter fylte fire måneder er det sovingen som er et problem her.
Jeg hadde aldri tenkt tanken på at det finnes "bærebaby". Trodde alle små sov videre når du la dem ned - den gang ei. Ikke hatt noe egentid siden august, men savner det ikke. Bortsett fra å kunne vaske håret og dusje i fred...

Nå som babyen får i seg noe annen mat enn bare fra puppen, kjenner jeg det går mye bedre. Nyter å være hjemme, også da det var krevende med amming og pumping. Rart hvor fort man glemmer de "tøffe" stundene når man får én god stund!:-)
 
Dette var vår nr 2. Når vi fikk førstemann for 4 år siden var vi "de eneste" som hadde baby. De fleste vennen våre hadde ikke begynt å tenke på det ennå, å festa mye. Mine venninner forstod at jeg ikke ville fyke ut å feste hele veien lengre. Men hans kompiser maste å ble sure når han ikke ble med. Dette var KJEMPE slitsomt. Jeg fikk en fødselsdepresjon å tok raskt på meg all skyld for party brems, for sure kompiser og så videre. Under dette svangerskapet har jeg tenkt mye på at jeg grua meg til å være så trøtt å sliten igjen. Selv om jeg vet at babytiden sist var prega av depresjon, var det og det eneste grunnlaget jeg hadde for å forvente noe. Derfor har denne babytiden vært en lek! Vi har kost oss masse hjemme, vært med på div treff, blitt kjent med nye folk, å hatt det fint! Sist følte jeg meg innestengt hjemme, denne gang stenger vi oss av og til inne for å få en kosedag bare oss 2. Det at 3 har blitt til 4 gir meg en følelse av helhet. Og overgangen fra 1-2 barn har gått som en lek! Men så klart, trøtt, sliten, dager man er drittlei, og dårlige perioder vil alltid dukke opp :p vi hadde mye ammeproblemer ganske lenge, en baby som ikke har villet ligge for seg selv og som har funnet det passelig å spise mellom 3-6 ganger pr natt [emoji849] så alt er ikke like supert [emoji13]
 
Det har gått over all forventning! Folk sier at man får så lite søvn osv. Ikke i dette tilfelle hvertfall jeg føler jeg kan sove mer en jeg noensinne har hatt tid til. De første to mnd var fantastiske deretter hadde hun kolikk i to mnd, slitsom periode. Men de to siste mnd har hun bare vært blid og jeg storkoser meg med mammaperm! Til tross for at det ble slutt mellom meg og BF er det overraskende lett å være alenemor :p
 
Vi slet med amming fra begynnelsen og det gikk aldri, det var jeg ikke helt forberedt på. Trodde jeg ville få det til på en eller annen måte selvom man trøblet litt. Pumpet i fire uker og det slet meg ut, så fra jeg bestemte meg for å slutte med pumping og gi erstatning ble ting mye bedre.

Litt sliten og fortvilet er man jo i perioder, men sover mer enn jeg hadde trodd og bf har virkelig stått på for oss :) så kunne vært bedre forberedt på de første ukene, ellers veldig fint!
 
Back
Topp