Babyspråk vs. vanlig språk til barn

L

Lamaze

Glad i forumet
Jeg har et inntrykk av at å snakke babyspråk til barn er noe stort sett "eldre" folk driver med, mens de som blir foreldre i dag i stor grad snakker vanlig til barna sine. Har dere det samme inntrykket? Hvordan snakker du til dine barn?

Og er det en sammenheng mellom barnets egen språkutvikling og hvordan det har blitt snakket til? Noen som vet om noe forskning på tema?

Edit: Med babyspråk mener jeg at man utelater "r" og andre lyder som er vanlige i språket, at man f.eks. sier "lalle" for "legge seg" eller spør babyen "kal vi tøle bil til tikken'?" (skal vi kjøre bil til butikken). Altså at man ikke bruker de riktige ordene på ting. Jeg mener jo selvsagt ikke at man skal snakke til 2 åringen sin om markedsføringsanalyser og merverdiavgift! :P :)
 
til 2 åringen min snakker jeg vanlig, men gjerne på en litt barnevennlig måte da;)
Til en liten baby blir det nok litt mer babyaktig, men ikke babyspråk a la gaga, gogo, dikke dakke osv..

 
Til en baby er det vel helt riktig å snakke "babyspråk" - gjentakende lyder som er lette å oppfatte. Etter hvert har det hos oss gått mer og mer over til tilnærmet vanlig språk, men jeg utelater selvsagt de vanskeligste ordene enda. Uansett er vel det viktigste at vi faktisk snakker til/med barna våre.
 
Vi har ikke snakket babyspråk til noen av våre unger. Storebror løsnet det for språkmessig da han var ca 18mnd, mens lillesøster hadde sin første 3 ordsetning da hun var 15 måneder. Nå i en alder av 2 år snakker hun som en på  3,5.
 

IdaK skrev:
Til en baby er det vel helt riktig å snakke "babyspråk" - gjentakende lyder som er lette å oppfatte. Etter hvert har det hos oss gått mer og mer over til tilnærmet vanlig språk, men jeg utelater selvsagt de vanskeligste ordene enda. Uansett er vel det viktigste at vi faktisk snakker til/med barna våre.

Det var ikke helt sånt babyspråk jeg mente :) Jeg har forklart litt bedre i HI nå :)
 
Vi har aldri snakket babyspråk med datteren vår. Hun snakker veldig godt, har stort ordforråd, og stor forstålese. Var ikke spesielt sent ute heller.

Jeg tror som noen over her sier, at det viktigste er at man faktisk snakker med barna sine, og at det er mindre viktig hvordan man snakker!
 

Lamaze skrev:

IdaK skrev:
Til en baby er det vel helt riktig å snakke "babyspråk" - gjentakende lyder som er lette å oppfatte. Etter hvert har det hos oss gått mer og mer over til tilnærmet vanlig språk, men jeg utelater selvsagt de vanskeligste ordene enda. Uansett er vel det viktigste at vi faktisk snakker til/med barna våre.

Det var ikke helt sånt babyspråk jeg mente :) Jeg har forklart litt bedre i HI nå :)


Hehe, sånn å forstå. Vel, da er jeg enig med deg - jeg tror også at eldre mennesker snakker mer "feil" til barna enn vi gjør. Samtidig har jeg nok gjort noe lignende i en slags overgangsfase; tidligere sa jeg vov-vov om hund, nå vet hun at hund er hund, og den sier vov-vov. Jeg vet om enkelte som aldri bruker "babyord" til barna sine, i frykt for at de skal få dårlig språk, men jeg tror og mener at man kan lære barna nye ting etter hvert, så jeg har ikke vært hysterisk på det. Men klart; nå som hun snart er to år snakker vi så og si bare "vanlig" til henne. (Bortsett fra at jeg mange ganger sier "lalle", for det er jo så koselig. Hun vet at "legge seg" er det samme som å lalle da.)  :o)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp