Kom over dagboken din og ville fortelle min historie.
Jeg har samme oppfatning som deg ang at alle befrukta egg er et liv, at alle må få den samme sjansen, at ingen skal kastes eller destrueres.
Da jeg var 22 år fikk vi beskjed om at vi ikke kunne få flere barn uten ivf. Vi hadde 1 barn sammen og hadde prøvd i 5 år uten en eneste positiv test.
Mange tanker som meldte seg, vi takker ja til ivf, men jeg endret ikke min oppfatning ang når et liv starter, så hadde hele tiden i bakhodet at alle befruktede egg må få samme sjanse.
På kontroll før uttak så legen 10 eggposer, det var normalt at kun halvparten ble befruktet.
Fint, tenkte jeg. 5 stk, noen faller kanskje i fra på veien, så vi sitter igjen med 2-3 embryo til innsett. Helt overkommelig ift mitt livssyn.
Etter uttak får jeg beskjed om at de hentet ut 20 (!!!) egg. Da svartnet det og alt jeg kunne tenke på var hva vi gjør med alle de vi ikke rekker å bruke i løpet av de 5 årene det er lov å lagre de. Hadde ikke sett den komme..
Vi endte opp med å få 13 befruktede egg, noen falt i fra, så fikk ett inn og 7 på frys.
Ble ikke gravid på første innsett.
Ble gravid på første fryseforsøk. Fikk 1 barn. Hadde 6 igjen på frys.
Da vi prøvde på barn nr3 hadde vi 3 negative innsett, og 2 embryo som falt fra før innsett.
Ble gravid med det alle siste embryoet, med eneggede tvillinger.
Overlykkelig over at alle embryoene fikk samme sjansen!
Kanskje var det flaks, kanskje var det meningen?
Om dere ender opp med ivf så går det an å spørre om at de fryser ned eggene dine og tiner et og et etterhvert som det trengs for så å befrukte egget. Da slipper man hele problematikken 
Det tar lenger tid å bli gravid på den måten da fryste befruktede egg tåler bedre å tines enn egg som ikke er befruktet.
Uansett, så håper jeg dere får det til på den vanlige måten. Og at spiren snart sitter
Lykke til!
