Baby som bare vil sovne i armene - trenger råd

Lamaze

Glad i forumet
Vi har en baby på 4 uker som vi allerede har gitt den dårlige vanen at han bare vil sovne i armene våre.. Han sovner med en gang vi tar ham opp og våkner og begynner og sutre/gråte nesten med en gang vi legger ham i sengen/vuggen.. Hvordan kan vi få en slutt på dette? Er det noen som har noen gode råd?

Det litt merkelige er at på natten etter amming o.l. roer han seg i sengen sin av seg selv, men på dagtid og kveldstid vil han bare være i armene våre..
 
sign [;)]
 
av erfaring vil jeg bare si....NYT det!!!! (jeg gjorde ikke det) babyen er 4uker... de kan ikke bli bortskjemte enda og trenger masse nærhet og kos[:)]
 
Sånn er det bare. [:)] Dårlig råd, men helt sant. Husk at han har ligget i magen din i 9 mnd, alltid vært varm og hatt det koselig så brått er en slengt ut i en kald verden. Han er totalt avhengig av deg. Og så små barn har ikke uvaner, det trenger du ikke tenke på på maaaange mnd enda. [:)] NYT det er mitt tips til deg, det går fort nok over. Kjøp deg et elastisk sjal f.eks så han kan sove på deg mens du gjør andre ting.

Noen småbarn er avhengige av veldig mye nærhet, i likhet med mat og tørr bleie. Det er et primærbehov. Så ikke hør på de som sier det er en uvane, hadde han nærmet seg året så kanskje ja, men ikke enda. Han er sånn fordi han er sånn.

Jenta mi er snart 3 og har enda et stort behov for nærhet og trygghet i en leggesituasjon. Og det får hun. [:)] Det er derfor vi er her.
 
Er sengen veldig åpen rundt ham? Kanskje gjøre den trangere ved å legge noe rundt/inntil ham? Her ga jeg lillegutt også en topp som jeg hadde hatt på meg eller noe annet som luktet av meg. Da roet han seg ofte i sengen sin. (Tok den bort når han hadde sovnet, alltid litt redd for at han skulle tulle seg inn i den). [:)]
 
ORIGINAL: *BalleFlass*

av erfaring vil jeg bare si....NYT det!!!! (jeg gjorde ikke det) babyen er 4uker... de kan ikke bli bortskjemte enda og trenger masse nærhet og kos[:)]


[:)]
 
Når gutten vår slet med å sovne selv, la vi han på siden og støttet han opp med puter eller dyner slik at han ikke trillet over på magen. Han sovnet med en gang bare han fikk ligge på siden. Kanskje ikke det som funker for dere, men funket for oss.
 
ORIGINAL: *BalleFlass*

av erfaring vil jeg bare si....NYT det!!!! (jeg gjorde ikke det) babyen er 4uker... de kan ikke bli bortskjemte enda og trenger masse nærhet og kos[:)]


Det skjønner jeg, og jeg ELSKER både nærheten og kosen.. MEN av og til hadde det vært greit og kunne ha hendene fri..[8D] (Nå fremstiller jeg ham som litt mer umulig enn han er da, for egentlig er han veeeldig snill.. Men altså litt urolig når han må ligge alene)
 
Hadde det sånn i litt over 1 år vi..Men vi kunne legge han ned etter at han hadde sovi en stund i armene våre..Prøv å ha snega hans god og varm når dere legger han ned der, hos oss hjalp det litt å legge 2 stk 1.5 liters flasker under dyna hans ca 1 time føre vi la han der..Når det ikke hjalp, endte vi opp med samsøving bare for å få litt søvn her i huset..
 
ORIGINAL: *BalleFlass*

av erfaring vil jeg bare si....NYT det!!!! (jeg gjorde ikke det) babyen er 4uker... de kan ikke bli bortskjemte enda og trenger masse nærhet og kos[:)]



Helt enig, kooos dere
 
ORIGINAL: *BalleFlass*

av erfaring vil jeg bare si....NYT det!!!! (jeg gjorde ikke det) babyen er 4uker... de kan ikke bli bortskjemte enda og trenger masse nærhet og kos[:)]

 
vår var også sånn, vi syntes det var et slit til tider, men når han ble rundt 2 3 mnd`er "vokste" han det av seg.
Nå er han 6mnder og jeg savner tia da han var kosegutt.
 
ORIGINAL: Tøsa

ORIGINAL: Labambie

Sånn er det bare. [:)] Dårlig råd, men helt sant. Husk at han har ligget i magen din i 9 mnd, alltid vært varm og hatt det koselig så brått er en slengt ut i en kald verden. Han er totalt avhengig av deg. Og så små barn har ikke uvaner, det trenger du ikke tenke på på maaaange mnd enda. [:)] NYT det er mitt tips til deg, det går fort nok over. Kjøp deg et elastisk sjal f.eks så han kan sove på deg mens du gjør andre ting.

Noen småbarn er avhengige av veldig mye nærhet, i likhet med mat og tørr bleie. Det er et primærbehov. Så ikke hør på de som sier det er en uvane, hadde han nærmet seg året så kanskje ja, men ikke enda. Han er sånn fordi han er sånn.

Jenta mi er snart 3 og har enda et stort behov for nærhet og trygghet i en leggesituasjon. Og det får hun. [:)] Det er derfor vi er her.


Jeg blir så GLAD når du sier det Labambie, for jeg er så lei av alle som på død og liv skal venne av ungene disse uvanene tidligst mulig.
Det er da ikke som om de kommer til å ligge i senga til mamman sin når de er 15 fordi om de ikke blir vent av nattakos i en alder av 3-4...
Synes alt for mange maser om det at ungene skal sovne av seg selv.
"Jippi, nå er det bare å legge h*n i senga, og gå så sovner h*n med en gang"

Jeg sier ikke at jeg ikke setter pris på at de har den evnen noen ganger, for det gjør jeg, men det burde ikke være et mål i den grad det virker at det er for alle.

PS: Dette var IKKE ment som noen kritikk mot HI!


Ta det helt med ro.. Jeg evner ikke og ta alt som kritikk![;)][8D] Og jeg er helt enig med Labambie! Og jeg ønsker ABSOLUTT og gi ham den tryggheten han trenger og nyter som sagt den kosen det fører med seg at han ønsker og sovne i armene våre!![:)] Og det er deilig at noen har et avslappet forhold til dette med legging og at ikke alle mener at barna skal lære og sovne av seg selv raskest mulig..[:)]

Jeg ser forresten at jeg har formulert meg litt teit i hovedinnlegget.. For det er ikke nødvendigvis at han sovner i armene våre jeg vil ha en slutt på, men at han våkner når vi legger ham ned..[:)] For det må jo ødelegge den gode søvnen for ham, samtidig som det er litt tungvint for oss...[:)] Men jeg takker for tips om oppvarmet seng og klær med mammalukt, og fortsetter og NYTE at han vil koooose seg hos oss!![:)]
 
De første tre månedene kalles ofte "det fjerde trimesteret", og er på mange måter en fortsettelse av svangerskapet.
Barnet har mange av de samme behovene som det hadde i livmoren, og noen har veldig stort behov for nærhet og trygghet.
Prøv å samsove en periode - barnets rutiner og søvnvaner endrer seg mange ganger i løpet av første leveåret, hver gang det kommer et utviklingssprang blir alt snudd på hodet!

Jeg hadde en gutt som tidvis samsov, og ofte ble lagt til å sove i armkroken fordi det tok 15 minutter i motsetning til to timers skrikeøkt (med gradvis forsvinnende kolikk) rundt 8 mnd.
Da han var 14 mnd flyttet vi til nytt hus og han fikk eget rom - etter det gikk det 1 1/2 år før han gikk med på å kose litt i senga mi igjen, han NEKTET plent å sove i dobbeltsenga selv om han var syk og selskapssyk! [:D]
Så ikke stress for mye helt i starten, la det gå seg til litt etterhvert - og begynn å vurdere å tenke på rutiner fra 3-12 mnd et sted, alt etter hvor krevende barnet/livet deres er. [:)]
 
Har det sånn her ennå.. En på 3 mnd som bare vil sove med puppen i munnen[:-][:-] Tro du meg, DET er slitsomt.. Stakkar min andre på 2 år som ikke får så mye oppmerksomhet hun trenger fordi han på 3 mnd må sove med pupp i munn og er han våken så skal han holdes heele tiden! [X(]
 
ORIGINAL: *BalleFlass*

av erfaring vil jeg bare si....NYT det!!!! (jeg gjorde ikke det) babyen er 4uker... de kan ikke bli bortskjemte enda og trenger masse nærhet og kos[:)]


Enig...Her sov mini i armene til han var 5-6 mnder..*SAVN*
 
Back
Topp